ILO spår at den globale arbeidsledigheten faller i år

De oppdaterte prognosene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) viser at arbeidsledighet – globalt – vil falle noe i 2024, selv om arbeidsmarkedsulikheter vedvarer og kvinner i lavinntektsland er særlig berørt. Dette melder FN-organisasjonen i en pressemelding.

Den oppdaterte World Employment and Social Outlook mai 2024-rapporten spår at den globale arbeidsledigheten vil ligge på 4,9 prosent i år, ned fra 5,0 prosent i 2023. Tallet er en nedjustering av ILOs tidligere prognose på 5,2 prosent for i år. Denne minskede trenden i arbeidsledighet forventes imidlertid å flate ut i 2025 – med en global arbeidsledighet på 4,9 prosent.

Manglende arbeidsmuligheter fortsetter

Til tross for de positive utsiktene understreker rapporten en vedvarende mangel på arbeidsmuligheter i mange land og samfunn. ILO anslår at «jobbgapet» – som måler de uten jobb, men som ønsker å jobbe – vil være på 402 millioner kvinner og menn i 2024. Dette inkluderer 183 millioner mennesker som man ser på som arbeidsledige.

Norge har for tiden en nokså lav arbeidsledighet. I mars i år anslo NAV at ca. 2 prosent av arbeidsstyrken, eller 61 000, var arbeidsledige.

— Dagens rapport avdekker kritiske arbeidsmarkedsutfordringer som vi fortsatt må ta tak i, sa ILO-sjefen, Gilbert F. Houngbo. Til tross for vår innsats mot å minske globale ulikheter, er arbeidsmarkedet fortsatt skjevt, særlig for kvinner, sa Houngbo. For å oppnå en bærekraftig utvinning som alle kan dra nytte av, må vi trappe opp innsatsen for en inkluderende politikk som tar hensyn til alle arbeidstakeres behov. Vi må sette inkludering og sosial rettferdighet i sentrum for politikken og institusjonene våre. Hvis vi ikke gjør det, vil vi ikke nå målet vårt om å sikre en sterk og inkluderende utvikling, understreket han.

Kvinner hardest rammet overalt

Rapporten viser at kvinner, særlig i lavinntektsland, er uforholdsmessig hardt rammet av mangelen på muligheter. Jobbgapet for kvinner i lavinntektsland er på hele 22,8 prosent, mens den er på 15,3 prosent for menn. Dette står i kontrast til høyinntektsland, der andelen er 9,7 prosent for kvinner og 7,3 prosent for menn.

Dette er også bare «toppen av isberget». I dag står langt flere kvinner enn menn helt utenfor arbeidslivet. Rapporten finner at familieansvar – som som regel faller mest på kvinner i alle verdens land – er en enorm flaskehals og kan forklare mye av forskjellen mellom kjønnene. Globalt sett er mindre enn halvparten – 45,6 prosent – av alle kvinner i arbeidsfør alder i jobbmarkedet, sammenlignet med 69,2 prosent av menn.

Selv når kvinner har jobber, tjener de ofte langt mindre enn menn. Dette skjer absolutt overalt. Mens kvinner i rikere land tjener rundt 7,3 kroner mens menn tjener 10, får kvinner i lavinntekts land rundt 4,4 kroner. 2023-rapporten til SSB viser at Norge hadde et lønnsgap på 12,8 prosent i 2021.

I «sneglefart» fremover

Til tross for at 2030-agendaen for bærekraftig utvikling ble vedtatt i 2015, har fremgangen i innsatsen med å redusere fattigdom og uformelt arbeid, generelt sett, gått saktere enn i det foregående tiåret. Uformelt arbeid er alle de yrkene og produksjonsformene som utøves av personer eller ansatte som mottar en inntekt i arbeidsforhold utenfor et regulert juridisk rammeverk, eller «svart arbeid.

Antallet arbeidstakere i uformelle arbeidsforhold har økt fra rundt 1,7 milliarder i 2005 til 2,0 milliarder i 2024. Rapporten understreker at det haster med å få på plass en «helhetlig tilnærming» for å redusere fattigdom og ulikhet, hvis vi skal nå bærekraftsmålene.

Lær mer

Her kan du lese rapporten

Her kan du lese ILOs første prognose for året

Her kan du lese mer om Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

Her kan du lese mer om arbeidsliv