Støre: Håp om fred, likestilling og klimarettferdighet, gjennom dialog og multilateralt samarbeid

— Vi lever i utfordrende tider, åpnet Støre. Som et globalt samfunn står vi overfor alvorlige konsekvenser av krig, klimaendringer, pandemien, matusikkerhet og ulikhet. Ingen land slipper unna disse utfordringene, åpnet statsministeren sin sterke tale.

Han måtte vente i noen dager på holde sitt innlegg, under hoveddebatten i FNs generalforsamling, som noen beskriver som FNs bankende hjerte.

Hans tur var den siste i morgensegmentet på hoveddebattens tredje dag, torsdag 22. september.

Denne debatten er en mulighet for stats- og regjeringssjefer fra FNs 193 medlemsland å komme sammen ved FN hovedkvarteret, og diskutere verdensspørsmål og sette fokus på regjeringsprioriteringer.

Norges innlegg var omfattende og fokuserte på hvor viktig dialog, samarbeid med det globale sør, innovasjon, og å høre på de som trenger det mest er.

Krigen i Ukraina angår oss alle

Norges innlegg slo hardt ned på krigen i Ukraina, som har ført til massiv lidelse, store humanitære behov og ødeleggelse av infrastruktur.

— Russlands handlinger er et åpenbart brudd på FN-pakten – og, derfor, noe som angår oss alle. Krigen har også ødeleggende globale konsekvenser. Det har undergravd multilateralt samarbeid når vi trenger det som mest. Det har akselerert en negativ økonomisk spiral og satt 2030-agendaen i fare, understreket statsministeren.

Han fokuserte på hvor viktig demokratier er, som vi nå også ser i kampen for Ukrainas selvforsvar.

— Angrepskrigen mot Ukraina er en utfordring til normene ved FNs grunnlag. Vi står opp for å møte den utfordringen.

De økte geopolitiske spenningene og hindrer for multilateralt samarbeid som har kommet med Russlands ulovlige angrepshandling er alvorlige, mente han.

Han satte Norges rolle i FNs sikkerhetsrådet i år i søkelyset, og Norge har gjort sitt beste for å styrke Rådets mandat, og opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Rådet har hatt gjennomslagskraft i mange lang, som Niger, Afghanistan og i Guineabukten.

Han roste FNs rolle i det internasjonale samfunnet, uten FN hadde det vært umulig å møte dagens mange utfordringer. Han applauderte særlig FN generalsekretærs «Vår felles agenda»-rapport.

— I nødstider er det helt naturlig for politiske ledere å prøve å ta vare på sin egen befolkning. Men det er ingen motsetning mellom dette og å engasjere seg med resten av verden. Tvert imot. Vi er bundet sammen, vi er avhengige av hverandre og vi har en skjebnedeling, uttalte Støre.

Norge slår en ring rundt de som sliter med mange kriser samtidig

Ukraina-krigen forsterker også andre kriser, og også virkningene av klimaendringer og væpnet konflikt i andre deler av verden.

Norge, understreket han, står i solidaritet med alle land som sliter med mange kriser samtidig. Beviset finner man i mer midler bevilget i 2022 i humanitær bistand og utviklingssamarbeid enn noensinne.

— Ingen kontinenter er mer sårbare for de kombinerte effektene av klimaendringer, konflikter og økende matusikkerhet enn Afrika, understreket han.

Norge står i solidaritet med menneskene som sliter med disse «domino-effekt» krisene.

Vi har bevilget mer midler til humanitær bistand og utviklingssamarbeid i 2022 enn noen gang før.

Norge vil også fortsette sitt fredsdiplomati og fredsbyggingsarbeid i store konflikter over hele kloden, sa Støre og nevnte konflikter i Midtøsten og Colombia som konkrete eksempler.

— Mens vi støtter Ukraina, må vi ikke glemme konflikter andre steder.

