Verden girer opp til FNs 77. generalforsamling

Om FNs generalforsamling

FNs generalforsamling (UNGA) som finner sted fra september til september hvert år, er verdens mest representative multilaterale forum for dialog og politikkutvikling. Alle 193 medlemsland tropper opp til denne forsamlingen, hvor de diskuterer verdens største utfordringer, og vedtar viktig politikk, retning og arbeidsmåter. UNGA er det eneste organet i FN hvor absolutt alle medlemsland er representert og alle har en stemme hver – som teller likt.

Den 77. sesjonen blir den første generalforsamlingen siden 2020 hvor nesten alle verdens ledere har mulighet til å stille fysisk, men man må fortsatt ta høyde for noen begrensende pandemitiltak i FN-hovedkvarteret. Siden 2020 har det meste skjedd digitalt.

En vanskelig tid for FN og globalt samarbeid

Verden preges av mer uro og uforutsigbarhet. Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere. Pandemien har hatt alvorlige virkninger, og den er fortsatt pågående i store deler av verden. De humanitære utfordringene er større enn noensinne. Geopolitiske spenninger er økende. Det globale nedrustnings- og ikkespredningsregimet er under sterkt press. Demokratiske verdier utfordres. Utenrikspolitikken må evne å balansere, bygge nye allianser og møte dagens avgjørende hovedutfordringer: sikre geopolitisk stabilitet og den globale klimatrusselen. Krigen i Ukraina har store konsekvenser for verdensøkonomien, og forsterker underliggende utfordringer rundt matsikkerhet og energi.

FNs generalsekretær har laget en egen Global Crisis Response Group - United Nations i 2022 (UN Global Crisis Response Group). Denne gruppen har hittil laget tre rapporter om de globale konsekvensene av krigen i Ukraina. Generalsekretær Guterres har også vært direkte involvert i forhandlinger med Ukraina og Russland om uttransport av korn og jordbruksprodukter fra ukrainske havner. Krisen vil påvirke hele verden, og særlig ramme sårbare grupper og fattige land. Multilateralt samarbeid og rollen til disse institusjonene, inkludert samarbeid med Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, er derfor viktigere enn noensinne.

Årets president

Det første på menyen under den 77.sesjonen (UNGA 77), 13. september er å innsette en ny generalforsamlingspresident, Csaba Körösi, fra Ungarn. Han ble stemt inn 7. juni, i New York, ved FNs hovedkontor.

— Kontoret til presidenten for generalforsamlingen vil ha en integrert agenda for fred, velstand og bærekraft. Vi vil være en agent for multilateralisme, multikulturalisme og flerspråklighet. Mine dører vil være åpne for dere alle. Vi kommer til å være upartiske, med hensikt å bygge broer mellom sider, sa Csaba Körösi, da han ble valgt som generalforsamlingspresident i juni. Til vanlig jobber Körösi som Direktør for miljømessig bærekraft, ved kontoret til Ungarns president.

FNs generalsekretær, António Guterres gratulerte den valgte presidenten, og bemerket at Mr. Körösi bringer et bredt perspektiv til sin nye stilling. Dette inkluderer kjennskap til FN fra hans tid som Ungarns Ambassadør til FN, ekspertise innenfor miljømessig bærekraft, og standhaftig forpliktelse til multilateral handling.

— Vi står overfor en verden i fare, sa Guterres, og siterte krigen i Ukraina i alle dens dimensjoner, de stadig dypere virkningene av klimakrisen, koronapandemien og eskalerende humanitære behov, sult og fattigdom. Månedene fremover vil teste det multilaterale systemet, mente han. Han understreket at UNGA er sentral i alle handlinger. Dens syttisjuende sesjon kan være et viktig øyeblikk -- en tid for å tilpasse multilateralisme og styrke grunnlaget for globalt samarbeid.

Etter Körösis innsettelse som UNGA president, kommer rundt 180 andre saker frem i løpet av høsten.

Hva skjer? Høynivåuken og hoveddebatten

Hvert år, i to uker i september, samles globale ledere og endringsskapere ved FNs hovedkvarter i New York, for å diskutere vår tids brennende spørsmål og sette den globale agendaen for året som kommer. Dette kalles for høynivåuken. I år faller denne uken, 20. - 27. september, i forbindelse med generalforsamlingens hoveddebatt.

Mange av UNGA møtene strømmes direkte på nettet og er tilgjengelige for alle.

Sterk norsk deltakelse

Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, leder den sterke norske delegasjonen til årets generalforsamling i FN, som også inkluderer utenriksminister Anniken Huitfeldt, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Observatører fra Stortinget og norsk sivilt samfunn er med i den norske delegasjonen og vil delta i løpet av høsten.

