Av Ellen Sporstøl, Gunhild Ørstavik
Publisert: 18. januar 2021
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De endelige tallene for 2020 er ikke klare enda, men i de første månedene etter pandemien brøt ut, hadde 1 av 5 arbeidere i verden ikke en bestemt arbeidsplass å gå til. De jobber fra hjemmet sitt eller andre steder de har tilgang til, som ikke er samme sted som arbeidsgiveren jobber .
Mangler gode rettigheter
90% av de hjemmearbeidende i lav- og mellominntekts-land, jobber uformelt. Det vil si at de er uten en vanlig arbeidskontrakt, ofte uten sosiale sikkerhetsnett, og at de sjelden er organisert eller beskyttet av arbeidstakerrettigheter. I mange tilfeller er hjemmearbeidere definert som selvstendige kontraktører og rettighetene omfatter ikke dem.
I Norge vil de som kan kategoriseres som arbeidstakere (I arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 § 1-8 defineres arbeidstaker som «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste»), beskyttes av forskriften «Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem».
Bedre rettigheter etter koronaen?
ILO håper at koronapandemien vil rette fokus mot disse arbeiderne i større grad enn før, og bidra til å løfte hjemmearbeidernes rettigheter.
– Hjemmearbeid vil sannsynligvis spille en viktig rolle framover. Derfor må myndighetene i samarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, jobbe for at alle hjemmearbeidere synliggjøres og tas inn i et anstendig arbeidsliv. Det gjelder uavhengig av om de vever i Indonesia, lager sheasmør i Ghana, tagger bilder i Egypt, syr munnbind i Uruguay eller jobber digitalt i Frankrike, skriver ILO ifølge NTB.
Her kan du se hvilke land som har ratifisert ILO konvensjon 177 om hjemmearbeid, Norge har så langt ikke blant de som har ratifisert konvensjonen.