UNGA78: FN-sambandets guide til høynivåuken

I år går høynivåuken av FNs generalforsamling (UNGA) av stabelen fra mandag 18. til tirsdag 26. september. Bakteppet til den 78. sesjonen er nokså dystert – vi er nå i en tid med enorme tilbakeslag for nesten alle verdens mål.

Jorden blir varmere, raskere. Fattigdom og matmangel forverres med krig og inflasjon. Humanitære behov eskalerer i omfang og kostnad, samtidig som ulikhet blir dypere. Helsesystemer ligger i grus etter pandemien.

Med andre ord, mye har skjedd den siste tiden som land må ta tak i. Dette blir nok ikke en UNGA som går i «glemmeboken».

FN-sambandet gir deg alt du trenger for å navigere høynivåuken av #UNGA78.

Årets fokus

I år retter årets diplomatiske kalender søkelyset mot hvordan verdens ledere skal ta tak den globale «polykrisen». Det er ventet at rundt 145 verdensledere deltar i løpet av uken for å forsøke finne strategier for å trappe opp handlingen på 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Å sikre bedre helse for alle er også et viktig fokus.

Flere toppmøter enn dager

Med flere toppmøter enn dager, blir det en spesielt hektisk uke for tusenvis av mennesker rundt om i verden som jobber dag og natt for å finne løsninger og fremme sine synspunkter. I 2019 kom hele 14 700 delegater til New York, det høyeste antallet noensinne, og det er sannsynlig at enda flere tar turen til FN-hovedkvarteret i år, ifølge FNs protokollavdeling.

Norge stiller sterkt

Norge stiller med en enda sterkere delegasjon enn vanlig, også på grunn av de mange viktige temaene på menyen under UNGA78. Delegasjon ledes av statsminister Jonas Gahr Støre, og utenriksminister Anniken Huitfeldt, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol deltar også i år. Hovedprioriteringene er allerede fastsatt.

Det er trolig at Norges innlegg i hoveddebatten, som i år vil bli holdt av statsminister Jonas Gahr Støre, kommer sent på torsdag 21. september (rundt 20.15 i New York på torsdag/02.15 norsk tid på fredag morgen).

Norges delegasjon omfatter også observatører fra Stortinget, samtidig som norsk sivilt samfunn, inkludert FN-sambandets generalsekretær, vil delta i New York i løpet av høstsesjonen.

1. Toppmøte om bærekraftsmålene: Tiden renner ut

Sett opp farten for å sikre en bærekraftig fremtid! (mandag 18.–tirsdag 19. september)

Toppmøtet om bærekraftsmålene i september må være et øyeblikk med enhet som fornyer drivkraften og akselererer handling for å nå målene.

FNs generalsekretær António Guterres

2030-agendaen er et løfte, ikke en garanti. For første gang på flere tiår snur utviklingsfremgangen på grunn av de kombinerte virkningene av klimakatastrofer, konflikt, økonomisk nedgang og vedvarende covid-19-effekter. Samlet har verden kun nådd 12 prosent av målene – og det når det bare er sju år igjen til 2030.

På grunn av dette har UNGA-presidenten innkalt alle stats- og regjeringssjefer til et toppmøte om bærekraftsmålene mandag 18. september og tirsdag 19. september som blir sett på som midtpunktet i UNGAs høynivåuke. Fra Norges side er det sannsynlig at statsministeren og utviklingsministeren vil delta.

Toppmøtet vil være et «kamprop» for å sette opp farten, og for verdens ledere til å komme sammen for å reflektere over hvor verden står, samt ta beslutninger om å gjøre mer. Det er en mulighet for å forplikte seg til en fremtidsvisjon som sikrer at ingen blir etterlatt. Grunnleggende endringer i engasjement, solidaritet, finansiering og handling må sette oss tilbake på sporet – for å utrydde fattigdom, sikre rettferdige samfunn og tilbakestille et balansert forhold til den naturen.

Hva skjer på toppmøtet på mandag?

