Livsfarlig fagforeningsarbeid: Nå kommer de til Oslo

Å organisere seg i en fagforening er en grunnleggende menneskerettighet. For alle, overalt. Men det er kanskje noe vi tar litt for gitt her i Norge? Her står fagforeningene sterkt, og mange av oss er vant til at vi kan organisere oss, forhandle om lønn og arbeidsvilkår og få hjelp når ting går galt.

Slik er det langt fra overalt. Og pilene peker dessverre i feil retning. Ifølge den internasjonale fagbevegelsens Global Rights Index 2026 ble arbeidstakere arrestert eller anholdt i hele 75 land i fjor. I tre av fire land er retten til å registrere fagforeninger begrenset.

I Belarus og Myanmar er situasjonen særlig alvorlig. Her kan det å kjempe for bedre arbeidsvilkår og grunnleggende rettigheter få livsfarlige konsekvenser. Fagforeningsledere og aktivister blir arrestert, fengslet eller tvunget til å flykte fra hjemlandet sitt.

Situasjonen er faktisk så alvorlig at Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har tatt frem sitt aller kraftigste virkemiddel: Artikkel 33 i organisasjonens konstitusjon. Det er ikke noe som skjer hver dag. Bestemmelsen har bare blitt brukt tre ganger i ILOs mer enn 100 år lange historie.

Likevel fortsetter undertrykkelsen.

Dette angår oss alle!

I et felles debattinnlegg i FriFagbevegelse i juni advarte lederne for LO, YS og Unio mot den globale svekkelsen av arbeidstakerrettighetene.

— Derfor må Norge fortsatt være en tydelig stemme for organisasjonsfrihet, kollektive forhandlinger og partssamarbeid internasjonalt, understreker de tre lederne.

Og det er nettopp dette som står på dagsordenen når representanter for den demokratiske fagbevegelsen i Belarus og Myanmar kommer til Oslo torsdag 29. oktober. Her skal de møte norske myndigheter og arbeidslivets parter for å fortelle om situasjonen og diskutere hva Norge kan gjøre for å følge opp ILOs historiske vedtak.

Belarus: Fengslet for å kjempe for arbeidstakeres rettigheter

I Belarus har myndighetene i flere år forsøkt å kneble den uavhengige fagbevegelsen.

Etter det omstridte presidentvalget i 2020 ble undertrykkelsen av sivilsamfunnet kraftig trappet opp. I 2022 ble alle landets uavhengige fagforeninger oppløst, og en rekke fagforeningsledere og aktivister ble fengslet.

Flere har også blitt tvunget i eksil. ILO har dokumentert tilfeller der løslatte fagforeningsledere har blitt tvunget ut av landet, fått passene beslaglagt og mistet pensjonsutbetalingene sine.

Allerede i 2004 konkluderte én av ILOs granskningskommisjoner med at Belarus brøt grunnleggende rettigheter knyttet til organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger.

Da myndighetene fortsatte å ignorere anbefalingene, vedtok ILO i 2023 å ta i bruk artikkel 33.

Tre år senere er situasjonen fortsatt alvorlig. Under den internasjonale arbeidskonferansen i juni 2026 uttrykte ILO igjen dyp bekymring over mangelen på fremgang.

ILO krever blant annet at fengslede fagforeningsaktivister løslates, at uavhengige fagforeninger får arbeide fritt, og at en internasjonal delegasjon får besøke fengslede fagforeningsfolk.

Myanmar: Militærkupp, tvangsarbeid og forbudte fagforeninger

I Myanmar har situasjonen for arbeidstakere og fagforeninger blitt dramatisk forverret siden militæret tok makten i et kupp i februar 2021.

Militærregimet har forbudt flere uavhengige fagforeninger, arrestert fagforeningsaktivister og tvunget mange til å arbeide i skjul eller fra eksil.

Ledere i Confederation of Trade Unions Myanmar (CTUM), én av landets viktigste uavhengige fagorganisasjoner, er blitt anklaget for høyforræderi. Flere risikerer dødsstraff dersom de blir dømt.

Samtidig har ILO dokumentert omfattende bruk av tvangsarbeid, blant annet tvangsrekruttering til militæret, også av barn.

Myanmar har en spesiell plass i historien til ILOs artikkel 33.

