Sparegrisen til ILO har gått tom

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som jobber for anstendig arbeid og sosial rettferdighet verden over, har havnet i økonomisk trøbbel.

For første gang siden organisasjonen ble opprettet i 1919 har sparegrisen gått tom, ifølge et internt dokument.

Dette har flere ILO-ansatte bekreftet til FN-sambandet den siste måneden, og Reuters melder dette i en omfattende sak denne uken.

Ifølge dette internskrivet står organisasjonen overfor «kritiske kontantproblemer» og vurderer omfattende nedbemanninger dersom medlemslandene ikke betaler sine utestående kontingenter. (Nesten) all reisevirksomhet, kompetansehevning og ansettelser har blitt lagt på is.

Totalt skylder ILOs medlemsland mer enn 260 millioner sveitsiske franc, tilsvarende rundt 3,3 milliarder kroner – omtrent én tredel av ILOs toårige budsjett.

Av dette beløpet står USA alene for over 173 millioner franc. USA er organisasjonens største bidragsyter og dekker vanligvis om lag 22 prosent av budsjettet. Men, det er ikke bare USA som har «glemt å sende inn sjekken». Tyskland, Japan og Russland skylder også store beløp.

— Situasjonen er alvorlig. Hvis ikke innbetalingene kommer snart, må vi vurdere tiltak som vi helst vil unngå, skriver ILO-sjefen, Gilbert Houngbo, i dokumentet som ble sendt til de ansatte.

300 stillinger kan forsvinne – bare nok på bok til lønninger ut året

I det verste scenariet kan opptil 295 stillinger bli kuttet – nesten 8 prosent av organisasjonens arbeidsstyrke. Allerede tidligere i år har rundt 225 stillinger blitt kuttet, som følge av reduserte bidrag fra USA under president Donald Trump.

Til sammen jobber rundt 3 500 ILO-ansatte over hele verden, og de har som mandat å samarbeide med regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner for å fremme internasjonale arbeidsstandarder.

ILO vurderer også å flytte deler av staben ut av Genève for å spare penger. Noen stillinger kan bli flyttet til organisasjonens opplæringssenter i Torino, mens andre må flytte til andre steder rundt om i verden.

Det foreslås at to etasjer i ILOs hovedkvarter, som er ett av de største byggene i Sveits, kan bli leid ut for å skaffe ekstra midler, estimert til ca. 5,4 millioner dollar. Allerede har ILO leid ut flere etasjer til FNs barnefond (UNICEF).

I dokumentet advares nå har man bare nok i sparegrisen til å betale lønninger ut 2025.

— Alle anstrengelser blir gjort for å unngå oppsigelser, men vi kan ikke utelukke det dersom situasjonen ikke stabiliserer seg, uttaler ILO-ledelsen i en pressemelding.

Mye frem og tilbake

Dette er en vanskelig tid for FN generelt, men også ILO, med mye uvisshet rundt finansiering – særlig fra Washington.

I slutten av august kunngjorde Trump-administrasjonen et ILO-kutt på 107 millioner dollar, som en del av det de kalte for en «historisk opphevelsespakke som eliminerer woke, våpenisert og sløsende pengebruk». Dette var fordi de mente at «ILO arbeider for å organisere utenlandske arbeidere og straffe amerikanske interesser i utlandet», ifølge Geneva Solutions. Imidlertid trakk Det hvite hus tilbake henvisningen til ILO i uttalelsen bare noen dager senere, uten noen forklaring.

ILO-insidere mistenker at Trumps tilsynelatende «tilbakeskritt» hadde sammenheng med at han omtrent samtidig utnevnte en nær økonomisk rådgiver, Nels Nordquist, til stillingen som visegeneraldirektør i ILO. Nordquists kone Jennifer ble på samme måte utnevnt til en ledende stilling i WTO, som også ble fjernet fra de planlagte amerikanske finansieringskuttene.

Det som skjer i gangene i Route des Morillons 4 i Genève, er uavhengig av FNs generalsekretær Antonio Guterres sitt initiativ om å kutte FNs kjerneutgifter med 15 prosent. ILOs eget budsjett på 930 millioner dollar for 2026–27 ble allerede godkjent i juni (med et nødskrik), før de siste betalingsforsinkelsene ble mer intense.

Et slag mot den globale rettighetsinnsatsen

ILO, som vant Nobels fredspris i 1969, spiller en sentral rolle i kampen for anstendig arbeid, sosial rettferdighet og beskyttelse av arbeidstakere og arbeidsgivere verden over. Organisasjonen har vært en nøkkelaktør i kampen mot barnearbeid og for å styrke arbeidstakerrettigheter overalt i verden.

Dersom krisen vedvarer, kan det gå ut over ILOs evne til å levere teknisk bistand, følge opp arbeidsstandarder og støtte fagbevegelsen og arbeidsgivere globalt. For mange land i det globale sør vil konsekvensene kunne merkes direkte.

USA har vært en av de største giverne til tiltak for å stanse barnearbeid og tvangsarbeid. Med mindre støtte kan disse skadelige praksisene øke. USA, for eksempel, har vært den største giveren til ILOs program for fundamentale arbeidsrettigheter og prinsipper, der de flestes nå står uten en kontrakt i 2026.

— Det er urovekkende at en så grunnleggende del av FN-systemet settes i spill fordi medlemsland ikke betaler det de skylder, sier en anonym kilde i Genève til Reuters.

Hva skjer nå?

Forslagene til innsparinger skal diskuteres internt før de legges fram for ILOs styre nå i november. Ledelsen håper at utestående medlemskontingenter blir betalt før den tid, men har forberedt kriseplaner dersom det ikke skjer.

For de som jobber for organisasjonen i Genève og rundt om i verden hersker nå en følelse av usikkerhet. Mange spør seg hva som skjer dersom også andre medlemsland begynner å holde tilbake betalingene.

Fagforeningen for ansatte (ILO Staff Union) er derimot på banen, og gjør alt de kan for å sikre at både forvirring rundt konsekvensene av pengekrisen oppklares og for at rettighetene som de ansatte har ivaretas. ILO Staff Union har også vedtatt en resolusjon der de uttrykte «dyp bekymring» over den økonomiske «krisen» og de foreslåtte tiltakene, og beskyldte ledelsen for å ikke ha engasjert seg i «sosial dialog i god tro».

Lær mer

Les artikkelen på Reuters

Om status over ILOs medlemsbidrag (fra mai 2025)

Om arbeidslivet og ILO