• Generalforsamlingens president vil åpne toppmøtet, generalsekretæren vil deretter holde sitt innlegg, før ECOSOCs president formelt vedtar den politiske erklæringen utarbeidet på høynivåforumet for bærekraftig utvikling holdt i juli.
• En paneldebatt som samler bærekraftsmål-ambassadører, den uavhengige gruppen av forskere som utarbeider de globale rapportene på bærekraftig utvikling, internasjonale finansinstitusjoner og representanter for ungdom, sivilsamfunn og privat sektor vil deretter bli holdt.
• Etter det vil handlinger og forpliktelser bli annonsert – på vegne av medlemslandgrupper – som trolig blir det mest spennende, før lederdialoger på forskjellige områder avholdes, sent på formiddagen og på ettermiddagen.

Hva skjer på toppmøtet på tirsdag?

• Tirsdag 19.september fortsetter lederdialogene på morgenen, formiddagen og ettermiddagen. Statsminister Støre deltar i en paneldebatt (sammen med, blant annet, Tyrkias president, Ukrainas president, Kinas visepresident, og Islands statsminister) som handler om «Samhold og solidaritet: Styrking av det multilaterale systemet for bedre medlemslandstøtte, samarbeid, oppfølging og gjennomgang» (15.00–16.30 i New York/21.00–22.30 norsk tid).
• Det blir rapportering tilbake fra lederdialogene og andre toppmøtekomponenter under avslutningssegmentet.
• Generalsekretæren vil sannsynligvis holde bemerkninger før toppmøtet avsluttes.

Les mer på FNs sider, og se direktesending på UN Web TV (9.00 til 18.00 i New York/15.00 til 00.00 norsk tid på mandag, og 15.00 til 19.00 i New York/21.00 til 01.00 norsk tid på tirsdag og tidlig onsdag).

2. Hoveddebatten: «FNs bankende hjerte»

Globale synspunkt fra verdens mest berømte grønne talerstol (tirsdag 19. til lørdag 23. september og tirsdag 26. september)

FNs kvinner og menn er fast bestemte i vår innsats for å ta tak i dagens «fossende» kriser, og sette menneskeheten på en ny vei mot fred, stabilitet og velstand.

FNs generalsekretær António Guterres

Under hoveddebatten samles verdens ledere for å delta i den årlige debatten under temaet «Gjenoppbygging av tillit og og ny giv for global solidaritet for å fremskynde handling på 2030-agendaen og bærekraftsmålene som sikrer fred, velstand, fremgang og bærekraft for alle».

Stats- og regjeringssjefer, ministre, kongelige og toppdiplomater vil bruke denne muligheten til å utforske løsninger på de sammenvevde globale utfordringene for å fremme fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling.

Hva skjer under hoveddebatten?

• Ledere fra de 193 medlemslandene (som regel en statsminister eller president, men det kan også være en kongelig, en annen minister eller en topp-diplomat) får maks 15 minutter (en tidsfrist som er langt fra håndhevet) til å snakke om sine land og synspunkter til alle i salen, og de der hjemme.
• Land kan også svare på andres land innlegg, når det er nødvendig. Det gjorde 21 land i 2022.

• Norges innlegg holdes av statsminister Jonas Gahr Støre (trolig torsdag 21. september, rundt 20.15 i New York).
• FNs generalsekretær, António Guterres, vil presentere årsrapporten om organisasjonens aktiviteter ved åpningen av den generelle debatten.

I 2022 besto hoveddebatten av 190 innlegg fra medlemsland, holdt av 76 statsoverhoder, 50 regjeringssjefer, fire visepresidenter, fem visestatsministre, to konger, to prinser, én emir, 48 ministre og syv FN-ambassadører.

Siden UNGAs 10. sesjon i 1955 har Brasil vært det første landet på talerstolen. Dette er fordi ingen land utenom Brasil ønsket å være det første landet i de tidligste Generalforsamlingene. Siden den gang har Brasil alltid vært først, selv om dette nå har blitt en ettertraktet posisjon på grunn av muligheten til å sette tonen for debatten. Som vertsland er USA det andre landet på talerstolen. Innlegget til president Joe Biden kommer trolig på tirsdag 19. september (rundt 09.15 i New York/15.15 norsk tid), etter innlegget fra president Lula fra Brasil.

