María Corina Machado: Fredsprisen som også hyller FN

På fredag morgen, da verdens øyne for en gangs skyld var rettet mot Oslo, fulgte mange av oss med i spenning – direkte – da kunngjøringen om årets Nobel fredspris-vinner endelig kom.

Og, selv om noen (uten å nevne navn, selvsagt) kanskje ble skuffet og hadde håpet på et litt annet resultat (også kanskje særlig i FN-systemets 80. år), kan man ikke unngå at vinneren, det hun har oppnådd, og det hun står for, er verdig verdens «nobleste» pris.

— Denne prisen går til kjernen av FNs mandat. Første paragraf i FN-pakten sier jo «We, the peoples of the United Nations». Så FN er jo nettopp folk som Fredsprisvinneren, som kjemper på vegne av en sak, opplyser FN-sambandets leder, Catharina Bu, på NRK Nyheter minutter etter kunngjøringen.

María Corina Machado fra Venezuela er kjent – på tvers av landegrenser – for sin utrettelige kamp for demokratiet, menneskerettigheter og kvinners rettigheter, generelt, og det er jo akkurat dette FN-systemet er bygget for å bevare og, ikke minst, vokte over.

FN-sambandet forklarer.

Hvem er María Corina Machado?

María Corina Machado er én av Venezuelas mest profilerte opposisjonspolitikere og menneskerettighetsforkjempere. Til tross for forfølgelse, politisk ekskludering og trusler har hun siden 2024 operert i skjul – og må flytte fra sted til sted – mens hun har stått fast på krav om frie valg og demokratisk ansvarlighet.

— Årets fredspris går til en modig og engasjert forkjemper for fred. Den går til en kvinne som holder demokratiets flamme levende i en stadig mørkere tid, sa lederen av Nobelkomiteen, Jørgen Watne Frydnes, under kunngjøringen.

Machado, med kallenavnet «Venezuelas jernkvinne», er leder for det sentrumsliberale partiet Vente Venezuela. Hun var medlem av Venezuelas parlament fra 2011 til 2014, og har også grunnlagt valgobservatørorganisasjonen Súmate, som arbeider for bedre valg og demokratibygging. Men nå, på grunn av trusler fra landet ledere lever hun med konstante trusler. Dette melder Panorama nyheter.

Machado er uten tvil på toppen av pyramiden i Venezuelas demokratiske bevegelse. I 2023 kom hun best ut i opposisjonens primærvalg, med over 92 prosent stemmer. Hun har jobbet i over 20 år for å sikre korrekte valgresultat og har klart å mobilisere enormt med frivillige i dette arbeidet, over hele landet. Politikken i Venezuela er svært polarisert, og myndighetene slår hardt ned på politisk uenighet, og flere opposisjonspolitikere, ikke bare Machado, har blitt straffet i form av fengsling og eksil. Landets domstoler støtter regjeringen, og rettssikkerheten til innbyggerne er dårlig.

Hun har også fått «valgnekt» mot å stille til alle verv i femten år fremover. Dette bekreftet Høyesteretten senest i fjor.

Men, selv om hun ikke får det politiske gjennomslaget i landet sitt for tiden, betyr det ikke at hun ikke har blitt lagt merke til internasjonalt for sin utrettelige innsats for å sikre en bedre fremtid for alle venezuelanere. På toppen av Nobels fredspris har hun blitt hedret med en rekke andre «gjeve trofeer» som BBCs liste over «100 Women» i 2018, og Time Magazine plasserte henne på listen av verdens 100 mest innflytelsesrike personer i fjor.

— María Corina Machado har vært en tydelig stemme for frihet i Venezuela, understreker FN-sambandets leder, Catharina Bu. At hun nå får Nobels fredspris understreker hvor viktig det er å stå opp for demokrati og rettigheter, også når det koster. Vi i FN-sambandet gratulerer henne med prisen, og håper den gir styrke til alle som står i samme kamp verden over.

Også en seier for FN

At prisen går til Machado, er ikke bare symbolsk — den viser at verdenssamfunnet fortsatt vil støtte kampen mot autoritære tendenser.

FN-instrumenter for demokrati, menneskerettigheter og styresett får et sårt trengt et løft når slike stemmer løftes fram internasjonalt. Denne prisen minner oss på at FN ikke bare er en høytidelig institusjon, men et verktøy i kampen for folks grunnleggende rettigheter.

Venezuela har lenge vært gjenstand for dokumentasjon og kritiske rapporter fra FN-organer — som kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), spesialrapportører og FNs generalforsamling.

Menneskerettighetsrådets granskningskommisjon har de siste årene dokumentert omfattende brudd på menneskerettighetene i Venezuela: vilkårlige arrestasjoner, vold mot demonstranter og forfølgelse av opposisjonsstemmer – inkludert Machado selv.

Årets Fredspris forsterker legitimiteten til FNs rolle opp mot å bevise lands (i dette tilfellet Venezuelas) brudd på menneskerettighetene, og gir FN-systemet en tydeligere moralsk stemme i å kreve ansvarlighet og støtte til demokratisk motstand.

