Krigen mellom Iran, USA og Israel: Dette sier FN

I «Denne uka i FNs» første sak i år, for nøyaktig én måned siden, i pekte vi på at konflikten mellom USA, Israel og Iran er noe vi bør følge med på i 2026. Det tok dessverre ikke lang tid før bekymringen ble virkelighet.

Lørdag 28. februar gjennomførte USA og Israel omfattende angrep mot mål i Iran. Iran svarte med raketter og droner mot Israel og flere land i Gulfen.

Ifølge FN ble rundt 20 iranske byer rammet, og det er meldt om store sivile tap – blant annet skal minst 165 ha blitt drept ved en jenteskole i Minab. Dette melder Aftenposten.

Angrepene fortsatte på søndag og libanesiske sikkerhetskilder meldte natt til mandag om israelske luftangrep mot deler av hovedstaden Beirut, ifølge Aftenposten. Ifølge journalister og andre vitner hørte man eksplosjoner i både Irak, Bahrain, Jerusalem og Tel Aviv i Israel, Abu Dhabi og Dubai i De forente arabiske emirater og Doha i Qatar.

I år har Iran vært preget av internt opprør og brutal vold mot demonstranter, noe som har fått mindre oppmerksomhet i norske medier enn det fortjener.

Iran har også stått overfor andre, eksterne konflikter. Irans konflikt med USA og Israel over Irans atom- og missilprogram handler om at USA og Israel vil hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen. Det førte til at de begge bombet Iran i juni i fjor, klart i strid med folkeretten. Les mer om bakgrunnen for Irans konflikt med USA og Israel her.

Konflikten er også knyttet til Irans rolle i Midtøsten, der Iran har flere allierte som er i konflikt med Israel, og dermed også USA. De siste årene har Israel ført en hard kamp mot Hamas på Gazastripen og Hizbollah i Libanon, begge allierte av Iran, og begge sterkt svekket som følge av Israels maktbruk.

Det siste året har en rekke forhandlinger funnet sted mellom USA og Iran om atomvåpen. I oktober sa president Trump at det så «lyst ut» for en avtale. Men etter flere forhandlingsrunder i år, og bare to dager etter den mest «intense runden» ble avsluttet i Genève kom bombene igjen. Begge sider hadde blitt enige om å fortsette og Trump ga uttrykk for at han ville gi forhandlerne mer tid.

Mens vi har krysset fingrene for en fredelig, diplomatisk løsning med «lyspunktsamtaler» mellom USA og Iran, har situasjonen nå tatt en skummel vri.

— Det som skjer i Midtøsten er dramatisk. Nå må FNs medlemsland overholde sine forpliktelser etter folkeretten og FN-pakten, slik at sivile kan beskyttes og den kjernefysiske sikkerheten ivaretas, sier FN-sambandets generalsekretær Catharina Bu.

Diplomati «kastet bort»

Etter angrepene på lørdag 28. februar gikk FN-sjefen hardt ut og sa:

— Jeg fordømmer dagens militære eskalering i Midtøsten. Bruken av makt fra USA og Israel mot Iran, og Irans påfølgende hevnaksjoner i hele regionen, undergraver internasjonal fred og sikkerhet. Dette melder UN News.

Det er nå lite sannsynlig at den neste runden med forhandlinger, planlagt i Wien, blir gjennomført, og diplomatiske løsninger virker fjern, selv om noen kommentatorer mener krigen kan presse dem raskt tilbake til bordet.

— Jeg beklager dypt at denne diplomatiske muligheten nå er blitt kastet bort, sa FN-sjefen i et krisemøte i Sikkerhetsrådet på lørdag kveld. Han var ikke alene i å uttrykke bekymring for at diplomatiske forsøk igjen er blitt avbrutt.

Pakistans FN-ambassadør sa at diplomati nok en gang hadde «sporet av».

Dyp splittelse i Sikkerhetsrådet

FN-sjefen understreket i Sikkerhetsrådet at absolutt alt må gjøres for å forhindre en videre eskalering, og at man må jobbe mot denne alvorlige trusselen mot internasjonal fred og sikkerhet. Han minnet også om at FN-paktens artikkel 2 slår fast at alle medlemsland skal avstå fra trusler eller bruk av makt mot andre staters territorielle integritet og politiske uavhengighet.

Selv om Guterres i januar avstod fra å fordømme den amerikanske «militæroperasjonen» i Venezuela på det sterkeste, var han mer direkte i Sikkerhetsrådet når det gjaldt Iran.

Krisemøtet i verdens viktigste politiske forum viste igjen store politiske skillelinjer. USA og Israel forsvarte sine angrep på flere byer i Iran, inkludert angrep i hovedstaden Teheran, ved å hevde at de handlet i iranske siviles interesse.

USAs FN-ambassadør Mike Waltz sa:

— Dette er et øyeblikk i historien som krever moralsk klarhet.

Waltz mener at målet er å hindre at Iran «noensinne kan true verden med atomvåpen». Dette melder Passblue.

Israels ambassadør Danny Danon beskrev angrepet slik:

— En nødvendig handling for å stanse en eksistensiell trussel før den ble irreversibel.

