Trump-nominasjon lagt på is – uro i ILO

For første gang siden ILO ble opprettet i 1919, står organisasjonens sparegris tom. Over 260 millioner sveitsiske franc, tilsvarende rundt 3,3 milliarder kroner, mangler i medlemsbidrag. USA skylder alene 173 millioner franc – omtrent én tredel av ILOs budsjett. Om ILO noensinne vil få det USA (og andre) skylder er fortsatt uklart.

Da blir det store spørsmålet om flyttelasset til den USA-utnevnte nestlederen noensinne vil ta turen over Atlanteren og til ILOs hovedkvarter i Genève.

Trump-rådgiver på vei inn – så stoppet det opp

Midt i denne krisen forsøkte Trump-administrasjonen å få inn sin tidligere økonomiske rådgiver, Nels Nordquist, som nestleder, eller Deputy Director-General (DDG), i organisasjonen. Dette meldte Reuters i slutten av august.

Stillingen, som tradisjonelt går til landets største bidragsyter, ble imidlertid «frosset» etter sterke reaksjoner fra både ansatte og medlemsland, ifølge Reuters.

De melder at flere frykter at Nordquist-rollen ville gitt USA for mye kontroll over ILOs politikk og prioriteringer, særlig nå som ILO står i en krise.

Kamp om makt og reformer

Reformplaner som nå ligger på bordet, kan forsterke den amerikanske innflytelsen ytterligere. Et internt dokument viser at den nye nestlederen ville fått direkte ansvar for sentrale områder som ILO-konvensjoner og sosial beskyttelse/velferdsordringer – noen diplomater beskriver som «meget sensitivt».

Dette er også grunnet signaler fra Det hvite hus om at de vil endre organisasjonens over 100-årgamle mandat. En i DDG-rollen kan også ansette personale, godta eller avvise oppdrag og forme agendaen.

Noen mener at utnevnelsen, eller at den nå har blitt lagt på vent, er knyttet til at USA ikke så langt betalt sitt utstående kontingent – rett og slett en reaksjon på prinsippet «pay to play».

Flere land ønsker derfor å utnevne en europeisk leder i en parallell rolle for å balansere makten.

Hva sier Washington?

En talsperson for USAs utenriksdepartement har fortalte Reuters at finansieringen av ILO, sammen med andre internasjonale organisasjoner, er under vurdering for tiden for å sikre at den «ikke strider mot amerikanske interesser».

ILOs talsperson sa at diskusjoner med Washington om organisasjonens utestående bidrag fortsetter.

Avgjørende møter i Genève

Denne uken møter med arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer – i forkant av styremøtet som holdes i Genève fra 17.–27. november. I henhold til ILOs regler utnevner generaldirektøren, som for tiden er Gilbert F. Houngbo, sin egen nestleder etter konsultasjon med dette organet.

Samtidig fortsetter sparetiltakene. ILO vurderer å flytte ansatte ut av Genève, leie ut deler av hovedkvarteret og kutte opp mot 300 stillinger dersom kontingentene ikke betales snart. Allerede har rundt 225 stillinger forsvunnet tidligere i år.

Den sentrale diskusjonen om reform og effektivisering skjer 18. november, når styret skal drøfte dokumentet «The ILO in a changing multilateral environment: Towards better effectiveness and efficiency» som ble offentliggjort 28. oktober.

Her skal medlemsland, inkludert Norge, gi veiledning til ledelsen, vurdere de forskjellige reformforslagene og ta stilling til den videre strategiske retningen for organisasjonen.

— På tidspunktet for utarbeidelsen av dette dokumentet er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til om hele beløpet av de fastsatte bidragene for 2026–27 vil bli mottatt. Det er derfor ikke mulig å fastsette en endelig handlingsplan, står det i dokumentet. I stedet presenterer dette dokumentet en rekke mulige tiltak som kan være nødvendige for å håndtere de budsjett- og likviditetsbegrensningene ILO står overfor i to mulige scenarier.

Det ene scenariet tar utgangspunkt i begrenset budsjettkutt (nominell nullvekst), mens det andre scenariet ser på betydelig budsjettunderskudd (15 til 20 prosent).