— Denne anerkjennelsen gjenspeiler det venezuelanske folks klare ønske om frie og rettferdige valg, sivile og politiske rettigheter og rettsstatsprinsipper. Høykommissæren har konsekvent uttalt seg til støtte for disse verdiene, la talspersonen til OHCHR til, rett etter kunngjøringen.

Den viser at selv når FN kanskje er litt «nede for telling», er FN-systemet fortsatt avgjørende som global vokter av menneskerettigheter, og at internasjonal rettferdighet ikke kan overlates til enkeltland.

I en tid med økende skepsis til multilaterale institusjoner, minner prisen verden om hvorfor FN finnes: For å beskytte menneskers frihet og verdighet, uavhengig av nasjonale grenser.

— FN: En uavhengig vokter av rettferdighet og sannhet, sier Machado

Machado har flere gang tatt til orde i FNs menneskerettighetsråd via videokobling – en sjelden mulighet for en venezuelansk opposisjonsleder. Dette skjedde i 2014, i 2021 og også nå i mars.

Hun støtter eksplisitt FNs rolle – særlig FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og FNs undersøkelseskommisjon om Venezuela, som hun ber om fortsatt støtte fra. Dette er sentralt, fordi hun viser at selv Venezuelas sterkeste opposisjonsrøster ser FN som den siste uavhengige vokteren av rettferdighet og sannhet i møte med autoritære regimer.

Machado sine innlegg har blitt formidlet gjennom UN Watch og har den rettet den internasjonale kikkerten mot undertrykkelsen i landet.

— Venezuela er i dag en av verdens alvorligste menneskerettighetskriser. Det har blitt slått fast av FNs undersøkelseskommisjon – og det bekreftes hver dag av tusenvis av ofre for tortur, forsvinninger og politisk forfølgelse, understreket hun.

For fire år siden advarte hun allerede mot det hun kalte «institusjonell vold» og et regime som «har avskaffet alle friheter». Men hun har beholdt håpet.

— I kampen for frihet er forsvaret av menneskerettighetene et grunnleggende element, sa hun i 2021.

At hun nå mottar Nobels fredspris, knytter direkte bånd mellom hennes kamp og de verdiene som ligger til grunn for FN-pakten og Menneskerettighetserklæringen.

Et globalt ekko – også et norsk ansvar

For FN, men også Norge, gir årets fredspris en mulighet til å diskutere demokratiets tilstand, ytringsfrihet og tillit til internasjonale institusjoner.

Gjennom denne prisen kan man gripe denne gylne muligheten til å løftes temaer som pressefrihet, kvinners deltakelse og internasjonal rettsorden høyere på agendaen.

Machado er en kvinnelig stemme for demokratisk motstand i Latin-Amerika, og et symbol på hvordan enkeltpersoner fortsatt kan bruke FN-arenaene som plattform for rettferdighet.

Norge har tidligere hatt en sentral rolle som tilrettelegger i forsoningssamtaler mellom myndighetene og opposisjonen i Venezuela – et arbeid som støttes av FN.

— Nobelkomiteen fremhever at demokrati er en forutsetning for varig fred. Dette er en viktig pris og understreker betydningen av kampen for borgeres grunnleggende rettigheter i en verden der demokratiske verdier er under press, sa statsminister Jonas Gahr Støre i sin gratulasjonshilsen. I begrunnelsen legger Nobelkomiteen vekt på Machado sitt modige arbeid for å fremme og sikre demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og hennes innsats for en fredelig overgang fra diktatur til folkestyre.

Hva skjer nå?

FNs arbeid i Venezuela har vært krevende og politisk følsomt, men fredsprisen gir ny aktualitet til FNs innsats, gjennom for eksempel Menneskerettighetsrådets granskningskommisjon og arbeidet i Caracas.

Disse mekanismene fungerer som verdenssamfunnets moralske og juridiske alarmsystemer – og Nobelkomiteens beslutning bekrefter hvor avgjørende slike institusjoner er når nasjonale myndigheter bryter grunnleggende rettigheter.

Nå må FN og partnerland være klare til å følge opp med diplomatisk og praktisk støtte.

— Verden kan ikke vende blikket bort fra dette marerittet, oppfordret Machado i mars. Dette Menneskerettighetsrådet, FNs undersøkelseskommisjon og høykommissærens kontor må fortsette sitt arbeid – og stå fast. Det er på tide at det internasjonale rettssystemet handler. Venezuelanerne har talt, stemt og kjempet – og vi vil ikke hvile før vi har vunnet vår frihet.

Fredsprisen til María Corina Machado er derfor ikke bare en anerkjennelse av en modig kvinne, men også en påminnelse om hvorfor FN må stå sterkt – som vokter av frihet, verdighet og håp.

Så, joda, selv om vi hadde håpet at én eller flere FN-aktører fikk prisen i organisasjonens 80. år, og for 13. gang (også fordi det hadde bevist at «alle gode ting» faktisk kan være 13) – sier vi oss meget førnøyde.