Kvinners bidrag til fred og sikkerhet: Langt fra bra nok støtte og synlighet

Rådsmedlemmene oppfordres til å gå god for deres forpliktelser om å forsvare kvinners rettigheter i FNs freds- og sikkerhetsarbeid. Dette gjelder også beskyttelsen av kvinners menneskerettighetsforkjempere.

Med temaet «Styrking av kvinners motstandskraft og lederskap: Mot fred i regioner preget av væpnede grupper,» var årets møte i FNs sikkerhetsråd om kvinner, fred og sikkerhet spesielt viktig.

For første gang i FNs historie tok Sikkerhetsrådet stilling til kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt i 2000. Da vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, som forplikter alle FNs medlemsland til å handle.

Resolusjonen har som utgangspunkt at krig og konflikt rammer kvinner, menn, gutter og jenter ulikt. Derfor må både kvinner og menn delta og ha innflytelse i freds- og sikkerhetsinnsats.

22 år senere derimot, er resolusjonen ennå ikke ledsaget av konkrete endringer. Kvinner fortsetter å betale en høy pris i konflikter rundt om i verden, som også inkluderer konfliktrelatert kjønnsbasert vold.

Land delte deres gode eksempler innenfor dette området. De ga også praktiske løsninger på hvordan Sikkerhetsrådet og FN – inkludert landteam og fredsoperasjoner – bedre kan støtte kvinners motstandskraft og lederskap.

Det kom også frem hvor viktig det er at det internasjonale samfunnet tar hensyn til de mange måtene kvinner og kvinneorganisasjoner organiserer seg på, og jobber sammen i stadig voksende nettverk – for å bidra til fred og sikkerhet.

Skritt tilbake for «generasjonsgevinster»

I juni 2022 fortalte FNs generalsekretær Sikkerhetsrådet at likestilling mellom kjønnene er nøkkelen til en verden uten krig og konflikt. Likevel beveger vi oss i motsatt retning.

Den siste tiden har man sett mange skritt tilbake i «generasjonsgevinster» når det gjelder kvinners rettigheter, mens voldelige konflikter, militære utgifter, militærkupp, fordrivelser og sult fortsetter å øke.

I dag ser man mange bekymringsfulle trender på hvordan konflikter påvirker kvinners liv, spesielt. Dette gjelder kvinners helse, utdanning, matsikkerhet, deltakelse i det offentlige liv og deres rettigheter generelt.

Til tross for oddsen, fortsetter kvinnelige fredsbyggere å hjelpe lokalsamfunnene og kjempe for rettigheter.

Ikke bra nok!

15-årsmarkeringen for sikkerhetsrådsresolusjon (SR) 1325 i 2015 satte to rekorder i Rådet. Aldri før er så mange innlegg blitt holdt, og aldri før har så mange stilt seg bak en resolusjon som da resolusjon 2242 ble vedtatt.

Til tross for dette, og de veldokumenterte fordelene ved å styrke kvinners motstandskraft og lederskap, har fremgangen vært sakte. Dette er et stort hinder for å sikre inkluderende og bærekraftig fred.

— De daglige opplevelsene til kvinner og jenter – og menneskerettighetsforkjemperne som forsvarer deres rettigheter – har blitt raskt dårligere i mange land, delte Norges FN-ambassadør, Mona Juul, i sitt innlegg under møtet. Dette gapet mellom ord og virkelighet burde bekymre oss alle. Vi må alle handle i partnerskap for å bryte denne onde sirkelen, understreket hun.

Mellom 1995 og 2019 økte andelen fredsavtaler med likestillingsbestemmelser fra 14 til 22 prosent. Innenfor denne tidsrammen derimot, utgjorde kvinner bare 13 prosent av forhandlerne, 6 prosent av meglerne og 6 prosent av underskrivere i store fredsprosesser.

Fra 2020 til 2021 har man sett en nedgang i kvinnerepresentasjon i FN-ledede fredsprosesser. Med dette bakteppet, oppfordret FNs undergeneralsekretær Amina Mohamed medlemsland til fremme flere kvinnelige meklere og forhandlere. Mer støtte trengs til det underfinansierte frontlinjearbeidet til kvinnelige fredsbyggere.

— Dette må vi gjøre bedre, oppfordret Mohammed.

Mer konflikt betyr mer kjønnsvold

I krig og konflikt blir vold mot kvinner og jenter ofte brukt som våpen.

— Kvinner og jenter er ofte de primære målene for vold og overgrep i konfliktsituasjoner, sa FNs undergeneralsekretær Amina Mohammed til Sikkerhetsrådet. De må være i forkant av vår respons, understreket hun.

Under møtet presenterte hun den siste rapporten fra FNs generalsekretær om kvinner, fred og sikkerhet.

Administrerende direktør for FNs organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter (UN Women), Sima Sami Iskandar Bahous, oppfordret FNs medlemsland til umiddelbar handling for å bekjempe vold mot kvinner i krig og konflikt.

En rekke land delte denne bekymringen, blant annet, Etiopia, Den demokratiske republikken Kongo og Ukraina.

