ILO: «Polykriser» har forverret det globale sysselsettingsskillet

Ifølge en ny ILO-rapport påvirker gjensidig forsterkende kriser – «polykriser» – og økende gjeldsnivåer uforholdsmessig land i det globale sør, og forverrer det globale sysselsettingsskillet mellom høyinntektsland og lavinntektsland. Disse krisene utvider også eksisterende ulikheter forverret av covid-19-pandemien.

Mens den globale arbeidsledigheten i 2023 forventes å falle til under nivået sett før pandemien – til 191 millioner, tilsvarende en global arbeidsledighet på 5,3 prosent – viser anslag at lavinntektsland ligger langt bak i utvinningsprosessen. Dette melder Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i en pressemelding om organisasjonens nye arbeidslivsmonitorrapport «ILO Monitor».

— Investering i mennesker gjennom jobber og sosial beskyttelse vil bidra til å redusere gapet mellom rike og fattige land, og rike og fattige mennesker, oppfordret Gilbert F. Houngbo, ILOs generaldirektør.

Vanskelig å komme seg etter covid-19

ILO anslår at lavinntektsland i Afrika og Midtøsten neppe vil komme seg til pre-pandemiske arbeidsledighetsnivåer i år. For Nord-Afrika er arbeidsledigheten i 2023 anslått til å være 11,2 prosent (den var på 10,9 prosent i 2019); i Afrika sør for Sahara, vil det ligge på 6,3 prosent (den var på 5,7 prosent i 2019); og i Midtøsten vil arbeidsledighetsnivået ligge på rundt 9,3 prosent i 2023 (den var på 8,7 prosent i 2019).

Andre regioner har klart å redusere arbeidsledighet betydelig, til under nivåene før krisen, med 6,7 prosent i Latin-Amerika og Karibia (den var på 8,0 prosent i 2019), 6,3 prosent i Nord-, Sør- og Vest-Europa (den var på 7,0 prosent i 2019), og på 7,8 prosent i Sentral- og Vest-Asia (det var på 9,2 prosent i 2019).n

Økende sysselsettingsskille

Utover arbeidsledighetstallene, viser en ny ILO-indikator utviklet til «jobbgapet». Dette er et mer omfattende mål på den udekkede sysselsettingsetterspørselen, spesielt i land i det globale sør. Denne indikatoren fanger opp alle de som ønsker å jobbe, men ikke har en jobb.

Jobbgapsvariasjonen peker mot et globalt sysselsettingsskille. Lavinntektsland har det største jobbgapet – med hele 21,5 prosent – mens jobbgapsandelen i mellominntektsland ligger på litt over 11 prosent. Høyinntektsland registrerer de laveste tallene, med 8,2 prosent. Lavinntektsland utgjør den eneste landinntektsgruppen som har sett en langsiktig økning i sitt jobbgap – fra 19,1 prosent i 2005 til 21,5 prosent i 2023, ifølge rapporten.

Økende gjeldsnivåer begrenser politiske tiltak

For land i sør gir økende gjeldsnivåer enorme utfordringer, noe som minsker mulighetene for effektive politiske responser betraktelig. Økonomiske og skattemessige begrensninger hindrer disse landenes respons på komplekse trusler, som konflikt, naturkatastrofer og økonomiske kriser som har en tendens til å forsterke seg selv (en polykrise), og forverrer arbeidsgapet.

Ifølge rapporten står lavinntektsutviklingsland som er i gjeldsnød overfor et mye høyere jobbgap, som vil nå 25,7 prosent i 2023 – sammenlignet med 11 prosent i land i sør med lav gjeldsnøds-risiko.

Utvid sosial beskyttelse for å oppnå sosial rettferdighet

Rapporten fremhever også betydelige hull i sosiale beskyttelsespolititikk i mange lang, og gir nye bevis på at økte investeringer vil gi store økonomiske, sosiale og sysselsettingsfordeler. Dette vil også begrense den globale arbeidsfordelingen.

Rapporten ser på grunnleggende pensjonssystemer, spesielt i lav-middelinntektsland og lavinntektsland, der henholdsvis bare 38,6 prosent og 23,2 prosent av eldre kvinner og menn har tilgang til en pensjon, sammenlignet med 77,5 prosent av alle kvinner og menn globalt.

ILO-rapporten viser at innføring av universelle pensjoner i land i sør vil øke deres BNP per innbygger med 14,8 prosent innen 10 år, og også redusere ekstrem fattigdom (andelen av mennesker som lever for mindre enn 2,15 dollar, eller 24 kroner per dag) med 6 prosentpoeng. Dette er en drastisk reduksjon fra dagens sats på 15,5 prosent.

For land som sliter økonomisk er finansiering av sosial beskyttelse utfordrende, men ikke uoppnåelig, ifølge rapporten. For mange land vil den årlige kostnaden ved å sikre pensjon på nivå med nasjonale fattigdomsgrenser tilsvare 1,6 prosent av BNP.

Koordinert økonomisk støtte trengs

Analysen gir et sterkt argument for global økonomisk støtte til jobbskaping og sosial beskyttelse i en tid med mange kriser og sjokk, for å sikre at utvinning og gjenoppbygging ikke vil etterlate noen og støtte langsiktig strukturell transformasjon. Rapporten understreker den kritiske betydningen av å skape finanspolitisk rom for sosiale investeringer i lavinntektsland. Dette må vurderes med hast som en del av den nåværende globale diskusjonen om reformen av den internasjonale finansarkitekturen.

— Funnene i denne rapporten er en sterk påminnelse om økende globale ulikheter. Å investere i mennesker gjennom jobber og sosial beskyttelse vil bidra til å redusere gapet mellom fattig og rik, la ILO-sjefen til.