Hvert 4,4 sekund mistet ett barn eller én ungdom livet i 2021

Anslagsvis 5 millioner jenter og gutter mistet livet før deres femårsdag, og ytterligere 2,1 millioner barn og ungdom mellom fem og 24 år mistet livet i 2021 – det vil si ett barn eller én ungdom hvert 4,4 sekund, ifølge de siste anslagene utgitt av FNs organisasjonsgruppe for estimering av barnedødelighet, United Nations Inter-Agency Group for Child Mortality Estimation (UN IGME). Dette melder Verdens helseorganisasjon (WHO) i en pressemelding.

I en egen rapport, fant gruppen at 1,9 millioner babyer var dødfødte i samme periode. Mange av disse tragiske dødsfallene kunne vært forhindret med rettferdig tilgang til kvalitetshelsehjelp for mødre, nyfødte, barn og ungdom.

Denne gruppen ledes av FNs barnefond (UNICEF), og har WHO, Verdensbankgruppen og befolkningsseksjonen under FNs avdeling for økonomiske og sosiale spørsmål (UN DESA) som medlemmer.

— Hver dag står altfor mange foreldre overfor traumet ved å miste barna sine, noen ganger til og med før babyens første pust, sa Vidhya Ganesh, UNICEFs direktør for avdelingen for dataanalyse, planlegging og overvåking. En slik utbredt tragedie, som faktisk kan forebygges, bør aldri aksepteres som uunngåelig, understreket hun. Fremgang er mulig – med sterkere politisk vilje og målrettet investering i rettferdig tilgang til primærhelsetjeneste for hver kvinne og barn, la hun til.

Noe fremgang

Rapportene viser til dels positive utfall, med lavere risiko for død i alle aldre globalt siden 2000. Den globale dødeligheten under fem år falt med 50 prosent siden begynnelsen av århundret, mens dødeligheten blant eldre barn og unge falt med 36 prosent. Dødfødselsraten gikk ned med 35 prosent.

Dette er fordi investeringer i primærhelsesystemene har blitt trappet opp, til fordel for kvinner, barn og unge.

Redusert gevinst siden 2010

Fremgang har imidlertid redusert betydelig siden 2010. Det ser ut som 54 land ikke vil nå delmålet til FNs bærekraftsmål 3 om å få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år innen 2030.

Uten hastetiltak for å forbedre helsetjenester, advarer FN-organisasjonene, vil nesten 59 millioner barn og unge dø før 2030, og nesten 16 millioner babyer vil bli dødfødte.

— Det er grovt urettferdig at et barns sjanse for å overleve kommer an på hvor de er født, og at det finnes såpass store ulikheter i deres tilgang til livreddende helsetjenester, sa Dr. Anshu Banerjee, direktør for WHOs avdeling for mødre-, nyfødte-, barn- og ungdomshelse og aldring i WHO. Barn overalt trenger sterke primærhelsesystemer som dekker deres og familienes behov, slik at – uansett hvor de er født – de har den beste starten og det beste håpet for fremtiden, understreket han.

Fødested avgjør altfor mye

Jenter og gutter fortsetter å ha vilt forskjellige sjanser for å overleve basert på hvor de er født. Afrika sør for Sahara og Sør-Asia bærer den tyngste byrden, viser rapportene. Selv om Afrika sør for Sahara bare hadde 29 prosent av globale fødsler, sto denne delen av verden for 56 prosent av alle dødsfall for barn under fem år i 2021. 26 prosent av alle barn under fem år som mistet livet bodde i Sør-Asia. Barn født i Afrika sør for Sahara er utsatt for den høyeste risikoen for barnedødelighet i verden – 15 ganger høyere enn risikoen for barn i Europa og Nord-Amerika.

Mammaer i disse to delene av verden må også tåle en høy sannsynlighet for det smertefulle tapet av babyer til dødfødsler. 77 prosent av alle dødfødsler i 2021 skjedde i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Nesten halvparten av alle babyer som var dødfødte bodde i Afrika sør for Sahara. Risikoen for at en kvinne får en dødfødt baby i Afrika sør for Sahara er syv ganger mer sannsynlig enn i Europa og Nord-Amerika.

— Bak disse grusomme tallene finner man millioner av barn og familier som nektes sine grunnleggende rettigheter til helse, sa Juan Pablo Uribe, direktør for helse, ernæring og befolkning ved Verdensbanken og direktør for Den globale finansieringsfasiliteten (GFF), som ble opprettet i 2015 av Norge sammen med Bill & Melinda Gates Foundation, Canada, FN og Verdensbanken. Vi trenger politisk vilje og lederskap for vedvarende finansiering av primærhelsetjenester, som er én av de beste investeringene land og utviklingssamarbeidspartnere kan gjøre, understreket han.

Kvalitetshelsetjenester for mødre og barn: Den beste investeringen

Tilgang til og tilgjengelighet av helsetjenester av høy kvalitet fortsetter å være et spørsmål om liv eller død for barn rundt om i verden.

De fleste barnedødsfall skjer i løpet av de første fem årene, hvorav halvparten skjer den aller første måneden i en jentes eller gutts liv. For de yngste babyene er for tidlig fødsel og komplikasjoner ved fødselen de største dødsårsakene.

Mer enn 40 prosent av babyer mister livet under fødselen. De fleste av disse dødsfallene kan forebygges når kvinner har tilgang til kvalitetsomsorg gjennom svangerskapet og fødselen. For barn som overlever de første 28 dagene, utgjør infeksjonssykdommer – som lungebetennelse, diaré og malaria – den største trusselen.

Mens covid-19 ikke har økt barnedødeligheten direkte – med barn som står overfor en lavere sannsynlighet for å dø av sykdommen enn voksne – kan pandemien ha økt fremtidig risiko for deres overlevelse.

Koronapandemien: Helsetilbakefall i dag, men også i morgen

Rapportene fremhever spesielt bekymringer rundt forstyrrelser av vaksinasjonskampanjer, ernæringstjenester og tilgang til primærhelsetjenester, som kan sette barns helse og velvære i fare i mange år fremover.

I tillegg har pandemien ført til det største tilbakefallet i vaksinasjoner på tre tiår, og satt de mest sårbare nyfødte og barn i større risiko for å dø av forebyggbare sykdommer.

Rapportene viser også datahull, som kan kritisk true virkningen av retningslinjer og programmer utformet for å forbedre barns overlevelse og velvære.

— De nye anslagene fremhever en bemerkelsesverdig fremgang siden 2000 globale i å redusere dødeligheten blant barn under fem år, sa John Wilmoth, direktør for UN DESAs befolkningsseksjon. Til tross for denne suksessen er mer arbeid nødvendig for å ta tak i vedvarende store forskjeller i barns overlevelse – på tvers av land og regioner, spesielt i Afrika sør for Sahara, advarte han. Kun ved å forbedre tilgangen til kvalitetshelsetjenester – spesielt rundt fødsler – vil vi være i stand til å minske disse ulikhetene og stoppe forebyggbare dødsfall blant nyfødte og barn over hele verden, oppfordret Wilmoth.