Av Iselin Danbolt
Publisert: 01. mars 2023
Til tross for seks måneders våpenhvile i fjor, vedvarer utbredte lidelser i Jemen – hovedsakelig på grunn av den forverrede økonomien og et sammenbrudd av grunnleggende tjenester.
— Våpenhvilen leverte ekte utbytte til mennesker etter år med død, fordrivelse, ødeleggelse, sult og lidelse, sa FNs generalsekretær António Guterres, under FNs giverkonferanse for den humanitære situasjonen, arrangert i samarbeid med Sverige og Sveits. Konferansen fant sted i Genève 27. januar.
FN ba om 4,3 milliarder dollar i støtte, og under konferansen ble rundt en fjerdedel lovet – over én milliard dollar – fra over 30 land. Utenriksminister Anniken Huitfeldt annonserte at de ville øke støtten til 250 millioner kroner for å bidra til den humanitære innsatsen. Disse pengene vil gå til FN, Flyktninghjelpen, Røde Kors, Redd Barna og andre organisasjoner som arbeider i landet.
— Befolkningen i Jemen lider under konsekvensene av konflikten, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Enorme behov
Behovene er enorme. I en befolkning på over 30 millioner, anslår FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) at 21,6 millioner mennesker – eller to tredjedeler av befolkningen – vil være trenge humanitær bistand i 2023. Mange kvinner, menn og barn har ikke tilgang til helsetjenester og andre offentlige tjenester, og mer enn 80 prosent av befolkningen mangler tilgang på mat, rent drikkevann og helsetjenester.
Finansiering og engasjement trengs
— Det internasjonale samfunnet har både makten og midlene til å få slutt på denne krisen, sa FN-sjefen. Og det begynner med å finansiere appellen vår fullt ut og forplikte seg til å utbetale midler raskt, understreket han.
I nesten åtte år har Jemens befolkning båret støyten av kampene mellom regjeringsstyrker, støttet av Saudi-Arabia, og Houthi-opprørere. Alvorlig tørke og flom truer også menneskers liv, sikkerhet og velvære.
Selv om lokalsamfunn er overbelastet, er Jemen også vertskap for rundt 100 000 flyktninger og asylsøkere fra andre krigsherjede land, hovedsakelig Somalia og Etiopia.
«Skjøre» gevinster i fare
I fjor sikret humanitære organisasjoner og aktører 2,2 milliarder dollar i finansiering. Dette betydde at de kunne gi ut mat og vann, samt sikre husly, utdanning og annen livreddende hjelp til nesten 11 millioner mennesker hver måned.
Guterres sa at operasjonene deres, sammen med våpenhvilen og andre faktorer, betydde at to millioner færre jemenitter led akutt sult, mens antallet mennesker under hungersnød falt fra over 150 000 til praktisk talt null.
— Men disse gevinstene forblir skjøre, advarte han. Hvis støtten tørker ut nå, vil hjelpeorganisasjoner bli tvunget til å trappe ned eller stanse programmering – til forferdelige menneskelige kostnader, understreket han.
Hjelpearbeidere under ild
Utover finansiering, trenger humanitære organisasjoner or deres arbeidere også trygg tilgang til alle sivile i nød, sa Guterres, og forklarte at hindringer for bistand inkluderte byråkratiske hindringer, forstyrrelser og bevegelsesrestriksjoner – spesielt i Houthi-kontrollerte områder.
— Enda verre, hjelpearbeidere selv blir stadig mer utsatt for angrep, la han til.
— Jeg oppfordrer alle parter i konflikten til å legge til rette for sikker, rask og uhindret passasje av humanitær nødhjelp til alle sivile i nød, i tråd med forpliktelser under internasjonal humanitær lov, sa FN-sjefen.
Fred fortsatt avgjørende
— Norge støtter den FN-ledede fredsprosessen og ber om at alle partene i konflikten respekterer humanitærretten og menneskerettighetene i Jemen, oppfordret utenriksministeren.
FNs nødhjelpskoordinator, Martin Griffiths, bemerket at verden atter en gang kom sammen for å demonstrere sin forpliktelse til å hjelpe Jemen med å komme ut av krisen.
— Det betyr å fortsette, og faktisk fordoble, innsatsen for å finne en vei til fred, sa han. Det betyr å finansiere bistandsoperasjonen slik at livreddende programmer kan fortsette å holde det verste i sjakk. Og det betyr å støtte hjelpeorganisasjoner mens de jobber for å levere et prinsipielt svar over hele landet, understreket han.
— Vår støtte til det jemenittiske folket er viktigere nå enn noen gang, sa Ignazio Cassis, leder av Utenriksdepartementet i Sveits. Det er vårt kollektive ansvar å opprettholde vår fulle støtte til fordel for jemenittiske kvinner, menn og barn. La oss gi dem utsiktene til en bedre fremtid, la han til.
Sveriges minister for internasjonalt utviklingssamarbeid og utenrikshandel, Johan Forssell, understreket sin regjerings forpliktelse til globalt humanitært engasjement.
— Vi kan ikke la livreddende operasjoner i Jemen stoppe opp. Jeg håper at det internasjonale samfunnet vil benytte anledningen til å vise fortsatt solidaritet med folket i Jemen nå når de trenger det mest, sa han.
Norge øker støtten fra i fjor
Under konferansen kunngjorde utenriksminister Huitfeldt at Norge vil øke støtten fra i fjor til 250 millioner kroner..
Den norske støtten bidrar blant annet til beskyttelse av sivile, helsetjenester og arbeid med å redusere farene ved miner.
Til sammen 31 regjeringer har nå lovet et beløp på litt over én milliard dollar til den humanitære innsatsen i Jemen. På toppen av bidragslisten finner man USA, EU, Tyskland, Storbritannia, Canada, Nederland, Sverige og Norge.
13 løfter, også Norges, skal også gå til FNs humanitære fond for Jemen. Fra norsk side skal støtte gjennom de humanitære organisasjonene som UD har strategiske samarbeidsavtaler med, inngå i totalbeløpet.
Lær mer
På vår konfliktside kan du finne alt du trenger å vite om konflikten i Jemen.