Selv om det ser ut som årets hoveddebatt vil ha flere toppledere enn vanlig er det også sannsynlig at USA blir det eneste faste medlemslandet av FNs sikkerhetsråd som stiller under UNGAs hoveddebatt med en stats- eller regjeringssjef. Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Rishi Sunak, Russlands president Vladimir Putin (også grunnet en arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen, men han har heller ikke vært til stede siden 2015), og Kinas president Xi Lingping har meldt avbud så langt. Indias statsminister Narendra Modi har også kunngjort at han ikke stiller.

Grunnet situasjonene i Afghanistan og Myanmar (som heller ikke var til stede i fjor), er det ikke sannsynlig at representanter fra disse landene vil delta under hoveddebatten i år heller.

Les mer på FNs sider, og se direktesending på UN Web TV (09.00 til 14.45 og 15.00 til 21.00 i New York/15.00 til 20.45 og 21.00 til 03.00 norsk tid).

3. Toppmøte om utviklingsfinansiering: Fra ord til handling

Sikre at visjonen for bærekraftig utvikling blir en virkelighet (onsdag 20. september)

Ved å investere i bærekraftsmålene investerer vi i fremtiden.

FNs generalsekretær António Guterres

Ressurssamkjøring- og mobilisering er store utfordringer for å finansiere bærekraftsmålene. Til tross for fremgang siden vedtakelsen av Addis-agendaen i 2015, truer økende usikkerhet og risiko utviklingsfremgang og bærekraftige finansutsikter. Etter hvert som globale utfordringer er mer integrerte, blir svarene stadig mer fragmenterte. Derfor er det viktigere enn noen gang å sette finansiering av bærekraftig utvikling i sentrum av den internasjonale agendaen.

Generalforsamlingen har innkalt til sitt andre toppmøte om utviklingsfinansiering siden vedtakelsen av Addis Abebas handlingsagenda. Toppmøtet vil (forhåpentligvis) fornye global forpliktelse til finansiering på høyeste politiske nivå. Det vil være en FN-oppfordring til kollektiv handling for å stimulere vekst og takle globale økonomiutfordringer, oppmuntre offentlige og private investeringer til å tilpasse seg 2030-agendaen, og fremme nye og innovative initiativer som tetter finansieringsgap for bærekraftig utvikling.

Med et debatt-format vil hvert rundebord inneholde innlegg av stats- og regjeringssjefer og eksperter, basert på og invitert med bakgrunn i policyerfaring, og evne til å tilby beste praksis og sikre politisk fremdrift.

Det er sannsynlig at statsministeren og utviklingsministeren vil delta på dette toppmøtet som har «Finansiering av bærekraftsmålene for en verden der ingen blir etterlatt» som tema.

Hva skjer på toppmøtet?

• Toppmøtet vil ha et åpningssegment, før rundeborddebattene begynner.

• Den første debatten på ettermiddagen vil handle om «reform av den internasjonale finansarikteturen for å oppnå bærekraftsmålene». Under denne debatten vil gjeldsbærekraft og styrking av det globale finansielle sikkerhetsnettet være ett segment, mens det andre segmentet vil sette søkelys på inkluderende og effektivt internasjonalt skattearbeid og mobilisering av nasjonale ressurser.
• På kvelden vil en ny debatt holdes, om «Innovative løsninger for å låse opp bærekraftsmål-investeringer». Også denne debatten vil ha to segmenter, det første vil se nærmere på innovative tilnærminger og samarbeid for å øke privat finansiering for målene, mens det andre vil se på oppskalering av tilgjengelig internasjonal offentlig finansiering for bærekraftig utvikling og sikring av effektivitet.
• Medlemsland vil også komme med uttalelser og kunngjøringer fra salen, under arrangementet.

Les mer på FNs sider, og se direktesending på UN Web TV (15.00 til 19.00 og 21.00 til midnatt i New York/21.00 til 01.00 på onsdag 20. september og 03.00 til 07.00 på torsdag 21. september).

