— Pakistan «løper i motbakke» for å oppnå anstendig arbeid for alle, sier landets nye norske ILO-sjef

Geir Thomas Tonstøl er den nye direktøren for kontoret til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i Pakistan – én av de første nordmennene med ansvar for et ILO-landkontor. Han var på plass i Islamabad, landets hovedstad, 3. januar.

FN-sambandet har spurt den nye direktøren om lenken mellom arbeid og klimakriser, veien videre for Pakistan, og hvordan ILO vil støtte landet, slik at de kan tilby anstendig arbeid og sosial rettferdighet for alle – også i lys av den katastrofale flommen som inntraff landet i fjor sommer.

Den verste flommen i landets historie kom på grunn av kraftig monsun kombinert med vann fra smeltende isbreer, som skyldes hetebølger. Dette er en klar konsekvens av klimaendringer.

En giverkonferanse for Pakistans gjenoppbygging, organisert av FN og Pakistan selv, gikk av stabelen 9. januar. Konferansen gikk bedre enn forventet – med løfter om skyhøy støtte. Veien for å rekonstruere landet, og sikre kvalitetsarbeidsmuligheter for dem som trenger det, derimot, ser ut som å bli lang og tung.

— Pakistan «løper i motbakke» for å oppnå anstendig arbeid og sosial rettferdighet for alle, sier den norske ILO-direktøren.

Tusenvis har mistet livet, millioner er påvirket

Tusenvis av mennesker har mistet livet på grunn av katastrofen. Landets myndigheter anslår at omtrent 33 millioner kvinner, menn og barn er berørt. Opp mot 8 millioner mennesker har måttet flykte fra sine hjem, og millioner av disse er fortsatt fordrevne. Antall personer som ikke har sikker tilgang på mat, er doblet til 14,6 millioner etter flommen, ifølge FN.

En tredel av landet har vært lagt under vann, og i de hardest rammede områdene kan det ta flere måneder før flomvannet trekker seg helt tilbake. — Vannet er borte, men konsekvensene av flomvannet er fortsatt til stede, sier Achim Steiner, leder av FNs utviklingsprogram (UNDP).

Denne klimakrisen har også hatt en bekymringsverdig effekt på arbeidsmarkedet. Rundt 4,3 millioner kvinner og menn har mistet arbeids- og inntektsmuligheter.

— Lokaløkonomier er lagt i grus, sier Tonstøl. Jordbruket er særlig hardt rammet, som, ikke minst, er en veldig viktig inntektskilde for mange kvinner i Pakistan, understreker han.

Ifølge FN har rundt 439 broer og 13 000 kilometer med veier blitt ødelagt eller skadet. Fire millioner dekar med avlinger og frukthager er rammet, og rundt 800 000 husdyr er tapt. Verdensbanken anslår at rundt 9 millioner flere mennesker i Pakistan kan bli tvunget inn i fattigdom som en direkte konsekvens av flommen.

De mest sårbare rammes hardest i krisetider

Klimaendringer og påfølgende klimakriser utgjør betydelige utfordringer for økonomisk vekst og sysselsetting i dag. Risikoen vil være større på mellomlang til lang sikt.

— Når klimarelaterte katastrofer inntreffer, slik som i Pakistan, er det de mest sårbare gruppene i arbeidsmarkedet som rammes hardest, fremhever ILO-direktøren i Pakistan.

Kvinner og menn som jobber i uformell sektor – det vil si i økonomiske aktiviteter som ofte er utviklet av nødvendighet, og som ikke regulert eller beskattet – har mistet sitt livsgrunnlag.

— Mange av disse arbeiderne står nå uten sosial beskyttelse og uten et velferdssystem å falle tilbake på, understreker Tonstøl.

I 2018, før pandemien, anslo ILO at 2 milliarder kvinner og menn jobber i uformelt arbeid – over 60 prosent av alle verdens arbeidere. I Pakistan viste arbeidskraftundersøkelsen fra 2017/18 at den uformelle sektoren sto for 71,7 prosent av sysselsettingen, utenfor landbruk.

— Småskala entreprenører har mistet både produksjonsmidler og markedstilgang, legger han til. Mange er tvunget til å flytte til andre områder – på jakt etter nye arbeidsmuligheter. I tillegg ser vi dessverre at respekten for arbeidsrettigheter og iverksettelsen av arbeidskonvensjoner svekkes. Barnearbeid, for eksempel, øker ofte i krisesituasjoner, advarer ILO-representanten i Pakistan.

