FN-sambandet har gått gjennom statsbudsjettet for å finne ut hvor høyt partiene prioriterer FN i kroner og øre. De mest effektive og ubyråkratiske bistandspostene er kjernestøttepostene. Kjernestøtte som finansieringsform gir mulighet for en forutsigbar og stabil virksomhet, og en raskere og mer effektiv humanitær respons. Prioriteringen av kjernestøtten blir behandlet demokratisk globalt i stedet for at noen utvalgte land bestemmer hvilke tiltak folk i fattigere land skal få.

FN-sambandet har regnet inn i summen utelukkende kjernestøttebidrag og bidrag som er øremerket konkret til FN.

Verden er i krise. Vi trenger politiske partier som forstår alvoret og prioriterer FN. Jeg er glad for at mange partier gjør akkurat det, sier Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.

Rangeringen av partiene

Regjeringens forslag er lavere enn statsbudsjettet for 2023. Nesten alle poster får samme kronebeløp og siden nesten alt koster mer betyr det i praksis et kutt. Nå behandler Stortinget regjeringens forslag og partiene foreslår endringer i forhold til regjeringens forslag. Regjeringen foreslo 4 396 millioner kroner til FN-poster.

Her er listen over partiene som prioriterer økonomisk støtte til FN høyest:

  1. Rødt: 3 476 millioner kroner mer til FN-systemet enn Ap/Sp-regjeringens forslag
  2. Kristelig Folkeparti: 3 170 millioner kroner mer
  3. Venstre: 430 millioner kroner mer
  4. Miljøpartiet de Grønne: 385 millioner kroner mer
  5. Høyre: 230 millioner kroner mer
  6. SV: 185 millioner kroner mer
  7. FrP: -1 392 millioner kroner mer

Etter forhandlingene med SV ble det ingen endringer. Regjeringen foreslo større kutt på toppen av inflasjonskutt med –30 millioner kroner på posten FN og globale utfordringer og –25 millioner kroner på posten FNs aidsprogram (UNAIDS) som ikke ble endret etter forhandlingene med SV.

— Det er bra at SV sørget for økt støtte til UNRWA i forhandlingene, men vi er selvsagt skuffet over at regjeringen og SV ikke prioriterer FN høyere dette året. Regjeringen kutter posten «FN og globale utfordringer» og støtten til FNs aidsprogram med til sammen 55 millioner kroner. Andre FN-poster får ingen økning. Siden alt er blitt dyrere betyr det et effektivt kutt for alle andre FN-poster, sier Bu.

Forklaring til tabellen: Rs forslag er regjeringens forslag. De andre partiene på Stortinget foreslår endringer av dette forslaget. * SV foreslo 150 millioner kroner øremerket til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ** R foreslo 1500 millioner kroner til FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), 10 millioner kroner i kjernestøtte til UNRWA, og 120 millioner kroner til FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) for global gjeldsslettemekanisme.

Konkret støtte til FN fra alle partier

I arbeidet med statsbudsjettet har alle partiene gått sammen for å støtte opp under FN.

Komiteen (alle partiene i utenriks- og forsvarskomiteen) støtter FN generalsekretærs reformarbeid som skal bidra til å styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter, og til å gjøre FNs landteam bedre i stand til å bistå vertslandene på en samstemt og integrert måte i deres oppfølging av bærekraftsmålene. Komiteen ønsker et sterkt FN.

— Stortinget har gitt regjeringen marsj-ordre for et sterkt FN. Vi i FN-sambandet håper derfor på en høyere prioritering av FN til statsbudsjettet for 2025, sier Bu.

Komiteen skriver tydelig om hvor viktig det er å gi kjernestøtte som FN-sambandet er fornøyde med. Komiteen skrev om kjernestøtte i kapitlene for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF).

Det er viktig å få flere norske borgere inn i stillinger i internasjonale organisasjoner som FN. Alle partiene i komiteen, utenom FrP, støtter dette.

Catharina Bu
Generalsekretær i FN-sambandet, Catharina Bu. Foto: Magent fotobyrå