4. Klimaambisjonstoppmøte: Tid for ambisjon og handling

Troverdige, seriøse nye klimatiltak og naturbaserte løsninger trengs (onsdag 20. september)

Nå er det på tide med ambisjoner og handling. Jeg ser frem til å ønske de som tar grep velkommen på klimaambisjonstoppmøtet mitt i september. Verden ser på – og planeten kan ikke vente.

FNs generalsekretær António Guterres

Klimapanelet har vært klar i sin tale: Nå haster det med handling. Skadene fra klimakrisen er allerede omfattende, og de globale klimagassutslippene holder seg rekordhøye. Nå trenger verden umiddelbare og store reduksjoner i utslipp, men og i løpet av de neste tre tiårene – for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå og forhindre de verste konsekvensene.

I mellomtiden lider befolkninger som er minst ansvarlige for klimakrisen mest av konsekvensene. De trenger umiddelbar hjelp til å tilpasse seg og komme seg etter tap og skade. Dette er et spørsmål om klimarettferdighet, som krever umiddelbar oppmerksomhet fra regjeringer og internasjonale finansinstitusjoner.

For å øke farten på klimatiltak fra myndigheter, næringsliv, finans, lokale myndigheter og sivilsamfunn, og for å høre mer om kokrete handlinger, har FNs generalsekretær innkalt til et klimaambisjonstoppmøte. Dette toppmøtet representerer en kritisk politisk milepæl for å vise en kollektiv global vilje til å trappe opp tempoet og omfanget av en rettferdig overgang til en mer rettferdig fornybar energibasert, klimabestandig global økonomi faktisk finnes. Det forventes at klima- og miljøministeren vil delta på dette møtet, og også kunngjøre at Norge har doblet klimafinansieringen før fristen.

Toppmøtet vil ha tre forskjellige, men sammenhengende «spor»: Ambisjon, troverdighet og gjennomføring.

Hva skjer på toppmøtet?

• Det forventes at generalsekretæren åpner klimatoppmøtet.
• Regjeringsledere (spesielt fra store utslippsland) vil presentere oppdaterte nasjonalt bestemte bidrag før 2030 (som avtalt i Glasgow); oppdaterte netto-nullmål; energiomstillingsplaner med forpliktelser til ingen nytt kull, olje og gass; utfasingsplaner for fossilt brensel; mer ambisiøse mål for fornybar energi; løfter om Det grønne klimafondet; samt planer for tilpasning og motstandskraft.
• Store utslippsland, og særlig alle G20-regjeringer, til å presentere, innen 2025, mer ambisiøse nasjonalt bestemte bidrag for hele økonomien, med absolutte utslippskutt og som dekker alle gasser.
• Ledere av virksomheter, byer, regioner og finansinstitusjoner vil presentere overgangsplaner i tråd med den FN-støttede «troverdighetsstandarden» i «Integrity Matters»-rapporten bestilt av FNs generalsekretær. Denne standarden for frivillige netto-null-løfter er den eneste som finnes som er helt på linje med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, med mål som kreves for 2025 og 2030 når det gjelder utslipp, rettferdige overgangsplaner for å stoppe og fase ut fossilt brensel, faktiske utslippskutt uten å bruke utligninger, og en forpliktelse fra offentlige institusjoner til å gå inn for vitenskapsbasert klimahandling.
• Ledere fra regjeringer, internasjonale og regionale organisasjoner og finansinstitusjoner, privat sektor og sivilsamfunn vil presentere eksisterende eller nye gjennomføringssamarbeid som tar opp utfordringer og muligheter knyttet til å øke farten på avkarboniseringen av høyutslippssektorer (energi, skipsfart, luftfart, stål, sement) eller på å levere klimarettferdighet (reform av det internasjonale finanssystemet, systemer for tidlig varsling, tilpasning, tap og skade).
• Det er sannsynlig at ordstyreren vil presentere hovedresultatene fra toppmøtet.

Les mer på FNs sider, og se direktesending på UN Web TV (10.00 til 18.00 i New York /15.00 til midnatt norsk tid).

