UNDP krever umiddelbar gjeldslettelse for 54 land

Mer en halvparten av verdens fattigste kvinner, menn og barn bor i kun 54 land. Disse landene trenger trenger akutt gjeldslette nå, mener FNs utviklingsprogram (UNDP), og ber «rike» land om å trappe opp støtte.

Uten handling vil fattigdom øke og desperat nødvendige investeringer i klimatilpasning, og avbøtende tiltak vil rett og slett ikke skje, advarte programmet i en artikkel publisert 11. oktober.

Mandag 17. oktober markerer verden den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom, med tema «verdighet for alle i praksis: Våre felles forpliktelser – for sosial rettferdighet, fred, og planeten».

For lite, for sent

Artikkelen «Unngå ‘for lite, for sent’, på internasjonal gjeldslettelse,» fremhever ringvirkninger av regjerningers reaksjoner på den nylige økonomiske krisen, og mulige konsekvenser.

Forsyningskjedesjokk, skrumpende forbruker- og investortillit, og krigen i Ukraina har provosert en global nedgang og utløst inflasjonspress.

«Liten pille» å svelge

Artikkelen forklarer hvorfor gjeldsrestrukturering ikke kan vente til rentene faller, eller en global resesjon oppstår, som også UNCTAD advarer om.

— Gjeldslette vil være en liten pille for rike land å svelge, men kostnadene ved likegyldighet er brutale for verdens fattigste. Vi har ikke råd til å gjenta feilen med å gi for lite lindring, for sent, i å håndtere gjeldsbyrden for utviklingsøkonomien, mener Achim Steiner, UNDP-sjefen.

De 54 landene med alvorlige gjeldsproblemer inkluderer 28 av de 50 mest klimasårbare nasjonene i verden. Særlig utsatte land inkluderer Sri Lanka, Pakistan, Tunisia, Tsjad and Zambia, ifølge sjeføkonom Gray Molina.

Selv om de er hjemsted for mer enn halvparten av verdens fattigste mennesker, representerer de litt mer enn tre prosent av verdensøkonomien.

Mulig gjeldsavtale

Papiret skisserer flere politiske handlinger for gjeldsrestrukturering, og bemerker at en avtale kan være i horisonten.

Markedsforholdene rundt om i verden endrer seg raskt. UNDP sa at svingningen blir drevet av «en synkronisert finanspolitisk og økonomisk sammentrekning», sammen med lav vekst.

I dag betaler nesten 20 utviklingsland mer enn 10 prosentpoeng over USAs statsobligasjonsrenter – for å låne penger på kapitalmarkedene.

Samtidig rapporterer innehavere av mange obligasjoner i utviklingsøkonomi at de handler med store rabatter på mellom 40 og 60 cent på dollaren.

Forhold foretrekker forhandlinger

En gjeldsavtale kan nå være mulig, mener UNDP, ettersom disse forholdene oppmuntrer private kreditorer til å forhandle gjeldslette, under et felles rammeverk utarbeidet av G20-gruppen av land – det vil si verdens største økonomier.

— Når obligasjoner i fremvoksende markeder handles til 40 cent på dollaren, blir private kreditorer plutselig mer åpne for forhandlinger. Den manglende ingrediensen, for øyeblikket, er økonomiske forsikringer fra store kreditorregjeringer om å få til en avtale, sier George Gray Molina, seniorøkonom i UNDP.

Rike land har nok ressurser til å få slutt på gjeldskrisen, hevder UNDP, ettersom den raske forverringen delvis skyldes deres egen innenrikspolitikk.

Denne uken møtes G20-finansministrene i Washington, DC, i forkant av de årlige møtene til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).

UNDP mener forholdene er modne for at kreditorer og skyldnere kan starte samtaler om gjeldsrestrukturering under G20-rammeverket.

Veien videre

Artikkelen foreslår en vei videre.

Den fokuserer på nøkkelområder som gjeldsbærekraftsanalyse, offisiell kreditorkoordinering, privat kreditordeltakelse og bruk av statsbetinget gjeldsklausuler som retter seg mot fremtidig økonomisk og finanspolitisk motstandskraft.

Klimafinansiering trenges

Videre kan det felles rammeverket flytte fokus til omfattende restruktureringer som vil gi landene en raskere tilbakevending til vekst, finansmarkeder og utviklingsfremgang, mener UNDP.

De påpekte at effektiv gjeldsrestrukturering ett viktig element for å sikre at utviklingsland har tilstrekkelig økonomi til å oppnå fremgang i bærekraftig utvikling.

Det er et presserende behov for nye finansieringskilder, sier programmet, for investeringer i klimatilpasning og avbøtende tiltak.