Kvinneledet FN-toppdelegasjon i Kabul for å snakke med Taliban

FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed – den høyest rangerte kvinnen i FN – Sima Bahous, administrerende direktør for FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), og Khaled Khiari, assisterende generalsekretær for FNs avdeling for politiske- og fredsbyggingssaker og fredsoperasjoner har tatt turen til Kabul og Kandahar i Afghanistan, som del av deres større oppdrag i regionen. Dette bekrefter FNs talsperson Farhan Haq.

På denne reisen sto møter med FN, sivilt samfunn, afghanske kvinner, og Taliban på agendaen. FN-talspersonen meddeler at denne imponerende delegasjonen hadde som mål å få en bedre oversikt av situasjonen i landet, formidle solidaritet og diskutere måter å fremme og beskytte kvinners og jenters rettigheter – i etterkant av den siste beslutningen fra de facto-myndighetene, som begrenser kvinners arbeidslivsmuligheter i frivillige organisasjoner. Talibans beslutning har ført til at mange organisasjoner stanset deres arbeid i landet.

FNs talsperson meddeler at delegasjonen føler seg oppmuntret av visse unntak innført som har tillatt gjenopptakelse av noen humanitære aktiviteter, som var blitt hindret etter forbudet. Samtidig understreket delegasjonen av FN-topper hvor viktig det er å fortsette å være prinsippdrevet.

Den siste tiden har Taliban tatt drastiske grep, utover å begrense kvinners arbeidsliv: De har stengt jenter ut fra utdanning, og kvinner har heller ikke lenger lov til å benytte offentlige steder.

— Det som skjer i Afghanistan er en alvorlig kvinners rettighetskrise og en vekker for det internasjonale samfunnet, mener UN Women-sjef Sima Bahous. Denne krisen viser hvor raskt tiår med fremgang når det gjelder kvinners rettigheter kan reverseres i løpet av få dager. UN Women står sammen med alle afghanske kvinner og jenter og vil fortsette å forsterke stemmene deres for å gjenvinne alle rettighetene sine, understreker hun i UN Womens pressemelding.

Etter noen dager i landet mener visegeneralsekretær Mohammed at det gjøres fremskritt mot å finne en løsning på forbudene mot kvinners deltakelse i det offentlige liv i Afghanistan, rapporterer BBC News. — Noen i Taliban er åpne for kvinners rettighetssamtaler, sa hun til nyhetskanalen.

Tungt år for Afghanistans kvinner og jenter

2022 var et tungt år for kvinner og jenter i Afghanistan. Siden Taliban tok tilbake kontrollen over landet i 2021, har Taliban stadig begrenset kvinners rettigheter – til tross for at de lovet at styret ville være mykere enn regimet så på 1990-tallet.

—Taliban bør etterforskes som kjønnsforfølgelse, og handlingene kan utgjøre brudd mot menneskeheten, sa elleve FN-utnevnte uavhengige menneskerettighetseksperter i slutten av november. Dette var før de siste beslutningene som videre utestengte kvinner og jenter arbeidslivet og en verdig fremtid.

I tillegg til forbudet mot kvinnelige universitetsstudenter – som nå håndheves av væpnede vakter – forblir ungdomsskoler for jenter stengt også i de fleste provinser.

Kvinner har også blitt forhindret fra å bruke i parker og treningssentre, blant annet offentlige steder.

I slutten av desember kom kunngjøringen fat de satte ned et forbud som gjorde det ulovlig for kvinner å jobbe i frivillige organisasjoner.

— Forbudet mot kvinner som jobber i frivillige organisasjoner fratar ikke bare kvinnelige arbeidere deres grunnleggende rettigheter og levebrød, men hindrer dem også i å støtte lokalsamfunnene deres, understreket FN-eksperter da beslutningen kom i slutten av desember. Det vil ytterligere presse kvinner ut av jobber og fullstendig slette dem fra den offentlige sfæren, sa ekspertene.

Taliban rettferdiggjorde grepet om å forby afghanske kvinner jobb i frivillige organisasjoner ved å hevde at kvinnelige ansatte hadde brutt kleskodene ved ikke å bruke hijab.

Lang og vanskelig vei videre

Veien videre derimot blir nok ikke enkel. Mohammed beskrev samtalene med Taliban-representanter som tøffe, og advarte om at det ville bli en veldig lang vei før ledelsen tar de grunnleggende skrittene som kreves for internasjonal anerkjennelse av deres styre.

