Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 12. May 2025
FNs barnekonvensjon, vedtatt 20. november 1989, er det viktigste internasjonale regelverket vi har for beskyttelse av barns rettigheter. Barnekonvensjonen er også den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir våre yngste en spesiell juridisk status.
Hele 196 land (dvs. alle verdens land, bortsett fra USA), har ratifisert denne viktige konvensjonen.
FNs barnekomité, som ser på stoda i land, møtes i år i sin 99. sesjon fra 12. til 30. mai. Landene som skal høres spesielt denne gang er Brasil, Indonesia, Irak, Pakistan, Qatar og Romania – og Norge, som er først ut i rekken.
Diskusjonen baseres på landrapporter. På toppen av myndighetenes rapport, som ble levert i fjor sommer, har 17 sivilsamfunnsorganisasjoner, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og Barneombudet sendt inn supplerende rapporter. Sistnevnte leverte sin første rapport på seks år.
Det er barne- og familieminister Lene Vågslid som representerer norske myndigheter under høringen i år, som er landets 7. høring.
— Det viktigste jeg gjør som barne- og familieminister er å sikre at norske barn er trygge og at deres rettigheter ivaretas på best mulig måte, sier Vågslid. Jeg ser frem til høringen i FN, hvor jeg vil redegjøre for hvordan vi jobber i tråd med barnekonvensjonen for å sikre at barnets beste alltid skal ligge til grunn for de beslutningene vi tar, understreker barne- og familieministeren i en pressemelding.
Representanter fra FN-delegasjonen i Genève – inkludert FN-ambassadør Tormod Cappelen Endresen – samt de andre departementene med ansvar for iverksettelse av barns rettigheter (Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestingsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, og Justis- beredskapsdepartementet) vil også delta.
Selv om det er vanskelig å spå, er det høyst sannsynlig at mye av diskusjon vil handle spesielt om ressursbruk, barns nasjonale klagemuligheter, diskriminasjon, seksuelle overgrep, omsorgsovertakelser og samvær for barn i barnevernets omsorg, barns rettigheter i møte med klimaendringene, omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og bruk av forvaring overfor mindreårige.
Hvor langt har Norge kommet?
Barneombudet og mange andre slår fast at «grunnmuren for barndom i Norge er solid», men det betyr ikke at det ikke finnes forbedringspotensial.
— Som nasjon lever vi ikke alltid opp til ansvaret vårt. Vi må passe på å oppfylle barns rettigheter slik vi har forpliktet oss til i barnekonvensjonen, sier barneombud Mina Gerhardsen i en pressemelding. Det er fortsatt en jobb å gjøre, understreker Gerhardsen.
FNs barnekomité følger med
Komiteen har ansvar for å sjekke at landene overholder forpliktelsene sine, og denne høringen er et ledd i dette arbeidet. Denne komiteen, basert på rapporter og innspill under høringen, vil følge med på disse temaene:
1. Lovgivning og politikk for barns rettigheter
Er barns rettigheter tilstrekkelig forankret i lovgivning og praksis, og hvordan sikres de i beslutningsprosesser på alle nivåer?
2. Ressursbruk til barn og unge
Komiteen ser på om Norge setter av nok ressurser til barn, og om disse brukes effektivt og rettferdig – også i pressede kommuner.
— Kommunene er under stort press, og det vil bare vokse fremover. Vi er bekymret for at dette vil gå ut over tjenester til barn, sier Gerhardsen.
3. Barnets beste i praksis
Komiteen vil vurdere hvordan prinsippet om barnets beste faktisk påvirker politiske og administrative beslutninger – særlig i barnevern, rettsvesen og utlendingssaker.
4. Barns rett til å bli hørt
Hvilke strukturer finnes for å sikre barns rett til å si sin mening – og bli lyttet til?
Barneutvalget, en ungdomsgruppe ledet av Press – Redd Barna Ungdom, løftet frem behovet for et nasjonalt ungdomsråd og bedre inkludering:
— Barn må høres i klimaspørsmål – ikke bare som småbarn rundt et barnebord, men med klare meninger på lik linje med andre, sier Orkidee Farzehsaeid.
5. Beskyttelse mot vold og overgrep
Komiteen undersøker hvordan barn sikres mot vold i hjem, skole og institusjoner – og hva som gjøres for å forebygge og følge opp voldssaker.
6. Ulikhet og diskriminering
Dessverre er diskriminering fortsatt et problem for en rekke viktige samfunnsgrupper i Norge, også barn. Pilene peker også nedover for økende barnefattigdom,
— At barn vokser opp i fattigdom preger nesten alt i barnets liv. Det er et hinder for å oppfylle barns rett til å utvikle sitt fulle potensial, sier Gerhardsen.
7. Barns psykiske helse og forebygging
Komiteen ser på hvordan Norge jobber med forebygging, tidlig innsats og psykisk helsehjelp:
— Som samfunn må vi endre oppmerksomheten fra brannslukking og plastring til forebygging. 10 prosent av unge står utenfor arbeid og utdanning. Mange av disse kunne vært fanget opp tidligere, sier Gerhardsen.
Norge har forpliktet seg til å følge FNs barnekonvensjon
Alle verdens land, bortsett fra USA, har ratifisert FNs barnekonvensjon. Norge bestemte seg for å følge den i 1991.
Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den stadfester at barn har menneskerettigheter og krav på spesiell beskyttelse.
Barnekonvensjonen fastslår blant annet at:
- Alle barn er født frie og er like mye verdt
- Alle barn har rett til beskyttelse
- Alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke
- Alle barn har rett til utdanning
- Alle barn har rett til lek, fritid og hvile
- Alle barn har de samme rettighetene.
Hva skjer etter høringen?
Denne uka er Norge først ut i FNs barnekomité – en høring som kan få betydning for hvordan barns rettigheter prioriteres i årene fremover.
FNs barnekomité består av 18 uavhengige eksperter som overvåker gjennomføringen av konvensjonen. De vil etter høringen legge frem sine såkalte «sluttkommentarer» – en rapport med både ros, bekymringer og konkrete anbefalinger til Norge.
Med andre ord, her skal Norge opp til eksamen.
Lær mer
Følg høringene direkte på UN Web TV (på mandag 12. mai fra 15.00 til 18.00 og på tirsdag 13. mai fra 10.00 til 13.00)
Om høringene i FNs barnekomites 99. sesjon