ILO har trappet opp innsatsen

ILO er FNs eldste særorganisasjon og jobber med å sikre arbeideres rettigheter i 187 medlemsland. Organisasjonen har i dag rundt 40 landkontorer rundt om i verden. ILO har hatt kontor i Pakistan siden 1970.

Etter flommen har organisasjonen jobbet tett med andre FN-organisasjoner i Pakistan for å kartlegge de enorme konsekvensene av flommen på arbeidsmarkedet i de berørte provinsene.

ILO har også iverksatt umiddelbare prosjekter for å sikre arbeid til kvinner og menn som har mistet inntektene sine.

Sammen har FN støttet pakistanske myndigheter i å utarbeide et rammeverk for å gjenoppbygge økonomien, infrastrukturen og samfunnet i de rammede områdene.

Flere slo på «stortrommen» enn forventet

På den internasjonale konferansen om klimabestandige Pakistan ble landet lovet over 10 milliarder dollar i støtte og kriselån fra bilaterale og multilaterale partnere, samt privat sektor – et beløp som var høyere enn målet. Statsminister Støre deltok digitalt.

— Ingen land fortjener å tåle det som skjedde i Pakistan, sa FNs generalsekretær António Guterres under konferansen.

Giverkonferanser har nå blitt beskrevet som en ny måte å sikre støtte til klimakriser rundt om i verden. — Det var viktig for Pakistan at denne konferansen gikk bra, mener Tonstøl. De gikk virkelig ut med hevet hode, understreker han.

ILO spilte en nøkkelrolle i utarbeidelsen av landets gjenoppretningsrammeverk, som lå til grunn for giverkonferansen.

— Arbeidsmarkettiltak vil absolutt bli prioritert fremover av FN, myndighetene og andre partnere, mener ILO-Pakistansjefen. Vi håper at flere ressurser også vil gå til ILOs viktige arbeid, oppfordrer han.

Videre støtte trengs, også fra Norge

Norge har i mange år vært en viktig samarbeidspartner for ILO, og også for Pakistan.

De har så langt bidratt med rundt 80 millioner kroner i humanitær hjelp etter flommen. Men mer kan gjøres.

— Norge kan være en god støttespiller i å forankre trepartssamarbeid i Pakistan, og også innenfor andre viktige ILO-områder – som bekjempelsen av barnearbeid, og sikring av likestilling mellom kvinner og menn på jobben, mener han. ILO og Norge har mange felles interesseområder, mener Tonstøl.

Stort behov for en «rettferdig omstilling»

ILO fremmer en «rettferdig omstilling» (just transition på engelsk) til et mer bærekraftig samfunn. En slik omstilling må bidra til å skape et trygt og inkluderende arbeidsliv.

— Dette er et viktig prinsipp som også ble reflektert i Parisavtalen i 2015, understreker den nye ILO-direktøren.

Den ødeleggende flommen og en global energikrise har lagt ytterligere press på Pakistans økonomi. Lokalvalutaen – rupien – har stupt, og inflasjonen er høyere enn den har vært på flere tiår. Landet står også ovenfor en ulmende politisk krise.

— Dersom en slik omstilling forvaltes godt kan den bli en pådriver for jobbskaping, jobboppgradering, sosial rettferdighet og fattigdomsutryddelse, mener han.

— Hvis man lykkes i å skape «grønnere» bedrifter og arbeidsplasser ved å innføre mer energi- og ressurseffektive metoder, da unngår man forurensning, og øker motstandskraften mot den type naturkatastrofer man ser i for eksempel Pakistan, oppfordrer ILO-direktøren.

Mye å lære av pandemien

Tonstøl understreker også at pandemiperioden viste hvor viktig det er at partene i arbeidslivet – det vil si myndighetene, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner – jobber sammen for å finne bærekraftige løsninger, spesielt i en krisetid.

— De mest effektive tiltakene for å verne arbeidere og arbeidsplasser under covid-19-pandemien var de som ble innført etter dialog mellom partene, sier han. Det er spesielt viktig at krisen ikke blir et påskudd for å undergrave slik dialog, advarer Tonstøl.

Trepartssamarbeidet – det vil si samarbeidet mellom arbeidslivspartene – fungerer i landet, mener han. I Pakistan blir denne typen samarbeid særlig viktig for å finne bærekraftige løsninger for landets gjenoppbygging.