— Vi har hørt mange stemmer som er progressive, i den retningen vi ønsker å gå, sa Mohammed. Men det finnes andre som virkelig ikke er det, understreket hun.

— Jeg tror presset og støtten vi gir til de som tenker mer progressivt er en god ting, sa FNs visegeneralsekretær. Så dette besøket, tror jeg, gir dem en «høyere stemme» og i en bedre posisjon til å argumentere internt.

Mer må gjøres av det internasjonale samfunnet

Mohammed kritiserte også det internasjonale samfunnet, inkludert andre islamske land, for ikke å engasjere seg nok i saken.

Visegeneralsekretæren besøk kommer mens Afghanistan lider av sin hardeste vinter på mange år. Taliban-ledelsen legger skylden på sanksjoner og det internasjonale samfunnets nektet å anerkjenne deres styre for landets stadig dypere krise.

Mohammed sa at hennes budskap til Afghanistans de facto-regjering var at de først må vise sin forpliktelse til internasjonalt anerkjente menneskerettighetskonvensjoner, og at humanitær hjelp ikke kan gis hvis afghanske kvinner ikke får lov til å hjelpe.

Kvinner i ferd med å bli «usynlige»

— Taliban diskriminerer mot kvinner, sa Mohammed. I mangel av et bedre ord blir kvinner usynlige mens de venter på en bedring, og det kan ikke skje, sa hun.

Hun sa også at Talibans holdning var at FN og andre internasjonale hjelpeorganisasjoner «politiserer humanitær hjelp».

— De tror at ... loven gjelder for alle – hvor som helst – og at deres suverene rettigheter bør respekteres, sa visegeneralsekretæren.

Talibans helsedepartement har klargjort at kvinner kan jobbe i helsesektoren, der kvinnelige leger og sykepleiere er avgjørende, men Mohammed understreket at dette ikke var nok.

— Det er mange andre tjenester som vi ikke får til, når det gjelder tilgang til mat og andre levebrødsartikler. Dette betyr at millioner av kvinner og deres familier overleve en hard vinter, og være en del av vekst og velstand, fred, sa hun.

Dette besøket av den høyest rangerte kvinnen i FN sender også et budskap om at kvinner kan og bør spille roller på alle nivåer i samfunnet.

Norge ledet på Afghanistan i Sikkerhetsrådet

Norge var et medlem av Sikkerhetsrådet fra 2021 til 2022 – med ansvar for å følge opp den humanitære situasjonen i Afghanistan, et ansvar som ble langt vanskeligere etter Taliban overtok makten i august 2021.

Redegjørelsen for tiden i verdens viktigste Råd fant sted på Stortinget tirsdag 17. januar, holdt av utenriksminister Anniken Huitfeldt.

— Vårt mål har vært å holde Sikkerhetsrådet mest mulig samlet, sa Huitfeldt. Fordi et splittet sikkerhetsråd vil være til Talibans fordel. Flere sentrale Taliban-ledere er underlagt sanksjoner av Sikkerhetsrådet. Foreløpig har ingen av landene i Sikkerhetsrådet anerkjent Taliban, la hun til.

Hun viste til en enorm milepæl: Norge, etter noen krevende runder, klarte å fremforhandle et nytt mandat for FNs politiske oppdrag i landet (UNAMA) i mars 2022. I det nye mandatet sikret Norge at FN kunne overvåke og rapportere om menneskerettigheter, og særlig kvinners rettigheter. FN gis også fullmakt til å tilrettelegge for humanitær bistand, og for en inkluderende politisk dialog i Afghanistan, understreket utenriksministeren.

Rådet har også uttalt seg, på grunn av Norges påvirkning, ofte om situasjonen i landet. Utenriksministeren viste til at Norge har både tatt initiativ til, og fremforhandlet, til sammen 20 presseuttalelser om Afghanistan, fra et samlet Råd. På slutten av sitt medlemskap sikret Norge en samlet reaksjon fra Rådet mot Talibans innstramminger av kvinners og jenters rettigheter. Norge gav også en viktig plattform for afghanske kvinner, slik at kvinner fra landet hadde mulighet til å orientere Sikkerhetsrådet.