Iran på sin side kalte angrepene:

— En uprovosert og planlagt aggresjon, en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten.

Kina omtalte angrepene som «skamløse», mens Russland kalte dem et brudd på FN-pakten. Flere europeiske land ba om deeskalering, men fordømte ikke USA og Israel eksplisitt.

Frankrike var et av flere land som ba om krisemøtet. De kalte eskaleringen av krigen «farlig for alle» og oppfordret til nedtrapping. Jérôme Bonnafont, ambassadøren til FN, kritiserte samtidig skarpt Irans manglende samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrået for å tillate overvåking og inspeksjon av landets atomvåpenprogram. Storbritannia benektet å ha deltatt i angrepene på Iran og fordømte landets gjengjeldelsesangrep i mange land i regionen.

Noen eksperter mener det henger sammen med en økende tendens i europeiske land, der man tolker nye kriser gjennom et sikkerhetspolitisk perspektiv der amerikansk involvering anses avgjørende. Denne utviklingen spores særlig tilbake til virkningene av Russlands invasjon av Ukraina.

Resultatet: Ingen samlet, tydelig fordømmelse fra Rådet.

Eksperter: — Verken forebyggende eller lovlig

Flere folkerettseksperter stiller nå spørsmål ved det juridiske grunnlaget for angrepene.

I en analyse publisert 1. mars i The Conversation skriver Shannon Brincat og Juan Zahir Naranjo Cáceres at angrepene «verken er forebyggende eller lovlige» etter folkeretten.

UNESCO sier at bombingen av en barneskole under de amerikanske og israelske militære angrepene på Iran lørdag utgjør et alvorlig brudd på humanitær folkerett.

Israel har omtalt angrepene som «preventive». Men preventiv krig har ikke hjemmel i folkeretten, ifølge forskerne.

De understreker at FN-paktens artikkel 2(4) forbyr bruk av makt mot andre stater, at Sikkerhetsrådet ikke har autorisert militær maktbruk, og at selvforsvar etter artikkel 51 krever en umiddelbar og overveldende trussel, noe de mener ikke forelå 28. februar.

De viser også til at amerikansk etterretning tidligere har vurdert at Iran ikke var i ferd med å utvikle atomvåpen, og at det ikke forelå en akutt trussel.

Forskerne retter kritikk mot uttalelser fra både USAs president og Israels statsminister som kan tolkes som støtte til regimeskifte, da tvunget regimeskifte er i strid med prinsippene om statssuverenitet og ikke-innblanding i FN-pakten.

De advarer også om maktvakuumet etter at Khamenei ble drept. Historien viser at regimeskifte uten en plan for stabilisering kan føre til kaos og langvarig konflikt.

Sivile betaler prisen

Flere FN-topper og organisasjoner understreker at sivile alltid rammes hardest i krig.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, sa:

— Bomber og raketter er ikke måten å løse uenigheter på. Det er sivile som til syvende og sist betaler den høyeste prisen.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus uttrykte dyp bekymring for sivile som havner i kryssilden, og ba ledere velge dialog fremfor ødeleggelse.

— Drap på sivile, spesielt barn, er uakseptabelt, og jeg fordømmer det på det sterkeste, skrev Nobels fredsprisvinner og FN-ambassadør Malala Yousafzai i et innlegg på sosiale medier. Alle land og parter må oppfylle sine forpliktelser i henhold til folkeretten om å beskytte sivile og sikre skoler. Alle barn fortjener å leve og lære i fred, understreket hun.

Hun oppfordret til at den eskalerende volden i regionen må opphøre, og at rettferdighet og ansvarlighet må følge.

FNs barnefond (UNICEF) advarte om at denne helgens militære eskalering i Midtøsten markerer et farlig øyeblikk for millioner av barn i regionen. De – sammen med andre medlemmer av FN-familien – vurderer situasjonen nøye og står klar til å øke støtten til berørte barn og deres familier.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) følger situasjonen tett og ber om tilbakeholdenhet for å unngå risiko for atomsikkerheten i regionen.

Norges reaksjon

Statsminister Jonas Gahr Støre sa på lørdag at situasjonen er «svært alvorlig og sterkt urovekkende». I en pressemelding fra regjeringen uttalte han at:

— Angrepene er ikke i tråd med folkeretten.

Utenriksminister Espen Barth Eide advarte om at krigen kan ha en «dominoeffekt» i regionen:

— Jeg er dypt bekymret for at vi nå får en ny, omfattende krig i Midtøsten. Forebyggende angrep krever en umiddelbart forestående trussel, sa utenriksministeren.

Samtidig understreker regjeringen at Iran ikke må utvikle atomvåpen, og oppfordrer alle parter til tilbakeholdenhet og til å gjenoppta diplomatiske samtaler.

Konflikten handler nå ikke bare om militær makt, men om hvorvidt det internasjonale systemet klarer å håndheve reglene det selv har vedtatt.

Med et splittet Sikkerhetsråd, økende regionale spenninger og svekkede diplomatiske spor er spørsmålet ikke bare om partene lytter – men om det fortsatt finnes en vei tilbake.