ILO: Inflasjon stiger, og lønninger faller – mer fattigdom og uro i sikte

Økende inflasjon har forårsaket en slående nedgang i månedslønninger i mange land. Dette er funnet i en ny rapport laget av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Den ferske rapporten The Global Wage Report 2022-2023: The Impact of Inflation and COVID-19, som ser på lønn og kjøpekraft, fremhever et presserende behov for velutformede politiske tiltak for å forhindre mer fattigdom, ulikhet og sosial uro.

Første gang dette århundret

Rapporten anslår at globale månedslønninger falt – i reelle tall – til minus 0,9 prosent i første halvdel av 2022, står det i pressemeldingen. Det er første gang dette århundret at den globale lønnsveksten har vært negativ.

— Inntektsulikhet og fattigdom vil øke dersom kjøpekraften til de som er lavest betalt ikke opprettholdes, sa ILOs generaldirektør, Gilbert F. Houngbo. Og ikke nok med det: en sårt trengt forbedring etter koronapandemien settes i fare, understreket han. Dette kan gi næring til mer sosial uro over hele verden og undergrave målet om å oppnå velstand og fred for alle, advarte ILO-sjefen.

Flere globale kriser samtidig, mindre lønn for mange

Dette påfallende fallet i månedlige lønninger, som man ser i mange land, er forårsaket av den alvorlige inflasjonskrisen kombinert med en global nedgang i økonomisk vekst – delvis drevet av krigen i Ukraina og den globale energikrisen.

— De mange globale krisene vi står overfor har ført til en nedgang i lønninger, sa Houngbo. Dette har ført til en svært alvorlig situasjon for titalls millioner arbeidere, samtidig som de står overfor økende usikkerhet, understreket han.

Dette reduserer kjøpekraften til «middelklassen» og rammer lavinntektshusholdninger spesielt hardt.

Støtte trengs for de med lavest lønn

Levekostnadskrisen kommer på toppen av betydelige lønnstap for arbeidere og deres familier under covid-19-krisen, som hadde størst innvirkning på lavinntektsgrupper i mange land.

Inflasjonen biter seg også fast i kjøpekraften til de med minstelønn, viser rapporten.

Dette er fordi minstelønnsfamilier bruker mesteparten av sin inntekt på essensielle varer og tjenester, som generelt opplever større prisøkninger enn ikke-essensielle varer.

Anslag viser at, til tross for nominelle justeringer, visker den stigende prisveksten raskt ut den reelle verdien av minstelønninger i mange land som det finnes data for.

ILO har understreket det presserende behovet for velutformede politiske tiltak for å hjelpe de som får timelønn (og ikke fastlønn), og deres familier, med å opprettholde sin kjøpekraft og levestandard.

Dette er kritisk for å forhindre en forverring av fattigdom, ulikhet og sosial uro.

— Vi må legge spesiell vekt på arbeidere i den midtre og nedre sjikt av lønnsskalaen, sa Rosalia Vazquez-Alvarez, en av rapportens forfattere.

Å kjempe mot forverringen av lønninger kan bidra til å opprettholde økonomisk vekst, som igjen kan hjelpe med å gjenopprette sysselsettingsnivåene som vi hadde før pandemien, understreket hun.

Dette kan være en effektiv måte å minske sannsynligheten for eller dybden av resesjoner i alle land og regioner, oppfordret Vazquez-Alvarez.

Sosial dialog og løsninger

Et effektivt verktøy kan være tilstrekkelig justering av minstelønnssatser, mener ILO, gitt at 90 prosent av ILOs 187 medlemsland har minimumslønnspolitikk på plass.

Kollektive forhandlinger og sterkt trepartssamarbeid – det vil si samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerrepresentanter – kan også bidra til å oppnå tilstrekkelige lønnsjusteringer under en krise.

Andre anbefalinger inkluderer tiltak rettet mot spesifikke grupper, for eksempel å gi kuponger til lavinntektshusholdninger, slik at de kan kjøpe essensielle varer, eller kutte momsen på basisvarene. Dette vil minske byrden inflasjonen påfører husholdninger, samtidig som det bidrar til å få ned inflasjonen, generelt sett.

Inflasjonseffekter rundt om i verden

Rapporten, som inkluderer regionale og landdata på reallønnsvekst (som betyr lønnsvekst minus prisvekst), viser at, i første halvdel av 2022, inflasjonen steg forholdsmessig raskere i høyinntektsland enn i lav- og mellominntektsland.

Blant G20-land med sterk økonomi anslås reallønningene å ha falt til minus 2,2 prosent i første halvdel av året.

Reallønninger i voksende G20-økonomier økte med 0,8 prosent, som er 2,6 prosent mindre enn i 2019, året før covid-19-krisen.

• I Nord-Amerika (Canada og USA i dette tilfellet) falt den gjennomsnittlige reallønnsveksten til null i 2021 og falt til minus 3,2 prosent i første halvdel av 2022.
• I Latin-Amerika og Karibia falt reallønnsveksten til minus 1,4 prosent i 2021 og minus 1,7 prosent i første halvdel av 2022.
• I EU, der ordninger for bevaring av jobber og lønnstilskudd i stor grad beskyttet sysselsettingen og lønnsnivået under pandemien, økte reallønnsveksten til 1,3 prosent i 2021 og falt til minus 2,4 prosent i første halvdel av 2022.
• I Øst-Europa avtok reallønnsveksten til 4,0 prosent i 2020 og 3,3 prosent i 2021, og falt til minus 3,3 prosent i første halvår 2022.
• I Asia og Stillehavet økte reallønnsveksten til 3,5 prosent i 2021 og avtok i første halvår 2022 til 1,3 prosent. Når Kina ekskluderes fra beregningene – tatt i betraktning den store vekten landet har i regionen – økte reallønnsveksten mye mindre, med 0,3 i 2021 og 0,7 prosent i første halvår 2022.
• I Sentral- og Vest-Asia vokste reallønnsveksten kraftig med 12,4 prosent i 2021, men avtok til 2,5 prosent i første halvdel av 2022.
• I Afrika tyder bevis på et fall i reallønnsveksten til minus 1,4 prosent i 2021 og en nedgang til minus 0,5 prosent i første halvdel av 2022.
• I Midtøsten er lønnsutviklingen provisorisk, men anslag peker mot lav lønnsvekst på 0,5 prosent i 2021 og 1,2 prosent i 2022.