Norge står opp for menneskerettighetene i FNs landhøringer

Menneskerettigheter er noe alle har krav på og ingen kan ta fra oss. Dessverre kan det se ut som om det går, tja, sånn passe med å sikre at enhvers rettigheter blir respektert for tiden.

Det er nesten umulig å åpne en avis, skrolle på sosiale medier eller slå på TV-en uten å høre om store og små menneskerettighetsbrudd i alle verdens hjørner. Selv om det har blitt bedre de fleste steder, har ingen land klart å sikre at alle kvinner, menn og barn får nyte de rettighetene de har på papiret. Med andre ord, det finnes masse forbedringspotensial, overalt. Og det, i seg selv, kan jo være et lite plaster på såret.

Hvordan tar FN tak i dette? Hva gjør medlemslandene for å sikre at respekten for menneskerettigheter forbedres i sine egne, men også i andre land, og hvilke (eller hvem sine) rettigheter er mest utsatte i dag? De siste ukene har stormaktene Kina, Saudi-Arabia og Nigeria, men også flere andre land, blitt kalt inn «på teppet» av FNs menneskerettighetsråd under den fjerde runden med landhøringer, og flere av disse har mottatt konkrete anbefalinger fra Norge.

FN-sambandet forklarer hva landhøringsprosessen går ut på, og hvilke anbefalinger Norge har gitt om veien videre – for å sikre at beskyttelsen av menneskerettigheter ikke går i feil retning.

FNs landhøringer om menneskerettigheter: En «diamant» i overvåkningssystemet

Fra 22. januar til 2. februar har den 45. sesjonen av landhøringene til FNs menneskerettighetsråd (eller Universal Periodic Review, UPR) gjennomgått hva ståa er i Saudi-Arabia, Senegal, Kina, Nigeria, Mauritius, Mexico, Jordan, Malaysia, Den sentralafrikanske republikk, Monaco, Belize, Tsjad, Kongo og Malta.

Siden den første sesjonen i 2008 har gjennomgangen av landrapporter satt viktige menneskerettslige problemstillinger på kartet. Hvert femte år må alle rapportere på hva de har gjort siden sist høring herunder hva har blitt fulgt opp av aksepterte anbefalinger. Land mottar også anbefalinger – basert på innspill fra flere aktører – fra andre land, for å sikre en kontinuerlig forbedring. Alle 193 FN-medlemsland har fått sine «menneskerettighetsregistre» vurdert tre ganger, uavhengig av hvilke konvensjoner de har ratifisert.

Prosessen, som er laget for å fremme og utvide beskyttelsen av menneskerettigheter i alle land, bidrar til å styrke rettigheter over hele verden. Disse landhøringene har ført til reell endring på bakken – med nye menneskerettighetslovverk- og praksis, mer effektiv beskyttelse for ofre, og, ikke minst, bedre tilgang til livsviktige tjenester. Høringene setter også tonen for konstruktiv og avgjørende dialog og samarbeid mellom land, men også mellom nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner og andre aktører, samt sivilt samfunn, om hvordan menneskerettighetene kan styrkes.

I 2024 står også Norge for tur – i november skal landet til pers og forklare hva som har vært fulgt opp (eller ei) foran et panel med rettighetseksperter fra andre deler av verden.

Menneskerettigheter i dag: Hvor mener Norge at «skoen trykker»?

Det beste med denne viktige mekanismen er annerkjennelsen av at alle land gjør det bra på visse områder, samtidig som man ser for lite fremgang, eller til og med tilbakeskritt, på andre felt. Siden ingen to land – eller kontekster – er helt like, finnes det heller ikke noen fasitsvar for hvilke anbefalinger man burde gi. Høringene er åpne for at alle land skal kunne gi «ris og ros» og sine anbefalinger om veien videre, til de som blir vurdert, og veldig mange land benytter seg av denne unike anledningen – som fremmer likbehandling.