Ukraina understreket at den russiske føderasjonens styrker aktivt retter seg mot kvinner, og bruker voldtekt og seksuelle overgrep som en del av sin militærstrategi, og ba om rettsforfølgelse av alle gjerningsmennene til disse forbrytelsene.

Bahous fremhevet manglende finansiering rettet mot å forebygge og svare på kjønnsbasert vold i humanitære nødsituasjoner: svimlende 72 prosent.

— Å nekte kvinner plass, tilgang eller finansiering på grunn av sikkerhetshensyn oppmuntrer vi gjerningsmennene og validerer – i deres øyne – deres taktikk, mener Bahous.

Støtt motstandskraft for at det skal gjøre en forskjell

Bahous understreket også behovet for å gjøre mer for å støtte kvinnelige menneskerettighetsforkjempere rundt omkring. verden, fra Iran til Tigray, Ukraina og flere, som er under angrep og fortsetter å risikere livet.

Bahous sa at FNs menneskerettighetskontor, OHCHR, nylig rapporterte at 60 prosent av de nesten 350 individuelle tilfellene av trusler eller hevn for samarbeid med FN det siste året, var mot kvinner.

UN Women-undersøkelser har også avdekket at nesten en tredjedel av kvinnelige sivilsamfunnsrepresentanter som har orientert Sikkerhetsrådet også har blitt utsatt for hevn.

— Nåværende motstandskraft i Ukraina har et spesielt kvinnelig ansikt, mente Ukrainas representant. Kvinner organiserer, leder, tar ansvar for barns utdanning, og har eneansvaret for omsorg for seg selv, barn og eldre. De er også i frontlinjen av militært forsvar, med 50 000 i de væpnede styrkene, sa hun.

Norges innsats for å fremme kvinner i fred og sikkerhet

Norge har vært en stor støttespiller for likestilling i fred og sikkerhet siden resolusjonen ble vedtatt.

— Der vi engasjerer oss for å støtte fredsprosesser, tar Norge alltid til orde for formell inkludering av kvinner – i alt deres mangfold, understreket FN-ambassadør Mona Juul under møtet. Likevel vet vi også at samtalene som fremmer freds- og sikkerhetsprosesser ofte skjer i uformelle rom. Akkurat der er ledelsen av lokale og regionale kvinnelige meklere, fredsbyggere og menneskerettighetsforkjempere avgjørende, mente hun.

Norges fjerde handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2019-2022) ble lansert i januar 2019. Denne handlingsplanen varsler økt innsats for kvinner i konflikt og postkonflikt, særlig i fem land: Afghanistan, Colombia, Filippinene, Mali, Myanmar, Nigeria, Palestina, Syria og Sør-Sudan. Norges framdriftsrapport, lansert i januar 2022, viser konkret hvordan forskjellige nettverk og instanser jobber med dette viktige temaet.

— Samlet sett ser vi både positive og negative trender i den globale situasjonen for kvinner, fred og sikkerhet, viser rapporten. Men på den negative siden betyr ikke denne relative konsensus nødvendigvis forpliktelser, og altfor ofte forblir det bare som språk, uten å påvirke hendelser på bakken. Vi ser også at landene som gjør det dårligere på denne agendaen gjør det kontinuerlig verre. Derfor utvider gapet mellom de som leverer resultater, og de som ikke gjør det, ifølge rapporten.

Delte forpliktelser: Rådets erklæring

Dette er også en av Norges topp prioriteringer som medlem av Sikkerhetsrådet.

— Takket være engasjement og hardt arbeid i Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen og andre FN-organer har normene for beskyttelse av kvinners og jenters menneskerettigheter og grunnleggende friheter gradvis blitt styrket, mener FN-ambassadøren.

Hun oppmuntret både nåværende og fremtidige medlemmer av Sikkerhetsrådet til å bli med i de delte forpliktelsene om kvinner, fred og sikkerhet fra en viktig erklæring fra Rådsmedlemmer som ble lansert i april.

Den omhandlet hvordan man burde prioritere kvinner, fred og sikkerhet på systematiske måter under sine respektive presidentskap i FNs sikkerhetsråd, og ble undertegnet av Irland, Kenya, Mexico, Niger, Norge, De forente arabiske emirater, Storbritannia, Albania, Brasil og Frankrike og Gabon.

Også under denne debatten slo de nordiske land seg sammen i et felles innlegg.

— Sikkerhetsrådet har vist lederskap ved å gi mange kvinnelige menneskerettighetsforkjempere og fredsbyggere en plattform for å dele sine synspunkter, ekspertise og erfaringer, sa Finlands FN-ambassadør, på vegne av de nordiske land.

Gabon, som Rådets president i oktober, og også medlem av den viktige felles erklæringen, var klar i sin tale:

— For å forhindre konflikter, bygge og opprettholde fred, er det på tide at vi slutter å fokusere på konfliktaktører alene og begynner å være like oppmerksomme på fredsaktører. Vi oppfordrer FN til å gå foran med et godt eksempel når det gjelder å sikre full, likeverdig og meningsfull deltakelse av kvinner i fredsprosesser de leder eller er bidrar til.