Kan man fjerne et land fra FNs sikkerhetsråd?

Sikkerhetsrådet har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare fred og sikkerhet. Vanligvis samler Rådet partene for å forsøke å løse konflikten gjennom forhandlinger. Hvis dette ikke lykkes, kan Sikkerhetsrådet vedta at FN skal gripe inn i konflikten – enten ved sanksjoner, eller ved bruk av militær makt.

Hva gjør man derimot hvis et land som sitter i Sikkerhetsrådet går til krig? Kan man fjerne dette landet fra Rådet?

Nei, mener mange. Å skyve et land ut av et globalt forum er ikke nødvendigvis det rette trinnet når vi har behov for mer diplomati. Dette ser også ut til å være tilnærmingen til FNs generalsekretær, António Guterres, ifølge hans talsmann.

Men det er også dem som mener det finnes muligheter for dette. Men med forbehold.

— Igjennom historien har FN tatt improviserte grep to ganger, for å endre eller begrense et medlemslands deltakelse – når organisasjonen ser slike skritt som nødvendig, mener Thomas D. Grant, stipendiat ved Lauterpacht senter for internasjonal rett, ved University of Cambridge.

I dag kan det kanskje se ut som flere Sikkerhetsrådsmedlemmer er villige til å gå i denne retningen, for å sikre fred og sikkerhet i Ukraina.

Hvordan fungerer Sikkerhetsrådet?

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. Ifølge FN-paktens artikkel 23 (1) er de fem veto-utøvende medlemmene av Sikkerhetsrådet Kina, Frankrike, Russland (tidligere Sovjetunionen), Storbritannia og USA. Dette betyr at de kan blokkere et forslag Rådet diskuterer, ved å stemme «nei».

På en annen side gir denne retten utrolig mye makt, i forhold til de andre ti medlemmene, som ikke har vetorett. De faste medlemmene fikk denne posisjonen da FN ble stiftet i 1945, fordi de var seierherrene etter andre verdenskrig.

Siden da har mye endret seg. Under den kalde krigen var Sikkerhetsrådet preget av maktkampen mellom øst og vest. Siden både USA og Sovjetunionen (dagens Russland) hadde vetorett, var Sikkerhetsrådet ofte lammet.

Mange mener det er på høy tid å gjøre om på reglene om vetorett i Sikkerhetsrådet.

Hva Rådet mener om Russlands handlinger

Krigen i Ukraina setter rollen til Rådet og vetoretten i søkelyset. I 2021/2022 har Norge sittet i Rådet og har uttalt seg meget sterkt mot Russlands handlinger i Ukraina.

Et historisk Rådsmøte under FNs generalforsamling om kampen mot straffefrihet i Ukraina ble holdt torsdag 22. september. Møtet kom midt i en uke med eskalerende aksjoner fra Moskva, inkludert en mobiliseringsordre for hundretusenvis av tropper og planlagte folkeavstemninger i russisk-okkuperte deler av Ukraina.

— At president Putin valgte denne uken, mens mesteparten av verden samles i FN, for å helle bensin på bålet han startet, viser hans fullstendige forakt og forakt for FN-pakten, FNs generalforsamling og dette Rådet, sa Antony Blinken, USAs utenriksminister.

Russlands utenriksminister Sergey Lavrov nektet å sitte i salen da landet hans møtte bred irettesettelse for krigen i Ukraina fra Norge, USA og andre. Lavrov kom kun for å holde sitt eget innlegg, der han avfeide den omfattende internasjonale fordømmelsen og igjen beskyldte Kiev for Moskvas invasjon. Flere foreslo at den øverste russiske diplomaten forlot rommet fordi han ikke ønsket å høre fordømmelsene.

— Russland valgte å starte denne krigen. Russland må nå velge å stoppe den, sa statsminister Gahr Støre i sitt innlegg. Ingen av forskjellene mellom Russland og Ukraina kan løses av det pågående militære angrepet, understreket statsministeren.

Dette er ikke første gang krigen i Ukraina har blitt diskutert i Sikkerhetsrådet. Rådsmedlemmer diskuterte tidligere temaet under det uformelle Arria-møtet 27. april om å «sikre ansvarlighet for grusomheter begått i Ukraina», organisert av Albania og Frankrike. Spørsmålet ble også tatt opp av flere rådsmedlemmer under den åpne debatten om styrking av ansvarlighet og rettferdighet for alvorlige brudd på folkeretten, holdt 2. juni under Albanias presidentskap i Sikkerhetsrådet.

Russland legger ned veto

Allerede i februar la Russland ned veto mot en resolusjon som ville ha krevd at Moskva umiddelbart skulle stoppe sitt angrep på Ukraina og trekke tilbake alle tropper – et grep flere rådsmedlemmer sa var beklagelig, men uunngåelig. Elleve av Rådets 15 medlemmer stemte for teksten, mens Kina, India og De forente arabiske emirater avsto fra å stemme.

I dag skal Sikkerhetsrådet stemme på en resolusjon som fordømmer folkeavstemningene i flere russisk-okkuperte regioner i Ukraina. Den har liten sjanse for å bli vedtatt, grunnet Moskvas vetomakt, men den kan da presenteres for generalforsamlingen.