UNGA er en hovedarena for å fremme norske interesser. De overordnede føringene for norsk multilateral politikk ligger fast, i Stortingsmeldingen Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Norges politikk er forankret i FNs bærekraftsmål, klimamålene og menneskerettighetene.

Her er noen av de viktigste programpostene for Norge i år.

• Mandag 19. september: FNs generalsekretær arrangerer et eget toppmøte om utdanning, Transforming Education Summit, den 19. september. Utviklingsministeren deltar på dette viktige møtet.
• Tirsdag 20. september: Statsministeren deltar på åpningen av generaldebatten i FN.
• Onsdag 21. september: Statsministeren deltar på møte i FNs havpanel. Klima- og miljøministeren leder møte i Høyambisjonskoalisjon for plastforurensing sammen med Rwanda.
• Torsdag 22. september: Statsministeren deltar på møte i FNs sikkerhetsråd om krigen i Ukraina. Utenriksministeren leder møte i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC).

Norges 7 hovedprioriteringer

Utenriksdepartementet har identifisert syv hovedprioriteringer – i samarbeid med fagdepartementene – for denne sesjonen av UNGA.

1. Understøtte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd og fremme brede norske prioriteringer i FN

Norge er valgt som medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–22. Sikkerhetsrådet er verdens eneste organ med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet som har mandat til å fatte bindende vedtak. Dette er vårt siste år som sikkerhetsrådsmedlem. Under FNs 77. generalforsamling skal delegasjonen også forberede Norges rolle i FN etter medlemskapet.

2. Støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid, folkeretten og det multilaterale systemet

Et sentralt mål for regjeringens utenrikspolitikk er å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, slik at vi kan styrke vår evne til å håndtere felles utfordringer, slik som klima- og miljøkrisen, pandemi og konsekvenser av krigen i Ukraina.

3. Være en pådriver for nedrustning

Verifikasjon av nedrustning er avgjørende for å oppnå og opprettholde en verden uten kjernevåpen. Utvikling av troverdige multilaterale verifikasjonsmekanismer er derfor viktig for å fremme nedrustning. Delegasjonen skal videreføre Norges lederrolle i arbeidet for å fremme nedrustningsverifikasjon i en FN-ramme.

4. Styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter

Norge vil styrke FNs evne til å forebygge konflikter for å bidra til fredelig og bærekraftig utvikling. FNs samarbeid med andre multilaterale institusjoner, som Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, samt med regionale organisasjoner, er nødvendig for å oppnå best mulige resultater. Partnerskapet mellom FN og Den afrikanske union (AU) er spesielt viktig. Delegasjonen skal være en pådriver for å styrke slike partnerskap, særlig på feltet fred og sikkerhet.

5. Styrke menneskerettighetene og den internasjonale rettsorden

Norge er opptatt av at grunnleggende rettigheter og friheter, rettssikkerhet og rettsstatsprinsipper må ivaretas, ikke minst i krisetid. Folkeretten og menneskerettighetene, har lenge vært utsatt for manglende etterlevelse i mange land som har beveget seg i anti-demokratisk retning. Sivilt samfunn, journalister og menneskerettighetsforsvarere opplever i mange land en innskrenking av grunnleggende rettigheter, inkludert ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Covid-19-pandemien har forsterket denne trenden. Økende geopolitiske spenninger og konflikt trekker i samme retning.

6. Styrke FNs evne til å forebygge og respondere på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon

Norge vil bidra til etterlevelse av prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet i arbeidet for å bistå og beskytte dem som rammes av humanitære kriser.

7. Gjennomføre Agenda 2030 med særlig vekt på klima og miljø, energi, matsikkerhet, redusert ulikhet, likestilling, helse og hav

Norge var pådriver for å få bærekraftsmålene vedtatt, og er forpliktet til å jobbe for at verden når målene innen 2030. Målene ligger også til grunn for Norges utenriks- og utviklingspolitikk. Agendaen har nå store og alvorlige utfordringer med måloppnåelsen globalt innen de neste åtte år. Klimakrisen, miljøkrisen, helsekrisen og invasjonen av Ukraina har bidratt til å forsterke utfordringene med å oppnå bærekraftsmålene.

Les mer her.

Bedre resultater trengs!

Det er visse områder hvor vi klart trenger gode resultater i 2022. Norge skal i denne generalforsamlingen særlig arbeide for å resultater på følgende områder:

• Klima, miljø og ren energi
• Sult, matsikkerhet og klimasmart landbruk
• Redusert ulikhet
• Likestilling – som fremmer frihet, velferdsøkning og demokrati
• God helse – som et gode i seg selv og en forutsetning for bærekraftig utvikling
• Rene og sunne hav – som er en forutsetning for menneskenes livsgrunnlag