Våre nåværende matsystemer i landbrukssektoren påfører enorme skjulte kostnader for helse, miljøet og samfunnet, tilsvarende minst 10 billioner dollar – eller nesten ti prosent av verdens BNP – i året, ifølge en banebrytende analyse fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Denne ferske rapport dekker 154 land, ifølge FAOs pressemelding.

Matsystemer i landbrukssektoren (eller «agri-food systems» på engelsk) dekker hele reisen som mat tar fra gården til bordet – når mat dyrkes, fiskes, høstes, behandles, pakkes, fraktes og deles ut, handles, og kjøpes, men også når mat blir forberedt, spist og kastet. Disse matsystemene omfatter også ikke-matprodukter som utgjør levebrød, så vel som aktivitetene, investeringene og valg, som spiller en rolle i å skaffe oss disse mat- og landbruksproduktene.

Usunne kosthold

Ifølge 2023-utgaven av rapporten «The State of Food and Agriculture (SOFA)» er de største skjulte kostnadene (mer enn 70 prosent) drevet av usunne kosthold som i høy grad preges av ultraprosessert mat, fett og sukker og fører til fedme og ikke-smittsomme sykdommer, og forårsaker tap av arbeidsproduktivitet. Slike tap er spesielt høye i høy- og øvre middelinntektsland.

Klima- og miljøbegrensinger

En femtedel av de totale kostnadene er miljørelaterte, fra klimagass- og nitrogenutslipp, samt endring i arealbruk og vannbruk. Dette er et problem som rammer alle land, og omfanget er trolig undervurdert – på grunn av databegrensninger.

Matsystemer i landbrukssektoren

Lavinntektsland er forholdsmessig hardest rammet av skjulte kostnader i matsystemer i landbrukssektoren, som representerer mer enn én fjerdedel av deres brutto nasjonalprodukt (BNP), i motsetning til mindre enn 12 prosent i mellominntektsland og mindre enn 8 prosent i høyinntektsland. I lavinntektsland er skjulte kostnader knyttet til fattigdom og underernæring de viktigste.

Rapporten argumenterer for mer regelmessig og detaljert analyse fra myndigheter og privat sektor av de skjulte eller «sanne» kostnadene til matsystemer i landbrukssektoren, via reelle kostnadsregnskap, etterfulgt av tiltak for å minske disse skadene.

De første nasjonale anslagene

Selv om andre har forsøkt å måle de skjulte kostnadene til matsystemer i landbrukssektoren, og lignende estimater har blitt produsert, er den nye FAO-rapporten den første som skiller disse kostnadene ned til på et nasjonalt nivå og sikrer at de er sammenlignbare på tvers av kostnadskategorier og mellom land.

Mye «blått» vann er Norges utfordring

Ifølge anslagene ligger Norges skulte kostnader på ca. 15,127 milliarder dollar, som er lavere enn Finland, Sverige og Danmark, men høyere en Island. Vi ligger også høyere enn de fleste nordiske landene når det gjelder skulte klimakostnader. Vi ligger høyest når det gjelder «blått» vann (det vil si vanning fra elver, innsjøer og vannførende lag) i hele Nord-Europa. Vi stiller derimot sterkere på helse- og sosialmål – som fattigdom i jordbruk og kosthold.

FAOs anbefalinger kommer i 2024

For første gang noensinne vil FAO dedikere to påfølgende utgaver av denne rapporten til det samme temaet. Årets rapport presenterer innledende estimater, mens neste års vil sette søkelys på grundige målrettede vurderinger for å identifisere de beste måtene man kan minske kostnadene.

Regjeringer kan sette på plass en rekke tiltak for å justere matsystemer i landbrukssektor og oppnå bedre resultater totalt sett. Skatter, subsidier, lovverk og regulering er blant disse.

20. oktober i år arrangerte regjeringen en nasjonal dialog om bærekraftige matsystem, og Landbruks- og matdepartementet har bedt om innspill til regjeringens arbeid med et mer bærekraftig matsystem.

— I møte med eskalerende globale utfordringer: mattilgjengelighet og rimelig mat; klimakrisen; tap av naturmangfold; økonomisk nedgang og nedgangstider; forverring av fattigdom; og andre sammensatte kriser, avhenger fremtiden til våre matsystemer i landbrukssektor av vår vilje til å sette pris på alle matprodusenter, store som små, for å erkjenne disse sanne kostnadene, og forstå hvordan vi alle bidrar til dem, og hvilke handlinger vi må ta, sier FAO-sjefen QU Dongyu.

— Jeg håper at denne rapporten vil være en oppfordring til handling for alle parter – fra beslutningstakere og aktører i den private sektor til forskere og forbrukere – og inspirere til et kollektivt engasjement for å transformere våre matsystemer i landbrukssektoren til det bedre for alle, legger FAOs generaldirektør til.

Rapporten oppfordrer regjeringer til å bruke reelle kostnadsregnskap for å transformere disse maktsystemene for å håndtere klimakrisen, fattigdom, ulikhet og matsikkerhet. Den bemerker at innovasjon innen forskning og data, så vel som investeringer i datainnsamling og kapasitetsbygging, vil være nødvendig for å sikre bruken av «sanne» kostnadsregnskap, slik at de kan informere beslutningstaking på en transparent og konsistent måte.