Sikkerhetsrådet avholdte to møter torsdag 27. oktober om Ukraina, under agendapunktet «Trusler mot internasjonal fred og sikkerhet». Russland ba om disse møtene.

Det første møtet, en åpen orientering, omhandlet russiske påstander om militær biologisk aktivitet i Ukraina. Det andre møtet var et privat møte om generelle atomspørsmål, inkludert Zaporizhzhia kjernekraftverk (ZNPP) og andre kjernefysiske steder i Ukraina.

Noen medlemmer – spesielt Kina og Russland – anklaget Ukraina og USA for å unnlate å oppfylle sine forpliktelser i henholmd til FNs konvensjon om biologiske våpen, ved ikke å gi avklaringer om deres innenlandske og utenlandske biologiske militære aktiviteter, henholdsvis.

Før møtene, har Russland fremmet anklager mot Ukraina. De mener at landet utvikler og planleggegger detonering av en «skitten bombe» på sitt eget territorium, med sikte på å anklage Russland for å sette i gang et taktisk atomvåpenangrep.

En «skitten bombe» er et våpen som består av radioaktive materialer blandet med konvensjonelle eksplosiver.

Under møtene kritiserte Norge, USA og andre allierte land Russland for å kaste bort tiden til FNs sikkerhetsråd. Flere land fordømte Russlands anklager og hevdet at Moskva utnytter Konvensjonen til politiske formål og for å fremme desinformasjonskampanjen.

— Dette røykteppet er rettet mot å så forvirring og trekke oppmerksomheten vekk fra Russlands egen uprovoserte, ulovlige og brutale krigføring i Ukraina, understreket FN-ambassadør Mona Juul.

Storbritannias FN-ambassadør Barbara Woodward stilte rådet et enkelt spørsmål: — Hvor mye mer av dette tullet må vi tåle?

Omstridte biologiske våpenprogrammer

Under orienteringen oppfordret de fleste Rådsmedlemmer til en opprettholdelse av sine forpliktelser under FNs konvensjon om biologiske våpen.

Russland har flere ganger tidligere tatt opp spørsmålet om biologiske våpenprogrammer i Ukraina i Rådet. Ukraina og USA har, derimot, sagt at de ikke har biologiske våpenprogrammer.

— Russlands anklager er rene oppspinn frembrakt, uten fnugg av bevis, sa USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield.

Russland presser nå på for en formell etterforskning. Et slikt grep er mulig - men har aldri blitt brukt – under FNs konvensjon om biologiske våpen, som trådte i kraft i 1975.

— La meg være tydelig: Norge er fast bestemt på å opprettholde et totalforbud mot biologiske våpen, understreket Juul. Påstander om brudd på FNs konvensjon er noe vi tar på alvor, og fortjener gransking.

Russland har utarbeidet en resolusjon fra Sikkerhetsrådet om å lage en kommisjon, bestående av alle 15 Rådsmedlemmer, for å undersøke påstandene.

— Tror du virkelig at vi er så naive? spurte Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia Rådet, da han argumenterte for en undersøkelseskommisjon.

Landet innkalte til én forhandlingsrunde om resolusjonsutkastet 26. oktober og kan legge det til avstemning allerede neste uke. Det er, derimot, usannsynlig at resolusjonen vil få de nødvendige stemmene. Uten veto krever et utkast til resolusjon om ikke-prosessuelle spørsmål ni av femten stemmer for å bli vedtatt.

FNs nedrustningsekserter har lenge sagt at de ikke kjenner til noen biologiske våpenprogrammer i Ukraina. Russland invaderte nabolandet Ukraina 24. februar i år. President Vladimir Putin har nylig sagt at han ikke angret på den åtte måneder lange krigen.

— Vi har ikke hørt noe – og ikke lest noe – som er i nærheten av å underbygge påstandene som er fremsatt. Konsultasjonene har ikke vist grunn til bekymring angående ukrainske og amerikanske brudd på Den biologiske våpenkonvensjonen, understreket Juul.

Russiske påstander om en ukrainsk «skitten bombe»

Russland hevder at Ukraina utvikler og planlegger å detonere en «skitten bombe» i sitt eget land, med formål om å anklage Moskva for å skyte opp et taktisk atomvåpen i Ukraina. Den den russiske forsvarsministeren, Sergei Shoigu, hadde flere telefonsamtaler søndag 23. oktober med kolleger i flere land – inkludert medlemmer av P3-rådet (Frankrike, Storbritannia og USA) – for å diskutere disse påstandene.

Den 24. oktober satte Russland sine styrker i beredskap for et mulig biologisk, kjemisk eller atomangrep. Samme dag sendte Russland et brev til Sikkerhetsrådets president der han hevdet at Kiev beordret Ukrainas nasjonale vitenskapsakademiske instituttet for kjernefysisk forskning og Vostochniy gruve- og prosessanlegg til å utvikle en skitten bombe.

Brevet hevdet at «byggingen av bomben er i sluttfasen», og sa at angrepet «kan bli utført med støtte fra Vestlige landene». 25. oktober holdt Sikkerhetsrådet et møte på Russlands anmodning, for å diskutere disse påstandene.

På møtet kom det frem at begge stedene nevnt av Russland i brevet er under Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) sikkerhetstiltak og har blitt besøkt regelmessig av IAEA-inspektører.

I en uttalelse 24. oktober SA IAEAs generaldirektør Rafael Grossi at et av stedene ble inspisert av IAEA for en måned siden, og at «ingen uerklært atomvirksomhet eller materiale ble funnet der». Samme dag sendte Ukraina et brev til IAEA der de inviterte inspektører til å utføre verifikasjonsaktiviteter på de to stedene. Grossi har holdt møter med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Russlands president Vladimir Putin henholdsvis 6. oktober og 11. oktober for å diskutere forslaget hans om en avtale som etablerer en atomsikkerhetssone rundt ZNPP.

Flere Rådsmedlemmer ønsket IAEAs arbeid med å sikre beskyttelsen av Ukrainas atomkraftverk og oppfordre alle parter til å deeskalere atomretorikken velkommen. Noen krevde også opprettelse av beskyttelsessonen rundt ZNPP. Flere medlemmer advarte om at Russlands påstander kan være et påskudd for ytterligere russisk eskalering og mulig bruk av en skitten bombe i Ukraina av russiske styrker. Pentagon har imidlertid erkjent at de ikke har noen indikasjoner på at Moskva forbereder å utplassere et slikt våpen.