Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) er det mer trolig at generativ kunstig intelligens (KI) – eller KI som skaper et vidt spekter av data som tekst, dataprogrammer, bilder, 3D-modeller, video eller lyd – vil bidra til arbeidslivet, ved å automatisere noen arbeidsoppgaver, enn å overta jobbene helt. Dette viser en ny rapport.

Studien, Generative AI and Jobs: A global analysis of potential effects on job quantity and quality, antyder at de fleste jobbene og og næringene bare delvis er utsatt for automatisering. Det er mer sannsynlig at jobber og næringer vil bli assistert av den siste bølgen a generativ AI, som verktøyet ChatGPT, ifølge ILOs pressemelding.

Dette betyr at jobbødeleggelse ikke er den største effekten av denne ny-teknologien, men KI kan endre jobbkvalitet, særlig når det gjelder arbeidsintensitet og autonomi.

Kontorarbeid mest utsatt

Rapporten viser at kontorarbeid er kategorien med størst teknologisk eksponering, og nesten én fjerdedel av oppgavene som blir sett på som svært utsatt og mer enn halvparten av oppgavene med middels eksponering er denne type jobb. I andre yrkesgrupper – inkludert ledere, fagfolk og teknikere – ble kun en liten andel av oppgavene funnet å være svært utsatt, mens omtrent én fjerdedel hadde middels eksponeringsnivå.

Forskjeller mellom land

Den globale studien, viser bemerkelsesverdige forskjeller i effektene på land som i dag er på ulike utviklingsnivåer – knyttet til nåværende økonomiske strukturer og eksisterende teknologiske gap. 5,5 prosent av den totale sysselsettingen i høyinntektsland kan muligens være utsatt for automatisering på grunn av teknologi, mens risikoen for automatisering i lavinntektsland kun gjelder for rundt 0,4 prosent av alle jobber. Samtidig er potensialet for positive bidrag fra KI nesten likt på tvers av land, noe som antyder at – med riktig politikk på plass – denne nye bølgen av teknologisk transformasjon kan tilby viktige fordeler for land i det globale sør.

Også forskjeller mellom kvinner og menn

De mulige effektene av generativ KI vil sannsynligvis variere betydelig mellom menn og kvinner, ifølge studien. Mer enn en dobbelt så stor andel av kvinners sysselsetting kan påvirkes av automatisering, fordi kvinner er overrepresentert i kontorarbeid – særlig i høy- og mellominntektsland. Siden jobber med mange administrative oppgaver tradisjonelt har vært en viktig kilde for kvinner i arbeidsmarkedet, ettersom landene utvikler seg økonomisk, kan et resultat av generativ KI være at visse av disse jobbene aldri blir utbredt i land med lavere inntekt.

Retningslinjer trengs

De sosioøkonomiske virkningene av generativ KI vil, i stor grad, avhenge av hvordan spredningen av KI-verktøy håndteres. Rapporten argumenterer for å utforme retningslinjer som støtter en ryddig, rettferdig og rådgivende teknologiovergang. Arbeidernes stemme, kompetansehevning og tilstrekkelig sosial beskyttelse vil være nødvendig for denne digitale overgangen. Ellers er det en risiko for at bare noen få, godt forberedte land og markedsaktører vil kunne dra nytte av den nye teknologien.

— Resultatene av den teknologiske overgangen er ikke forhåndsbestemt, bemerker forfatterne. Det er først og fremst mennesker som står bak beslutningen om å innlemme slike teknologier, og det er mennesker som må lede overgangsprosessen, understreker de.

Lær mer

Her kan du lære mer om arbeidslivet.

Her kan du lære mer om Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).