I denne sesjonen har Norge gitt sine anbefalinger til syv land (det vil si Saudi-Arabia, Kina, Nigeria, Mexico, Jordan, Malaysia og Malta) om veien videre, og hvilke området det må jobbes mer med. Norge har løftet frem mellom tre og fem utfordringer i hvert land – der tiltak kan være avgjørende for å sikre at alle kan leve i frihet og med rettferdighet. Ikke bare viser dette Norges menneskerettighetssatsninger og prioriteringer, men det er også en «finger på pulsen» for områder der enda mer innsats trengs globalt. Her er fire av de viktigste tematikkene som kom frem i Norges anbefalinger, innen sivile og politiske, men også økonomiske og sosiale rettigheter.

Ytringsfrihet er under press

I Norges anbefalinger ble forbedring av ytrings- og pressefriheten nevnt som en nøkkelutfordring for alle syv land vurdert i denne høringsrunden. Retten til å kunne ytre seg fritt og ha fri tilgang til informasjon er en grunnleggende menneskerettighet. Til tross for arbeidet med å sikre at alle respekterer disse rettighetene, brytes de fortsatt i stort omfang. Menneskerettighetsforsvarere og andre kritiske røster nektes innsyn og bringes til taushet og blir arrestert, og noen steder kan man kan bli tiltalt og dømt som terrorister og få mange års fengsel. Myndighetsstyrt sensur av internett og mediekanaler er også et økende problem.

— Norge anbefaler at Saudi-Arabia sikrer at antiterrorlovgivningen er i samsvar med internasjonale menneskerettighetsstandarder, for ikke å kriminalisere fredelig utøvelse av ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet, sa ministerråd Jannicke Graatrud i sitt innlegg til Saudi-Arabia, det første landet som mottok Norges anbefalinger på mandag 22. januar.

Norge anbefalte at Malaysia opphever eller endrer flere lovverk på dette området, og Jordan ble oppfordret til å sikre at nasjonale lover beskytter retten til ytringsfrihet, og endre straffeloven som i dag bestemmer bruken av internett.

Pressefriheten kom også frem i Norges anbefalinger, og det ble vist til flere nasjonale lovverk som burde revideres eller fjernes for å bedre beskytte journalister. Dette var tydelig i anbefalingene til Malta, Saudi-Arabia og Nigeria, som ble oppfordret til å gjennomgå lovforslag om redaksjonsbegrensninger og endre eksisterende kringkastingslover – for å beskytte journalister.

I andre land er det ikke alltid at angrep mot pressefolk eller aktivister blir straffeforfulgt eller forhindret. Menneskerettighetsforkjemperes innsats er uvurderlig for at alles rettigheter ivaretas, og deres arbeid kan være avgjørende for utviklingen av både en rettsstat og et demokrati. De store utfordringene disse aktivistene står overfor ble fremhevet i Norges i anbefalinger til Kina, Nigeria, Saudi-Arabia og Mexico i denne runden.

— Norge anbefaler at Mexico garanterer sikkerheten til menneskerettighetsforkjempere og journalister ved å bekjempe straffrihet for forbrytelser mot disse gruppene, og ved å utvikle effektive retningslinjer for forebygging og beskyttelse, sa FN-ambassadør Tormod E. Cappelen i sitt innlegg til den mexicanske delegasjonen på onsdag 24. februar.

Dødsstraff forblir en utfordring mange steder

Kampen mot dødsstraff har i mer enn ti år vært hovedprioriteringene i Norges menneskerettighetspolitikk, med et overordnet mål om global avskaffelse. Dette var klart og tydelig i anbefalingene under denne runden med landhøringer. Verden har gjort enorme fremskritt med å avskaffe dødsstraff. I 1946 hadde åtte land avskaffet dødsstraff. I 2023, mer enn syv tiår senere, hadde dette tallet steget til 170 land. Ghana og Ekvatorial-Guinea er blant de siste som har sagt seg ferdige med denne praksisen – delvis på grunn av FNs landhøringsprosess, UPR. Men, det betyr at denne typen straff fortsatt brukes – i forskjellig grad, og er i hvert fall ikke ulovlig – i over 20 land i 2024.

