Av Iselin L. Danbolt, Oda Sofie Heien Larsen
Publisert: 15. mai 2026
FN kuttes i krisetid
Det blir over 65 millioner kroner mindre til FN i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett for 2026. Kuttene rammer organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter og likestilling, matsikkerhet, utdanning og humanitær respons – samtidig som verden opplever økende ulikheter, mer konflikt, sult og demokratisk tilbakegang.
FN-sambandet reagerer sterkt på prioriteringen.
— I et år der FN er i en dyp økonomisk krise, velger regjeringen å kutte ytterligere i støtten. Det står i sterk kontrast til løfter om å stille opp i en verden preget av svekkede rettigheter og økende nød, sier FN-sambandets generalsekretær Catharina Bu.
Flyktningutgifter dekkes av bistandsbudsjettet
Bak kuttene ligger økte kostnader til bosetting av ukrainske flyktninger i Norge. Regjeringen har valgt å finansiere deler av disse utgiftene ved å hente penger fra bistandsbudsjettet.
Totalt omdisponeres 655,7 millioner kroner fra internasjonalt bistandsarbeid til flyktningutgifter i Norge. Konsekvensene merkes på områder som matsikkerhet, utdanning, klimatilpasning, fredsarbeid og støtte til FN-systemet.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust forsvarte samtidig prioriteringen.
— Jeg er stolt over at Norge fortsatt er helt i verdenstoppen som en solidarisk bistandsgiver, sa utviklingsministeren, ifølge Panorama nyheter.
Løftet til UN Women «forsvant»
Blant de hardest rammede – og kanskje mest skuffede – er UN Women (FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling).
Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, lovet regjeringen å øke støtten til organisasjonen. Nå er den varslede økningen fjernet. Dermed forsvinner det som tilsvarer rundt 40 prosent av den planlagte norske støtten.
Tidspunktet vekker også oppsikt: Kuttet ble kjent samme dag som UN Womens leder, Sima Sami Bahous, besøkte Oslo.
Under et møte med sivilsamfunnsorganisasjoner på «FN-huset», arrangert av FN-sambandet og UNDP, uttrykte Bahous både takknemlighet og bekymring.
— Norge har lenge vært et internasjonalt forbilde i arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling, understreket UN Womens leder. Vi er takknemlige for Norges partnerskap og stabile kjernestøtte gjennom mange år, som har gjort det mulig for oss å fremme likestilling i politikk og praksis og akselerere gjennomføringen av bærekraftsmål 5 og agendaen for kvinner, fred og sikkerhet. Vi håper at de ekstra 40 prosentene som ble lovet til UN Women, og som vil bidra til å styrke viktig normativt arbeid globalt, fortsatt kan bli inkludert i det reviderte budsjettet, sa Bahous.
I en pressemelding annonserer regjeringen at støtten til kampen for kvinners rettigheter videreføres på samme nivå som i 2024 og 2025 – med til sammen i underkant av 700 millioner kroner til UN Women og FNs befolkningsfond (UNFPA).
— Sender et urovekkende signal
Kuttet kommer samtidig som kvinners rettigheter svekkes flere steder i verden, og mens FN-systemet står midt i omfattende reformdiskusjoner. UN Women og UNFPA er blant organisasjonene som vurderes slått sammen som en del av FN80-reformen.
— Dette kuttet skjer i en tid der kvinners rettigheter er under press globalt, og hvor Norge tradisjonelt har vært en tydelig støttespiller for likestilling. Signalene regjeringen sender nå er svært urovekkende, sier Bu. Det er overraskende at regjeringen velger å svekke støtten til nettopp UN Women når behovet for arbeidet deres er større enn på lenge, fortsetter hun.
Også matsikkerhet og utdanning rammes
Kuttene stopper ikke ved FNs likestillingsarbeid.
UNESCOs (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjons) arbeid med utdanningssystemer, seksualundervisning og normativt arbeid foreslås redusert, samtidig som støtten til FNs barnefonds (UNICEF) utdanningsarbeid kuttes. Også FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) rammes av betydelige reduksjoner.
FN-sambandet frykter at summen av kuttene vil svekke FNs evne til å håndtere globale kriser i årene som kommer.
Svekket handlekraft
Samtidig reduseres de pliktige bidragene til FN-organisasjoner med over 25 millioner kroner. Dette er midler FN-organisasjonene selv kan prioritere ut fra akutte behov.
— Dette er en tydelig realnedgang som svekker kjernefinansieringen til FN, sier Bu. Slike midler gir organisasjonene fleksibilitet og mulighet til å reagere raskt på nye kriser. Når denne støtten kuttes, begrenses også FNs evne til å prioritere der behovene er størst.