5. Toppmøte om pandemiforebygging, beredskap og respons: Hva har vi lært?

Sikre politisk fremdrift for å ta tak i pandemier (onsdag 20. september)

Pandemien har demonstrert vår kollektive manglende evne til å komme sammen og ta felles beslutninger for felles beste, selv i møte med en umiddelbar, livstruende global nødsituasjon. Denne lammelsen strekker seg langt utover covid-19.

FNs generalsekretær António Guterres

UNGA-presidenten, i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO), har innkalt stats- og regjeringssjefer til det første toppmøte noensinne om pandemiforebygging, beredskap og respons. Der vil en politisk erklæring bli vedtatt som har som mål å mobilisere politisk vilje på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.

Møtet ble innkalt i september 2022, i erkjennelse av at covid-19-pandemien viste «alvorlige mangler på land-, regionalt- og globalt nivå i beredskap for, rettidig og effektiv forebygging og oppdagelse av, og respons på mulige helsekrise, inkludert i helsesystemenes kapasitet og motstandskraft, noe som viser behovet for å forberede seg bedre på fremtidige helsekriser».

Toppmøtet er en mulighet for medlemslandene til å forebygge og forberede seg på fremtidige pandemier og deres konsekvenser, ved å sikre en tilnærming som involverer alle offentlige sektorer.

Toppmøtet har temaet «Gjør verden tryggere: Skape og opprettholde politisk fremdrift og solidaritet for pandemiforebygging, beredskap og respons». vil oppfordre til ytterlig politisk fremdrift, inkludert gjennom å sikre en multisektoriell tilnærming til pandemiforebygging, beredskap og respons, gitt de mangefasetterte pandemikonsekvensene. Det er sannsynlig at statsministeren deltar på dette toppmøtet sammen med helse- og omsorgsministeren.

Hva skjer på toppmøtet?

• Møtet som varer en halv dag, vil bestå av et åpningssegment, et plenumssegment med en generell diskusjon, to paneler med flere aktører og et kort avslutningssegment.
• Temaene for de to panelene vil være: Å sikre rettferdighet gjennom styring og ansvarlighet for pandemiforebygging, beredskap og respons ved å sikre multisektoriell koordinering på alle nivåer; og sikre egenkapital gjennom kapasitetsbygging for pandemiforebygging, beredskap og respons og utnytte rettidig, bærekraftig og innovativ finansiering og investeringer.
• En politisk erklæring vil trolig bli diskutert og vedtatt, basert på utkastet fra juni.

Les mer på WHOs sider, og se direktesending på UN Web TV (08.00 i New York /14.00 norsk tid).

6. Forberedende ministermøte for «Fremtidens toppmøte» i 2024: Vår beste sjanse for å styrke globalt samarbeid

Multilaterale løsninger for en bedre fremtid (torsdag 21. september)

Utfordringene vi står overfor kan bare løses gjennom sterkere internasjonalt samarbeid. Fremtidens toppmøte i 2024 er en mulighet til å bli enige om multilaterale løsninger for en bedre morgendag, som styrker global styring for både nåværende og fremtidige generasjoner.

FNs generalsekretær António Guterres

FNs 75-årsjubileum ble markert i juni 2020 med en erklæring fra medlemslandene som inkluderte 12 overordnede forpliktelser og en forespørsel til generalsekretæren om sine anbefalinger for å håndtere både nåværende og fremtidige utfordringer. I september 2021 ga generalsekretæren ut sin rapport, «Our Common Agenda», en vekker for å fremskynde gjennomføringen av bærekraftsmålene og fremme forpliktelsene i FNs 75-årserklæring.

Generalforsamlingen ble enige om å holde et «Fremtidens toppmøte» 22.–23. september 2024, etter et forberedende ministermøte i 2023. En handlingsorientert pakt for fremtiden forventes å bli godkjent av land gjennom mellomstatlige forhandlinger om spørsmål de bestemmer seg for å ta videre.

Dette forberedende møtet vil være en mulighet for verdens ministre til å fastsette sine visjoner og prioriteringer for neste års toppmøte, og å skissere deres forventninger til de handlingsorienterte resultatene som, basert på resultatene fra toppmøtet om bærekraftsmålene, kan oppnås i 2024 når stats- og regjeringssjefer møtes.

