Av Iselin Danbolt
Publisert: 06. oktober 2022
Det ferske forslaget til et statsbudsjett for 2023 kom 6. oktober. Dette ser også på bidrag til de enkelte FN-organisasjonene. Fjorårets budsjett foreslo en kjernestøtte på rundt 391 millioner kroner – litt lavere enn i 2021. Det nye statsbudsjettet foreslår 3,95 prosent mindre enn det.
Vedvarende politisk vilje?
Norge har lenge vært en av de viktigste støttespillerne for FN-systemet og andre multilaterale organisasjoner som jobber mot FNs bærekraftsmål.
Nå, i siste innspurt – mindre enn åtte år før disse ambisiøse målene skal være nådd – er ikke tiden kommet for å trykke på bremsen, heller motsatt.
— Vi har som regel vært en forutsigbar partner i internasjonalt utviklingssamarbeid, sier FN-sambandets leder, Catharina Bu. Selv om vi føler oss lettet over at FN-kuttene ikke var større, håper vi virkelig at dette ikke bremser opp mange av de viktige oppgavene – fattigdomsbekjempelse, kampen for menneskerettigheter, og utdanning for alle barn og unge, understreker hun.
Det hele bildet: Kjernestøtte til FN-organisasjoner for 2023
Viktige organisasjoner som FNs barnefond (UNICEF) og FNs utviklingsprogram (UNDP) må rutte med 10 prosent mindre støtte fra Norge i 2023.
Noen kutt kan man også finne til FNs fellesfond for bærekraftig utvikling og under visse budsjettposter, som FN og globale utfordringer, og til internasjonal rekruttering.
Bedre nyheter er det for Verdens matvareprogram (WFP) som får mer neste år. De fleste andre får akkurat det samme.
Slik ser kjernestøtten til de forskjellige FN-organisasjonene ut i statsbudsjettet for 2023.
| FN-organisasjon | 2022 støtte | 2023 støtte | Endring 2022-2023 (%) |
|---|---|---|---|
Verdens matvareprogram (WFP) | 400 000 000 | 430 000 000 | +7,50% |
Flyktninger og fordrevne | 630 000 000 | 630 000 000 | 0,00% |
FN og globale utfordringer | 313 138 000 | 298 138 000 | -6,29% |
Pliktige bidrag til FN-organisasjoner | 365 990 000 | 364 700 000 | -0,35% |
FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) | 197 000 000 | 197 000 000 | 0,00% |
Verdens helseorganisasjon (WHO) | 235 500 000 | 177 500 000 | 0,00% |
FNs aidsprogram (UNAIDS) | 45 000 000 | 45 000 000 | 0,00% |
FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) | 100 300 000 | 100 300 000 | 0,00% |
FNs befolkningsfond (UNFPA) | 589 600 000 | 589 600 000 | 0,00% |
FNs utviklingsprogram (UNDP) | 464 400 000 | 414 400 000 | -10,77% |
FNs barnefond (UNICEF) | 490 600 000 | 440 600 000 | -10,19% |
FNs fellesfond for bærekraftig utvikling | 15 000 000 | 0 | -100% |
Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN | 59 099 000 | 11 099 000 | -81,22% |
Totale bidrag til FN-organisasjoner | 3 910 627 000 | 3 756 337 000 | -3,95% |
En dramatisk forsommer
I mai foreslo regjeringen dramatiske kutt for FN-organisasjoner som jobber for utvikling, helse, likestilling, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Disse ville gjelde allerede i år.
FN-sambandet var forberedt på visse kutt, siden regjeringen informerte om at de ville flytte penger fra bistand til Ukraina-pakken.
Til slutt, ble kuttene mindre dramatiske enn antatt. Forhandlingene mellom Regjeringen og SV om revidert nasjonalbudsjett varte i tre uker, og de kom til enighet i juni. I det nye forslaget var flere FN-organisasjoner «reddet», men ikke alle.
— Vi har nyere indikasjoner på at andre medlemsland gjør dype kutt i offisiell utviklingsbistand (ODA), i en reversering av deres forpliktelse, sa FN-leder Guterres som reaksjon i mai. Dette vil ha direkte negative konsekvenser for oppnåelsen av bærekraftsmålene. Dette er alarmerende, og jeg oppfordrer medlemslandene til å revurdere, gitt de alvorlige konsekvensene for de sårbare blant oss i disse turbulente tidene, understreket han.
Livsviktig én prosent til bistand bortevekk
Til tross for en eksepsjonell høy vekt i anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) foreslår regjeringen en drastisk reduksjon i offisiell utviklingsbistand – utenfor FN-systemet – til 0,75 prosent av anslått BNI i 2023. Dette er et av de laveste tallene siden 1970-tallet.
Og, dette vil ramme de aller fattigste i verden hardest. Disse pengene skulle gått til de som trenger det aller mest med å få dekket prekære behov og for å sikre utdanning og menneskerettigheter.
— Det er trist at regjeringen ikke engang kan sette av 1 krone av hver hundrelapp vi tjener for å hjelpe i en tid der utviklingsland er rammet av ekstraordinære kriser, understreker Catharina Bu, FN-sambandets leder.
For over 50 år siden, i 1970, bestemte FNs generalforsamling at land med god økonomi burde gi minst 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand. I 1976 møtte Norge dette målet, og vi er én av få som har klart å nå det siden.
Det at vi er nå et halvt prosentpoeng over der vi var i 1976, er ingen grunn til å feire.
Bistand virker!
Norsk bistand til utviklingsland har i mange år vært knyttet opp til én prosent av BNI, et målnivå vedtatt av et flertall på Stortinget.
Det har vært stor enighet i Norge om at dette er et riktig nivå, også i befolkningen. Norge har brukt flere tiår på å bygge seg opp som en global fredsnasjon.
Vi har vært et land som verden kan stole på at hjelper når land og mennesker er i krise.