— Det er ufattelig vanskelig å forene bruken av dødsstraff med menneskeverd, den grunnleggende retten til liv og retten til å leve fritt fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, sa FNs menneskerettighetssjef, Volker Türk nylig til Menneskerettighetsrådet.

Kina, Malaysia og Saudi-Arabia ble oppfordret til å avskaffe denne straffeformen av Norge, mens Malaysia ble hyllet for å avskaffe den «obligatoriske» dødsstraffen, men visse bekymringer gjenstår.

— Norge anbefaler at Malaysia forlenger det offisielle moratoriet for henrettelser til dødsstraffen er fullstendig avskaffet og alle eksisterende dødsdommer er gjennomgått og omgjort, sa ambassaderåd Martin Hauge Torbergsen i sitt innlegg holdt under landets høring 25. januar.

Kampen for kvinners og jenters rettigheter er ikke vunnet

For Norge har likestilling mellom kjønnene og styrking av kvinners og jenters rettigheter vært ett av hovedmålene i sin politikk. Dette kom tydelig frem under landhøringene i FNs menneskerettighetsråd, der seks av syv land ble oppfordret av Norge til å ta grep – innen forskjellige områder – for å sikre bedre liv og en bedre fremtid for alle, uavhengig av kjønn. Jenters og kvinners rettigheter handler om rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser – uavhengig av kjønn. I de fleste land i verden er jenters og kvinners liv i større grad preget av manglende rettigheter, fattigdom, og mindre tilgang på helsetjenester, mat og skolegang. Jenter og kvinner er mer utsatt for vold og barneekteskap, og mange må leve med konsekvensene av kjønnslemlestelse og uønskede svangerskap. Tre av landene som ble vurdert i denne runden – Malta, Jordan og Saudi-Arabia – fikk «ros» for å ratifisere internasjonale avtaler, eller sette på plass lovverk og reformer for å styrke kvinners og jenters rolle i samfunnet, samtidig som flere utfordringer ble fremhevet i Norges anbefalinger. Saudi-Arabias fremgang i beskyttelsen av kvinners økonomiske og sosiale rettigheter ble fremhevet, og Malta ble hyllet for viktige skritt mot å ratifisere tilleggsprotokollen til FNs kvinnekonvensjon. Samtidig oppfordret Norge til mer handling i arbeidslivet i Malta, og i styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – som er et viktig område for regjeringens arbeid internasjonalt.

— Norge anbefaler at Malta sikrer kvinner og jenters seksuell og reproduktive helse og rettigheter, spesielt tilgang til trygg abort, inkludert reviderer restriktiv lovgivning. Norge anbefaler også at Malta fortsetter med nødvendige tiltak for å få slutt på kjønnsbasert diskriminering i arbeidslivet, spesielt innen lønnsforskjeller for kvinner og menn, sa ambassaderåd Martin Hauge Torbergsen i sitt innlegg under landets høring 31. januar.

Regjeringen har som mål å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) internasjonalt, noe som også ble vist gjennom anbefalinger på området til Nigeria og Mexico. Vold mot kvinner er fortsatt en virkelighet for altfor mange – i alle verdens hjørner – og mer handling er nødvendig for å ta tak i «verdens mest utbredte menneskerettighetsbrudd». Dette ble fremhevet i anbefalingene til Nigeria, Malaysia og Mexico. 

Utfordringene kvinneaktivister møter i Saudi-Arabia ble også fremhevet, og Jordan ble oppfordret til å trekke tilbake forbeholdene til artikkel nr. 9 (om statsborgerskap) og nr. 16 (om familieforhold) i Kvinnekonvensjonen. Malaysia ble også bedt om å styrke gjennomføringen av landets strategiske plan for å ta tak i grunnleggende årsaker til barneekteskap.

