Piratvirksomhet i Guineabukta: Mer handling nødvendig for å møte nye dynamikker

Guineabukta er den bukta som Atlanterhavet danner mot Elfenbenskysten, Ghana, Togo, Benin, Nigeria, Kamerun og Ekvatorial-Guinea. Piratvirksomhet er et stort problem i dette området.

Martha Pobee, FNs assisterende generalsekretær med ansvar for Afrika i avdelingen for politiske og fredsbyggingssaker (DPPA), advarte Sikkerhetsrådet om en skiftende situasjon som vil kreve en større respons.

Hun presenterte også generalsekretærens siste rapport om saken.

Færre hendelser i dag

Nedgangen i hendelser er et resultat av samlet innsats fra nasjonale myndigheter, støttet av regionale og internasjonale partnere – på land og til havs.

Tiltak som økte patruljer, utplassering av marineskip, forbedret koordinering, samt domfellelser, har fungert som «avskrekkende midler» for kriminell aktivitet.

Tidligere i år sa utenriksminister Anniken Huidtfeldt at av 135 maritime kidnappinger i verden i 2021, fant 130 av disse sted i Guineabukta. Norge har bedt om FN-vedtak mot pirater i Guineabukta.

Skiftende dynamikk

Imidlertid har piratvirksomhet i Guineabukta endret seg i løpet av denne perioden, rapporterte Pobee. — Piratgrupper tilpasser seg skiftende dynamikker, både til sjøs og i kystområder, sa hun.

— I denne forbindelse kan den nylige nedgangen i forekomster av piratkopiering delvis skyldes et skifte fra kriminelle nettverk til andre former for maritim og elvekriminalitet – som oljebunkring og tyveri. Dette blir sannsynligvis sett på som både mindre risikabelt og mer lønnsomt, mente Pobee.

Hun understreket at det var avgjørende for land og deres regionale og internasjonale partnere å drive frem sikkerhetsinnsatsen i Guineabukta, som skissert i Yaoundé-rammeverket, undertegnet i juni 2013.

Politisk og teknisk bistand

Pobee pekte på noen av suksessene siden den gang, som den nylige signeringen av en avtale som danner et multinasjonalt maritimt koordineringssenter (MMCC) for sonen som dekker Cabo Verde, Gambia, Guinea-Bissau, Mali og Senegal.

En maritim øvelse som involverte sytten av de 19 landene som grenser til Guineabukta, samt åtte internasjonale partnere, ble også gjennomført forrige måned over et område som strekker seg fra Senegal til Angola.

Hun understreket også FNs fortsatte politiske og tekniske bistand til medlemsland, inkludert gjennom organisasjoner som FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Ta tak i underliggende årsaker

— For tiden er det ingen sikre bevis som tyder på noen mulige koblinger mellom terrorist- og piratgrupper, sa hun til Rådet. Men, å ta tak i de underliggende sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringene som samfunnene i regionen står overfor, vil til syvende og sist romme begge truslene, understreket hun.

Pobee sa at FN også styrker samarbeidet med internasjonale finansinstitusjoner for å støtte land i å håndtere de underliggende årsakene til skjørhet og sikkerhet i samfunnet.

Støtt rettsstaten

Nå som 10-årsjubileet for Yaoundé-rammeverket nærmer seg, pekte UNODC-sjef Ghada Fathi Waly på muligheten til å vie større oppmerksomhet, ressurser og handling mot maritim sikkerhet og rettsstaten i Guineabukta.

Hun oppfordret det internasjonale samfunnet til å hjelpe regjeringer med å heve sin kapasitet og juridiske rammer, med nasjonale lover som kriminaliserer piratvirksomhet og gjør rettsforfølgelse mulig.

— Vi må forbedre etterforsknings- og straffeforfølgelseskapasiteten, for å «sette tennene» i håndhevingsinnsatsen, og for å nå en «juridisk avslutning» på hver sak, sa hun.

Utvid samarbeidet

Waly fremhevet behovet for å være rask til å reagere på de skiftende trendene innen piratvirksomhet. Dette vil hindre trusselen fra å ta en annen form.

Hun ba om utviklingen av et regionalt rammeverk som trapper opp og utvider samarbeid. Hun oppfordret til årvåkenhet mot muligheten for at terrorgrupper i Sahel-regionen kobler seg opp til kriminelle virksomheter i kystregioner.

UNODCs administrerende direktør understreket også det avgjørende behovet for å ta tak i de grunnleggende årsakene til piratvirksomhet i Guineabukta, ved å samarbeide med sårbare kystsamfunn.

Disse lokalsamfunnene står ovenfor utfordringer som miljøforringelse og tap av biologisk mangfold, drevet av klimaendringer og ulovlig fiske.

Stopp kriminelle, engasjer ungdom

— Kriminelle til sjøs må stoppes og holdes ansvarlige, understreket Waly. Men for å sikre en virkelig bærekraftig reaksjon, må det rettes oppmerksomhet mot menneskene som kan bli slike kriminelle, faktorene som driver dem til det, og menneskene som er mest berørt, sa hun.

— Vi må følge samfunnsbaserte kriminalitetsforebyggende strategier og engasjere oss med utsatte og marginaliserte ungdommer – for å dyrke personlige og sosiale ferdigheter, forhindre risikofylt atferd og gi dem muligheter, mente hun.

Waly sa at UNODC støtter utviklingen av lokalsamfunnsbaserte kriminalitetsforebyggende strategier i Nigerdeltaet i Nigeria, som hun håper vil bli brukt i andre kystsamfunn.