Ministre vil diskutere hvordan man kan gjenopplive det multilaterale systemet for å møte nye globale risikoer og utfordringer, og, basert på de viktigste byggeklossene for videre endring, presentere konkrete, ambisiøse forslag for å styrke dette systemet. Med bærekraftsmålene på avveie, vil ministrene bli bedt om å vurdere hvordan Fremtidens toppmøte kan bidra til å sette opp farten mot Agenda-2030, og bygge på resultatene fra høynivåforumet for bærekraftig utvikling holdt i juli.

Ministrene kan også ønske å diskutere hvordan man kan gjenopprette tilliten blant medlemsland, og minne om vårt felles løfte om å styrke global styring for nåværende og fremtidige generasjoner. Ministrene vil også diskutere hvordan de skal opprettholde FN-pakten og folkeretten, og oppfylle medlemslandenes forpliktelser om å ikke etterlate noen, beskytte menneskerettighetene og plassere kvinner og jenter i sentrum av FNs arbeid. Ministre vil også veiledning for multilaterale forhandlinger for å forberede den delte forståelsen av hvordan fremtidige handlinger kan tjene global endring, stabilitet og velvære. Det forventes at utenriksministeren deltar på dette møtet.

Hva skjer på ministermøtet:

• UNGA-presidenten, generalsekretæren, en ungdomsrepresentant og en interessentrepresentant, samt et medlem av FN-sjefens råd for effektiv multilateralisme vil holde åpningsinnlegg.
• Plenumssegment, som vil være det viktigste å følge med på, vil bestå av innlegg fra medlemsland og observatører fra Generalforsamlingen.
• En liten avslutning vil også finne sted.

Les mer på FNs sider, og se på direktesending på UN Web TV (09.00 til 18.00 i New York /15.00 til 00.00 norsk tid).

7. Toppmøte om universell helsedekning: Enhvers rett til god helse

La oss sikre god helse for alle (torsdag 21. september)

Vi må sikre at land rundt om i verden kan dra nytte av hverandre i medisinsk opplæring, levering av medisinsk infrastruktur, blant annet, hvis vi skal nå våre bærekraftsmål.

FNs generalsekretær António Guterres

I september 2019 godkjente stats- og regjeringssjefer en ambisiøs og omfattende politisk erklæring på UNGAs toppmøte om universell helsedekning (Universal Health Coverage, eller UHC). Erklæringen er en forpliktelse til å oppnå universell helsedekning innen 2030, og bekrefter at ethvert menneske, uten forskjellsbehandling av noe slag, skal kunne nyte godt av den høyest oppnåelige standarden for fysisk og mental helse. Erklæringen ble vedtatt gjennom resolusjon A/RES/74/2, med en beslutning om å innkalle til et toppmøte om universell helsedekning i 2023, i New York.

På høynivåmøtet, organisert av UNGA-presidenten, i nært samråd med Verdens helseorganisasjon (WHO), vil stats- og regjeringssjefer godkjenne en kortfattet og handlingsorientert politisk erklæring, avtalt på forhånd ved konsensus gjennom mellomstatlige forhandlinger, som vil bli forelagt av presidenten for generalforsamlingen for vedtak i UNGA.

Dette høynivåmøtet gir medlemsland og andre aktører en mulighet til å fornye innsatsen og øke fremgangen i å oppnå helse for alle, og også bærekraftsmål 3. Møtet vil være grunnlaget for å gjennomføre politikk og sikre ansvar for å styrke helsesystemer for fremtiden, basert på den politiske erklæringen fra 2019.

Temaet vil være «Universell helsedekning: En utvidet ambisjon for helse og velvære i en post-covid-verden», og det er sannsynlig at helse- og omsorgsministeren vil delta på dette toppmøtet.

Hva skjer på toppmøtet?