Viktige befolkningsgrupper blir fortsatt skjøvet ut i ytterkantene av samfunnet

De mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i verden skal inkluderes i utviklingen, og dette er en viktig prioritet for Norge. Marginaliserte personer eller grupper står verken helt på utsiden eller helt på innsiden av samfunnet. De befinner seg i en gråsone mellom å være inkludert og å være ekskludert, og de har ofte færre muligheter til å delta i samfunnet enn andre. Deres menneskerettigheter må beskyttes. Gjennom landhøringene så man et fokus på visse befolkningsgrupper som ikke opplever den samme sikkerheten og tryggheten som andre. Dette ser man med menneskerettighetsforkjempere som står opp for, for eksempel, LHBT+-personer og religiøse minoriteter, og dette problemet ble fremhevet i Norges anbefalinger til Nigeria og Kina.

— Norge anbefaler at Kina sikrer fri, trygg og meningsfull sosial og politisk deltakelse av marginaliserte grupper og menneskerettighetsforkjempere, inkludert LHBT+-personer og religiøse grupper, sa FN-ambassadør Tormod E. Cappelen i sitt innlegg til den kinesiske delegasjonen på tirsdag 23. februar.

Norges anbefalinger var også ment for å støtte andre viktige grupper i samfunnet. Malta fikk anbefalingen om å sikre at migranter og mennesker på flukt som reddes til sjøs umiddelbart settes i land med full respekt for deres menneskerettigheter. Saudi-Arabia ble bedt om å sikre bedre vern av migrantarbeidere og arbeidsbeskyttelse for alle som jobber i bedrifter, men også de som jobber i andres hjem. Malaysia ble bedt om å beskytte og opprettholde menneskerettighetene til urfolk, spesielt deres rettigheter til land og ressurser, samt vern av deres kulturarv. Nigeria ble også oppfordret til å innføre og gjennomføre strategier som sikrer at absolutt alle – på tvers av religion, kjønn, sosioøkonomisk status, bosted, eller etnisitet – har lik og trygg tilgang til helsevesenet og utdanning.

Veien videre: Menneskerettighetsåret 2024

Dette blir et viktig år for styrking av menneskerettigheter i FN, og den nylig avsluttede sesjonen av landhøringene inkluderte mange store og viktige land.

Den 46. sesjonen, som finner sted fra 29. april til 10. mai, vil gjennomgå landrapportene fra 14 andre land (inkludert Afghanistan, New Zealand og Jemen). Her vil Norge også komme med anbefalinger. Norge vil selv stilles til veggs om menneskerettighetene i den 47. sesjonen, som holdes 4. til 15. november, sammen med 13 andre land – inkludert DR Kongo og Nord-Korea.

Den siste norske landhøringen fant sted i mai 2019, og land kom med over 240 anbefalinger som de mente Norge bør iverksette. Norges rapport skal leveres til Menneskerettighetsrådet i august i pr, som skal inneholde en forklaring for oppfølging av tiltakene godtatt av Norge etter 2019-hørinegn, samt andre utviklingstrekk på menneskerettighetsfeltet. I slutten av januar organiserte Utenriksdepartementet et informasjons- og innspillmøte, for å sette i gang prosessen – med bred deltakelse fra sivilsamfunn, og andre menneskerettighetsaktører som Norges institusjon for menneskerettigheter.

Lær mer

Du finner alle anbefalingene til land fra Norge i den 45. landhøringssesjonen her.

Du finner alle anbefalingene til land fra Norge i den 44. landhøringssesjonen her.

Du finner alt du trenger å vite om landhøringsprosessen UPR her.

Du finner en samlet oversikt over FNs menneskerettighetsanbefalinger til Norge her.

Du kan lese mer om Norge og menneskerettighetene her.