I 2000 ble landet det første som ble møtt med tiltak etter bestemmelsen, på grunn av militærmyndighetenes systematiske bruk av tvangsarbeid. Tiltakene ble opphevet i 2012 etter at landet hadde gjort fremskritt.

Men etter militærkuppet i 2021 ble situasjonen igjen dramatisk forverret.

I juni 2025 vedtok ILO for andre gang å bruke artikkel 33 mot Myanmar, denne gangen som følge av alvorlige brudd på både organisasjonsfriheten og forbudet mot tvangsarbeid.

Under ILO-konferansen i juni 2026 slo organisasjonen fast at militærmyndighetene fortsatt ikke hadde vist troverdig fremgang i gjennomføringen av anbefalingene.

Hva er egentlig ILO-artikkel 33?

ILO er FNs organisasjon for arbeidslivet. Organisasjonen ble opprettet i 1919 og ble FNs første særorganisasjon i 1946. ILO arbeider for å fremme rettigheter på jobben, skape anstendige arbeidsforhold og styrke samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Artikkel 33 er et av ILOs kraftigste virkemidler og brukes når et medlemsland ikke følger opp anbefalingene fra en av organisasjonens undersøkelseskommisjoner, som gransker alvorlige brudd på internasjonale arbeidsstandarder.

Bestemmelsen åpner for at ILO kan anbefale tiltak for å få landet til å oppfylle sine internasjonale forpliktelser.

Det kan blant annet innebære at medlemsland, arbeidsgivere og fagforeninger oppfordres til å gjennomgå sine økonomiske, politiske og andre forbindelser med myndighetene i det aktuelle landet.

Målet er å sikre at internasjonalt samarbeid ikke bidrar til å opprettholde eller forsterke brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

Artikkel 33 har bare blitt brukt tre ganger: mot Myanmar i 2000, Belarus i 2023 og Myanmar igjen i 2025.

Hva kan Norge gjøre?

Til tross for ILOs uvanlige tiltak har den demokratiske fagbevegelsen i Belarus og Myanmar sett få konkrete forbedringer.

Representantene etterlyser derfor sterkere internasjonalt press, støtte til fagforeningsfolk som er fengslet eller lever i eksil, og mer aktiv oppfølging fra ILOs medlemsland. ILO har også bedt medlemsland til å bruke sine nasjonale trepartsstrukturer til å diskutere og følge opp etterlevelsen av artikkel 33.

Norge er et aktivt medlem av ILO og har, sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, en rolle i å følge opp organisasjonens vedtak.

Den 29. oktober møter representanter fra Belarus og Myanmar Den norske ILO-komiteen, der myndighetene og arbeidslivparter samles for å diskutere internasjonale – og nasjonale – arbeidslivsspørsmål.

Senere samme dag inviterer LO til et åpent seminar på Folkets hjørne i Oslo. Her skal representanter fra fagbevegelsen i de to landene fortelle om situasjonen og diskutere hva Norge og det internasjonale samfunnet kan gjøre.

Blant deltakerne er representanter for Belarusian Congress of Democratic Trade Unions (BKDP), Salidarnast og Confederation of Trade Unions Myanmar (CTUM), i tillegg til representanter fra norske myndigheter og arbeidslivspartene.

Målet er ikke bare å sette søkelys på alvorlige menneskerettighetsbrudd, men også å diskutere hvordan internasjonale vedtak kan føre til konkrete endringer.

For fagforeningsfolkene i Belarus og Myanmar handler det om noe helt grunnleggende: Retten til å organisere seg, kreve bedre arbeidsvilkår og stå opp for sine rettigheter – uten å risikere fengsel eller forfølgelse. Det fortjener alle.

Bli med på arrangementet!

Når fagforeningsarbeid blir en forbrytelse: Stemmer fra Belarus og Myanmar

• Dato: Torsdag 29. oktober 2026
• Tid: Kl. 15.30–17.00
• Sted: Folkets hjørne, ved Youngstorget i Oslo
• Arrangør: LO

Arrangementet samler representanter for den demokratiske fagbevegelsen i Belarus og Myanmar, norske myndigheter og arbeidslivets parter til en samtale om fagforeningsrettigheter, internasjonal solidaritet og oppfølgingen av ILOs vedtak.

Les mer om arrangementet og meld deg på: Når fagforeningsarbeid blir en forbrytelse – stemmer fra Belarus og Myanmar