Kvinners aktive deltakelse i alle fredsprosesser, noe som vi ofte glemmer, la han vekt på, samtidig som han promoterte fredelig konfliktløsning i alle verdens hjørner.

— Uten dialog har vi ingen mulighet til å påvirke partene og oppmuntre dem til å gå i en mer positiv retning.

Lære må vi også gjøre, fra pandemien. Statsminister Støre oppfordret verdens ledere til å ikke se gjennom fingrene og overse kriser i dag etter hvert som nye dukker opp. Verdens land må ta i bruk erfaringene fra koronapandemien, men også redskapene som ACT Accelerator, som raskt rullet ut vaksiner, og andre nyttige verktøy for verdens befolking. Dette, sa han, vil være nøkkelen til å forebygge og forberede, men også reagere raskt på nye smittsomme sykdomsutbrudd.

Norge står opp for menneskerettigheter og friheter alle steder

Gahr Støre satte menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle i søkelyset i sin tale.

— Norge vil fortsette å fremme sivilt samfunn, beskytte menneskerettighetsforkjempere, støtte mediemangfold og uavhengig journalistikk over hele verden. Kvinners og jenters deltakelse i samfunnet og deres rett til å bestemme over egen kropp er avgjørende for en demokratisk og bærekraftig utvikling, ikke minst i tider med konflikt og krig. Å ivareta disse menneskerettighetene er fortsatt en av våre topp prioriteringer, understreket han.

Veien videre: Klimarettferdighet og matsikkerhet

Statsministeren gikk også igjennom områder vi må jobbe mer med.

— Vi har lyttet til bekymringene til utviklingsland, sa han. Og vi har bestemt oss for å doble klimafinansieringen vår til disse landene innen 2026. Innenfor dette målet har vi som mål å minst tredoble vår finansiering for klimatilpasning og motstandskraft.

For å møte klimamål og snu på tap av biologisk mangfold forplikter Norge seg til å kutte klimagassutslipp og spille en nøkkelrolle i den grønne omstillingen. — Vi er alle avhengige av en kollektiv respons hvis vi skal lykkes, sa han.

Innovasjon trenges, også for å være sikre på at COP27 som blir holdt i november blir en suksess. — Norge vil ikke hvile før det toppmøtet, sa han.

Allianser som the Global Energy Alliance for People and Planet, som samler private og offentige ressurser, vil norge trappe opp samarbeid med partnere i det globale sør. Dette vil støtte hele det globale sør i deres ferd mot fornybar energi, redusering av klimagassutslipp, økning av ren kraft og skape «grønne» jobber.

Havet, understreket han, kan også spille en viktig rolle i å møte klimaendringer, matusikkerhet og fattigdom, selv om FNs bærekraftsmål 14 er det mest underfinansierte av de alle. Her vil Norge fortsette å påvirke for en forbedring. Han viste også til havpanelet, eller høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som er ledet av Norge. Dette, sa han, er et initiativ fra verdensledere forpliktet til havhelse og rikdom – til støtte for 2030-agendaen. Norge vil etablere bærekraftige havplaner, mens de også vil oppfordre andre kyststater til å gjøre det samme.

Han mener også at — Vi må: øke humanitær bistand og styrke sosiale sikkerhetsnett; fremme lokal matproduksjon i det globale sør; sikre tilgang til frø, gjødsel og teknologi for småskalabønder; og akselerere omstillingen til klimarobuste og bærekraftige matsystemer. I alt dette må vi sørge for at behovene til kvinner og jenter er tilstrekkelig integrert.

— Sammen med å bekjempe klimaendringene, har Norge plassert matsikkerhet øverst på sin utviklingsagenda. I år bevilger vi mer enn 300 millioner dollar i midler til matsikkerhetstiltak alene.

Klimaendringer i dag påvirker millioner av mennesker over hele verden og øker behovene til de mest sårbare kvinner, menn og barn. I hans syn vil ikke dagens humanitære system være i stand til å møte de økende humanitære behovene.

Les hele innlegget på FNs generalforsamlingssider.