— Bruk av veto bør være unntaket, men det begynner å bli regelen. Det haster og er nødvendig med reform, sa EU president Charles Michel under generalforsamlingen i september.

Sterke fordømmelser også i hoveddebatten

I hoveddebatten var krigen i Ukraina et viktig tema i de fleste av de 190 innleggene holdt av FNs medlemsland. Flere antydet at Russland burde fjernes fra sin viktige rolle i Rådet.

— Når et permanent medlem av Sikkerhetsrådet starter en uprovosert og uberettiget krig, en krig som er blitt fordømt av FNs hovedforsamling, så bør det etter min mening gå automatikk i at dette medlemmet suspenderes fra Sikkerhetsrådet, sa EU president Michel i sin tale til FNs generalforsamling.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj stilte et lenge ventet spørsmål til Generalforsamlingen: — Hvorfor har Russland fortsatt et veto-sete i FNs sikkerhetsråd?

Han mener at Russland bare kan stanses gjennom total isolasjon.

Neste skritt: Ingen manus

– Det er bare én måte å stanse alt dette på. En total isolasjon av Russland, som svar på alt de gjør. Dette landet kan ikke være et permanent medlem av Sikkerhetsrådet, med rett til å nedlegge veto, mener Zelenskyj.

Russlands permanente medlemskap i verdens mektigste internasjonale forum har vært en grunn til fortvilelse. Noen eksperter mener, derimot, at det finnes en måte å avsette Russlands diplomater, eller representanter i Sikkerhetsrådet, på.

To ganger tidligere har FN tatt skritt for å endre eller begrense et medlemslands deltakelse når organisasjonen synes det er nødvendig, sier Thomas D. Grant i sin veiledning om hvordan man kan utvise Russland fra Sikkerhetsrådet.

Han bruker en avstemning i generalforsamlingen i 1971 som ga Kinas FN-sete til regjeringen i Beijing, og effektivt fjernet Taiwan fra FN som eksempel. Tre år senere erklærte generalforsamlingen at Sør-Afrikas regjering ikke lenger hadde rett til å tale til forsamlingen eller avgi stemmer der.

Tilsvarende improvisasjon, tilpasset omstendighetene, kan fungere igjen, mener Grant.

Skrittene som ble tatt mot Kina og Sør-Afrika fulgte ikke noe manus gitt av FN-pakten. Generalforsamlingen måtte være kreativ i sin bruk av FNs legitimasjonsprosedyrer - de tilsynelatende mystiske prosedyrene som bestemmer hvem som representerer et gitt medlemsland.

Teksten til artikkel 23 (1) er fortsatt den samme, selv om Sovjetunionen nå har blitt til Russland. Fra desember 1991, selv om ingen grep muligheten, var, i prinsippet, to FN-medlemmer utenom Russland egnet til å fylle Sovjetunionens sete i Sikkerhetsrådet. Siden både Ukraina og Belarus hadde vært unionsrepublikker i Sovjetunionen - og begge var også opprinnelige, grunnleggende medlemsland i FN.

Belarus, har siden februar 2022 hjulpet Russland i aggresjonen mot Ukraina, og har dermed diskvalifisert seg selv.

Det etterlater Ukraina som det eneste opprinnelige FN medlemsland som har vært trofast mot organisasjonens prinsipper, og også var en del av Sovjetunionen. Ukraina kan derfor argumentere at de har et troverdig krav på Sovjetunionens sete, understreker Grant.

— Hvis et slikt land fører en folkemordpolitikk akkurat nå, og fører verden bare ett skritt unna en radioaktiv stråling-katastrofe, og samtidig truer med atomvåpenangrep, bør Russland utestenges fra alle internasjonale organisasjoner. Hvis det blir vanskelig, bør deltakelsen deres suspenderes, oppfordret Zenelskyj.

Hvordan gjøre godt på den påstanden? Det første trinnet, siden hvert Rådsmedlem skal være representert av en akkreditert person, ville være for Ukraina å gi fullmakt til en av sine diplomater for å fylle Sovjetunion-setet.

Grant mener at å avgjøre saken – det vil si å avgjøre en innvending mot legitimasjonen til en sikkerhetsrådsrepresentant – faller inn under prosedyrespørsmålsreglene. Disse avgjøres med et flertall på ni medlemmer i Rådet med 15 medlemmer.

I henhold til FN-paktens artikkel 27 (2) kan slike saker ikke nedlegges veto, og Russland ville være maktesløs.

I desember 1991 gikk Russland med på å respektere FN-pakten, også suvereniteten og den territorielle integriteten til sine naboer. Russland uttrykte den samme intensjonen i en rekke andre fora og instrumenter, inkludert i Alma Ata-protokollene og Budapest Memorandum.

Rådet vil bli bedt om å huske denne avtalen der Russland opprinnelig fylte Sovjetunion-setet, og være oppmerksom på landets brudd på denne avtalen, i deres krig mot Ukraina.

— Russland har, gjennom sin aggresjon mot Ukraina, brutt sitt løfte, og man kan dermed si at dens rolle i Sikkerhetsrådet har mistet sitt juridiske grunnlag, avslutter Grant.