Veien videre mot anstendig arbeid og sosial rettferdighet

For tiden utarbeider ILO i Pakistan et nytt landprogram, som er organisasjonens, men også arbeidslivspartenes, rutekart fremover.

— Vi jobber tett med både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere i forberedelsen av landprogrammet for 2023 til 2027, sier den nye ILO-sjefen i landet. Og denne «trepartspakten» er jo det beste bevis for at partene samarbeider, mener han.

Fremover vil ILO og arbeidslivspartene prioritere sysselsetting for gjenoppbygging, og sosial beskyttelse, slik at alle har et sikkerhetsnett skulle neste krise komme. Dette er særlig viktig for dem som jobber innenfor landbruk, som ikke har noe å falle tilbake på. Bekjempelse av vold på jobben blir også et viktig område for Pakistan fremover. De har nylig lansert flere initiativ for å fremme ratifisering av Konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem fra 2013.

Landprogrammet – landets fjerde – vil ferdigstilles og lanseres av trepartssamarbeidspartnerne i løpet av de neste månedene. Programmet vil styrke eksisterende partnerskap, og støtte Pakistans arbeidsdepartement i utarbeidelsen av en strategi for krisesituasjoner.

— Jeg er positiv for veien mot anstendig arbeid i Pakistan, sier Tonstøl. Dette er en utfordrende kontekst, på mange fronter, med stor usikkerhet. Jeg er særlig optimistisk når det gjelder å bygge videre på landets trepartssamarbeidsgrunnlag, understreker han.

Fra juniorekspert til landdirektør

Geir Tonstøl kommer fra Arendal, og har jobbet i ILO siden 2003. Han begynte karrieren som norskutsendt juniorekspert i organisasjonens likestillingsavdeling. Hvert år blir cirka 30 til 35 norske kvinner og menn rekruttert som junioreksperter i de forskjellige FN-organisasjonene rundt i verden.

— Juniorekspertordningen er en veldig fin måte å få fotfeste i FN-systemet på, mener han. Norge ønsker flere norske inn i FN-systemet, og juniorekspertprogrammet er én måte å prøve å få til dette, sier Tonstøl.

For tiden jobber syv nordmenn i ILO, fem i faste stillinger og to på prosjekter. Litt over halvparten jobber ved ILOs landkontor.

Før han reiste til Pakistan, jobbet Tonstøl i overgangsteamet til den nye generaldirektøren av ILO, Gilbert F. Houngbo. Han har ledet flere prosjekter på likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet, vært rådgiver for ILOs regionsdirektør for Afrika – basert i Addis Abeba, Etiopia – og hatt rollen som seniorrådgiver for ILOs visegeneraldirektør for støtte til feltoperasjoner og partnerskap ved ILOs hovedkvarter.

Han har også gjort seg noen tanker om råd han kan gi til de som gjerne vil jobbe i FN-systemet.

Det er viktig at unge kvinner og menn vet hva de går til, og at man har en realistisk oppfatning av hvordan arbeidssituasjonen er i en FN-organisasjon, og i resten av verden.

Han mener også at det neppe er et spesielt utdanningsløp som fører til en juniorekspertstilling.

— Det er nok en vesentlig fordel, derimot, å kunne stille med noe praksis eller arbeidserfaring i et relevant fagfelt, sier Tonstøl. Jeg var selv ubetalt praktikant hos UNDP i Malawi i seks måneder før jeg var heldig å få en juniorekspertstilling ved ILOs hovedkvarter i Genève, legger han til.

— På mange måter er jobber i FN-systemet kjempespennende, med kollegaer fra alle verdens land og generelt veldig bra arbeidsvilkår. Men sammenlignet med norske tilstander er mye annerledes – mindre jobbsikkerhet, få fleksitidsordninger, og kortere foreldrepermisjon, for eksempel, understreker ILO-direktøren for Pakistan.

— Det tok tretten år før jeg fikk en «fast» stilling i ILO, og da hadde jeg jobbet på flere prosjekter og tilbrakt seks år i Addis Abeba, Etiopia.

I et internasjonalt system er også hierarkiet mye tydeligere enn hjemme, understreker han, nå som han er sjefen for et team av nesten 50 medarbeidere. — Det kan fort bli et stort kultursjokk for mange av dem som ikke har jobbet internasjonalt før, advarer Tonstøl.

Man må være forberedt på å måtte spisse tilpasningsevnen sin.