Statsbudsjettet: FN-sambandet frykter nedbemanning etter budsjettkutt

Denne artikkelen, skrevet av Anders Hauge-Eltvik, ble først publisert av FriFagbevegelse 7. desember.

Siden 1946 har FN-sambandet jobbet i hele landet for å informere barn og unge om blant annet internasjonale spørsmål, FN og bærekraftsmål.

Finansieringa kommer fra en post på statsbudsjettet som kalles «FN og globale utfordringer».

Regjeringa foreslo å kutte denne med 10 prosent, rundt 30 millioner kroner. Dette ble ikke endret på i budsjettforliket regjeringa landet med SV.

Det bekymrer generalsekretær Catharina Bu i FN-sambandet.

— Det er ikke den posten det ropes høyest om i statsbudsjettet, men den kunne vært tittelen på en stortingsmelding i tiden vi lever i nå, med internasjonale kriser og samarbeid i spill, sier hun.

Urolige tider

I tillegg til FN-sambandet, dekker posten bevilgninger til FN-systemets eget arbeid, der det er mye å ta tak i.

— Vi er skuffet over at budsjettforhandlingene ikke førte til mer penger i denne viktige posten i statsbudsjettet. Blir FN-sambandets finansiering kuttet betydelig, vil dette kunne føre til et langt dårligere tilbud til barn og unge over hele landet, særlig dem som ikke bor i større byer der FN-sambandet i dag har kontorer, sier Catharina Bu.

Nå ligger FN-sambandets søknad hos Utenriksdepartementet, og håpet er å unngå kutt. Bu redd det vil gå utover FN-sambandets aktivitet.

— Det vil være synd om dette går ut over vår evne til å være til stede i hele landet, på skoler og sammen med lokale partnere, for å snakke om internasjonalt samarbeid, sier Bu.

Hun legger til at i en tid der krig og uro skaper frykt og uro blant mange barn og unge, er FN-sambandets rolle med å forklare hendelser og skape tro på framtida viktigere enn noensinne.

— Uforståelig

FN-sambandet har de siste årene også tatt unna kutt på rundt 1 million kroner. Men siden 2013 har manglende prisjustering av budsjettene samlet blitt til et reelt kutt på 8 millioner kroner.

— FN-sambandet har drevet med kunnskapsformidling om FN siden 1946, og sjelden har vår rolle vært viktigere enn nå. I en tid som er preget av krig og konflikt, trenger barn og unge informasjon, kunnskap og fremtidshåp. Da er det uforståelig at regjeringen velger å kutte våre bevilgninger fordi dette vil ramme nettopp vårt tilbud om kunnskapsformidling, sier Bu.

Bu understreker at de forstår at det er trange tider og at alle må bidra. Men et enda dypere kutt vil smerte.

— Jeg håper i det ytterste at vi skal klare å unngå nedbemanning, og vi jobber for å hente inn eksterne midler. Vi er bare opptatt av å levere gode resultater, og få flere lokale og nasjonale støttespillere.

LO var med å stifte FN-sambandet i 1946, og representeres fortsatt i styret sammen med blant andre NHO. Bu håper politikerne kan sikre at FN-sambandet kan holde oppe aktiviteten.

— Vi ber ikke om mer midler, men å få bli på det nivået vi er på i dag, sier Bu.

LO er kritiske

LO-sekretær, Kristin Sæther er sterkt bekymret for at regjeringen kutter i støtten til FN og FNs organer. Hun mener at dette er bekymringsverdig, ettersom verden trenger FN mer nå enn på lenge.

— Krigen i Ukraina og de økende motsetningene mellom Russland og vesten, et mer anstrengt forhold mellom USA og Europa på den ene siden og Kina på den andre, og den økende usikkerheten rundt USAs rolle i verden, understreker behovet for et sterkere FN – ikke et svakere.

Sæther poengterer at særlig Norge har interesse av et sterkt FN.

— Norge har en særlig interesse av dette, men Norge er også i den situasjonen der vi har råd til å støtte opp om FN utover det vår størrelse skulle tilsi.

For å nå bærekraftsmålene verden har satt seg innen 2030, må de unge være med, mener Sæther.

— I en verden der stadig flere land trekker seg inn i seg selv trenger vi at både skoleelever og andre får økt forståelse for internasjonalt samarbeid og internasjonal solidaritet. Da er det en fryktelig dårlig idé å kutte i støtten til FN-sambandet.

UD: Omprioritering

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet svarer at budsjettposten i hovedsak skal støtte FNs innsats for fred og forebygging av konflikt og generalsekretærens reform-agenda, i tillegg til informasjonsarbeid, som FN-sambandet.

— Norsk støtte til reformarbeidet skal bidra til å styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter, og til å gjøre FNs landteam bedre i stand til å bistå vertslandene på en samstemt og integrert måte i deres oppfølging av bærekraftsmålene. Innsats for å fremme samordning på landnivå mellom humanitær hjelp, utviklingsbistand og fredsbygging, og koblinger mellom utvikling, klima og sikkerhet prioriteres, skriver han i en e-post.

Han sier reduksjonen i 2024 er på 30 millioner kroner, og skyldes omprioritering til andre bistandsformål.

— Kuttet vil måtte fordeles mellom flere partnere, der støtten til FN vil ha prioritet. Til tross for kutt på posten vil det fortsatt gis støtte til FN-sambandet og andre aktører som arbeider for å styrke FN.