• Et åpningssegment vil bli holdt, sannsynligvis med UNGA-presidenten, FNs generalsekretær, WHOs generalsekretær og lederen for Verdensbanken.
• Møtet vil innebære to paneldiskusjoner. Temaene for disse er: Panel 1: Hva er en tilnærming til primærhelsetjenesten og hvorfor betyr dette noe? Panel 2: Justere investeringene våre for helse og velvære i en post-covid-verden.
• Det er trolig at den politiske erklæringen blir vedtatt under avslutningssegmentet og sendt til UNGA for behandling.

Les mer på WHOs sider, og se på direktesending på UN Web TV (10.00 til 18.00 i New York /16.00 til 00.00 norsk tid).

8. Toppmøte om kampen mot tuberkulose: Vitenskap, finans og innovasjon er nøkkelen

Avslutt den globale tuberkuloseepidemien, gjennom rettferdig tilgang til forebygging, testing, behandling og omsorg (fredag 22. september)

Med universell helsetilgang kan nesten alle som får tuberkulose behandles, og forebyggende behandling kan tilbys de mest utsatte. Siden 2000 har TB-behandling avverget mer enn 60 millioner dødsfall, men mange mennesker får fortsatt hverken diagnose eller omsorg.

FNs generalsekretær António Guterres

1,6 millioner mennesker døde av tuberkulose (TB) i 2021, og TB er den 13. ledende dødsårsaken og den nest ledende smittsomme dødelige sykdommen etter covid-19 på verdensbasis. Men tuberkulose kan både behandles og forebygges. Anslagsvis 74 millioner liv ble reddet gjennom TB-diagnose og behandling mellom 2000 og 2021. 13 milliarder dollar trengs årlig for tuberkuloseforebygging, diagnose, behandling og omsorg for å nå det globale målet som ble avtalt på FNs høynivåmøte om tuberkulose i 2018.

WHO har jobbet tett med kontoret til UNGA-presidenten generalforsamlingen, medlemslandene og partnere, inkludert sivilsamfunn, for å forberede det andre toppmøtet om TB under UNGAs høynivåmøte. Dette toppmøtet vil gjennomgå fremdriften i sammenheng med oppnåelsen av målene i den politiske erklæringen for 2018, og bærekraftsmålene.

For å forberede denne store begivenheten har FNs medlemsland bedt generalsekretæren, med støtte fra Verdens helseorganisasjon, om å utvikle en «omfattende og analytisk rapport om fremskritt og utfordringer som gjenstår med å nå tuberkulosemålene innenfor rammen av å nå 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, inkludert om fremdriften og implementeringen av den politiske erklæringen fra 2018».

Helseeksperter i kampen for å få slutt på tuberkulose er optimistiske om at dette toppmøtet vil gi resultater. Med temaet «Avansering av vitenskap, finans og innovasjon, og deres fordeler, for å få slutt på den globale tuberkuloseepidemien, spesielt ved sikre rettferdig tilgang til forebygging, testing, behandling og omsorg» vil toppmøtet – og statsoverhoder – godkjenne en ambisiøs politisk erklæring om tuberkulose som vil danne grunnlaget for fremtiden for TB-responsen overalt. Det er trolig at helse- og omsorgsministeren deltar på dette møtet.

Hva skjer på toppmøtet?

• Et åpningssegment vil bli holdt, sannsynligvis med UNGA-presidenten, FNs generalsekretær, WHOs generalsekretær og Verdensbanklederen.
• Møtet vil innebære to paneldiskusjoner. Temaene for disse er: Å fremskynde multisektorielle tiltak for å sikre rettferdig og menneskesentrert tuberkuloseomsorg, og ta tak i tuberkulose i sammenheng med universell helsedekning (det første panelet), og oppskalering av tilstrekkelig og bærekraftig nasjonal, regional og internasjonal finansiering i levering av tuberkulosetjenester, innovative strategier, og forskning og utvikling av ny diagnostikk, vaksiner og medisin.
• Det er trolig at den politiske erklæringen blir vedtatt under avslutningssegmentet og sendt til UNGA for behandling.

Les mer på WHOs sider, og se på direktesending på UN Web TV (10.00 til 18.00 i New York /16.00 til 00.00 norsk tid).