Av Jonas Iversen
Publisert: 14. mars 2023
Full stopp i Ny START
Rustningskontrollavtalen Ny START handler blant annet om å redusere antallet atomvåpen. Den er en av flere avtaler om atomvåpen mellom USA og Russland, som nå er satt til side. INF-avtalen, en annen viktig nedrustningsavtale, brøt sammen i 2019.
I dagens spente situasjon er det veldig viktig å bevare slike avtaler, og å finne nye måter å håndtere atomvåpentrusselen på.
Om Ny START-avtalen
START står for Strategic Arms Reduction Talks. START-avtalene er basert på samtaler (talks) mellom lederne i Washington og Moskva under og etter den kalde krigen, der målet var en reduksjon av såkalte strategiske atomvåpen.
- 2010: Ny START-avtalen blir inngått av USA og Russland. Den erstattet tidligere avtaler.
- 2021: USA og Russland avtaler at Ny START-avtalen skal forlenges til 2026.
- 22. februar 2023: Russland kunngjør at Ny START-avtalen er «suspendert».
Hva vil det si at Russland har lagt avtalen på is?
Ny-START-avtalen begrenser antall utplasserte strategiske atomvåpen til at USA og Russland kan ha 1550 atomstridshoder hver. Til sammen har USA og Russland rundt 90 prosent av alle atombombene i verden.
At Russland har suspendert avtalen betyr at Putin-regimet ønsker å sette nedrustningen på pause. Samtidig påpeker Russland at de ikke har trukket seg fra avtalen og vil overholde deler av den, blant annet begrensningene på såkalte interkontinentale raketter og utskytningsplattformer.
Hva er forskjellen på strategiske og taktiske atomvåpen?
Strategiske atomvåpen er betegnelsen på atomvåpen som er så kraftige at de vil kunne ødelegge hele byer. Taktiske atomvåpen har en beskjeden sprengkraft i forhold, men kan likevel være kraftige sammenlignet med konvensjonelle bomber.
Forskjellen kan forenkles med å si at de strategiske er større enn de taktiske atomvåpnene. De taktiske anses også for å være mer anvendelige i en militær operasjon. Terskelen er derfor lavere for å bruke taktiske atomvåpen fremfor strategiske.
Et flertall av FNs medlemsland vil forby atomvåpen – men ikke Norge
I juli 2017 vedtok FNs generalforsamling avtalen om forbud mot atomvåpen (forbudsavtalen). Avtalen forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen. Avtalen trådte i kraft 22. januar 2021. 122 land stemte for avtalen i FN i 2017, og i dag er det 68 land som har ratifisert avtalen.
Norge og andre NATO-land har ikke sluttet seg til denne forbudsavtalen. Begrunnelsen til den norske regjeringen i en utredning i 2018, var at forbudsavtalen ikke vil skape fremgang i atomvåpennedrustningen fordi den ikke støttes av noen av de landene som har atomvåpen.
En annen begrunnelse fra den daværende regjeringen, var at det er uaktuelt for Norge å støtte et forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse. NATO har slått fast at forbudsavtalen ikke er forenlig med alliansens strategiske konsept. Flere partier på Stortinget er likevel både for NATO-medlemskap og at Norge slutter seg til avtalen.
I tillegg har det blitt uttrykt bekymring fra enkelte forskningsmiljøer at forbudsavtalen vil kunne undergrave en enda viktigere avtale, nemlig ikkespredningsavtalen. Andre forskere hevder derimot at forbudsavtalen er forenlig med både ikkespredningsavtalen og NATO-pakten.
En annen kritikk av forbudsavtalen er at den ikke gjør noe med det som ofte anses som grunnen til at atomvåpen ikke har blitt brukt i krig siden 1945, nemlig den såkalte terrorbalansen mellom stormaktene, der bruk av atomvåpen vil føre til gjensidig utslettelse.
Hvorfor vil det hjelpe å gjøre atomvåpen forbudt?
Det var Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) som var initiativtakerne bak avtalen om forbud mot atomvåpen. ICAN mottok Nobels fredspris for sitt arbeid i 2017.
Forrige uke arrangerte ICAN en konferanse i Oslo. Professor Nina Tannenwald var blant innlederne. Hun snakket om at det ikke er terrorbalansen som er den viktigste årsaken til at atomvåpen ikke har blitt brukt siden andre verdenskrig. Hun mente det var fordi det utviklet seg en norm om at å bruke atomvåpen er tabu.
Å vektlegge normer fremfor maktbalanse gjør at forbudsavtalens rolle kan vurderes på en helt ny måte. Tannenwald mener at forbudsavtalen vil bidra til å gjøre bruken av atomvåpen enda mer tabu, og dermed styrke den viktigste årsaken til at atomvåpen ikke har blitt brukt i krig siden 1945.
Tannenwald viste også til hvordan ledende politikere i nyere tid uttaler seg på måter som undergraver dette tabuet om bruken av atomvåpen. Blant dem var Trump, Modi og Putin, som alle representerer eller har representert stater med atomvåpen (henholdsvis USA, India, Russland).
Atomvåpenfrie soner og FNs rolle
Det er altså flere enn Vladimir Putin som lefler med atomtrusler, som undergraver folkeretten og tabuet om å bruke atomvåpen. Vår oppgave blir dermed å gjøre det motsatte. Det innebærer å forsvare FN-pakten og støtte opp om de internasjonale avtalene man mener best vil bidra til at atomvåpen ikke blir brukt. Helt konkret betyr det også å forsøke å få Russland til å respektere Ny START-avtalen i sin helhet.
I tillegg til internasjonale avtaler og konfliktløsning, kan kanskje opprettelsen av atomvåpenfrie soner bidra til å dempe risikoen for atomkrig. FN er en arena for slike initiativer. Et eksempel er årlige konferanser om opprettelsen av en atomvåpenfri sone i Midtøsten. En slik diskusjon kan også bli aktuell for Europa. I Klassekampen 22. februar i år skrev parlamentarikere i «Nordisk grønn venstre»-alliansen – der SV og lignende partier er medlemmer – at de nordiske landene sammen bør erklære Norden som atomvåpenfri sone.
Alt i alt – det er alvorlig at Russland har satt en atomvåpenavtale med USA på vent. Men det er fortsatt mange viktige avtaler, kampanjer, normer og initiativer igjen det er verdt å kjempe for.