Av Jonas Iversen
Publisert: 10. mars 2025
Den internasjonale dagen for kvinnelige dommere
FN-dagen for kvinnelige dommere er relativt ny. Den ble markert for første gang i 2022. Budskapet er at kvinners aktive deltakelse i rettsvesenet er viktig for målet om likestilling, men også for en sunn og rettferdig rettstat.
At en domstol har en god balanse av kvinnelige og mannlige dommere, er bra for domstolens legitimitet. Det viser at rettsvesenet speiler innbyggernes sammensetning, noe som styrker folks tillit til at systemet er rettferdig.
Over tid har det blitt mer likestilling i rettsvesenet, med stadig bedre representasjon av kvinner. Men verden trenger fortsatt flere kvinnelige dommere for å oppnå likestilling, spesielt andelen kvinnelige høyesterettsdommere og domstolspresidenter. Derfor er det viktig å markere den internasjonale dagen for kvinnelige dommere.
For få kvinnelige dommere i FNs egen domstol
Den internasjonale domstolen (ICJ) er FNs øverste juridiske organ. ICJ er ett av FNs hovedorganer og ble opprettet som en del av FN i 1945. Domstolen har 15 faste dommere, der kun fire av dem er kvinner. FN bør her ta grep, blant annet for å bidra til at FNs bærekraftsmål om likestilling nås innen 2030.
Bærekraftsmål 5 handler om å sikre likestilling mellom kjønnene, og å styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet. Delmål 5.5 handler spesifikt om å «sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv».
Strenge og lukkede rekrutteringsprosesser, kjønnsstereotypier, begrensede arbeidsmuligheter og motvilje er hovedfaktorene for at det er færre kvinnelige dommere. Dermed er det viktig å aktivt jobbe for mer likestilling i hele samfunnet.
Internasjonale domstoler er under press
En annen grunn til at dagen for kvinnelige dommere bør markeres, handler om behovet for å forsvare det internasjonale rettssystemet.
Både Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er under stort press fra stormakter og andre som ikke ønsker at folkeretten skal brukes mot seg eller sine allierte.
Det fremste eksempelet på dette er hvordan USA truer og sanksjonerer domstolene og dommerne i både ICJ og ICC, for saker og arrestordre som er rettet mot Israel og deres ledere.
ICCs president, Tomoko Akane, har uttalt at domstolen er offer for «trusler, press og sabotasje» og blir nærmest behandlet som «en terrororganisasjon» av en vetomakt i Sikkerhetsrådet, uten å nevne USA ved navn.
Truer FNs rettsorden
Presset mot de internasjonale domstolene, fra land som USA, Russland og Israel, er en stor trussel mot den internasjonale rettsorden, som har sin kjerne i FN og FNs regler. ICC-leder Akane kalte presset de nå står overfor for en eksistensiell trussel. Kollapser domstolene, forsvinner også sakene – og de skyldige statene og deres statsledere slipper da straffefritt unna.
USAs angrep på ICJ og ICC er ikke bare noe nåværende president Donald Trump holder på med, men foregikk også da Joe Biden var president i USA. Det er likevel grunn til å frykte at Trump vil gå enda lenger enn Biden i USAs angrep på de internasjonale domstolene.
Domstolene, og deres kvinnelige og mannlige dommere, trenger derfor ekstra støtte fremover i kampen om folkerettens betydning i internasjonal politikk.
Hva er forskjellen på ICC og ICJ?
Det er forvirrende med to internasjonale domstoler som ligner i navn, og det hjelper jo ikke at begge holder til i Haag. Så hva er forskjellen?
ICC er en straffedomstol, som handler om å rettsforfølge enkeltpersoner som har begått internasjonale forbrytelser, slik som folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. ICC har for eksempel arrestordre på presidenter og statsministere, slik som Vladimir Putin i Russland og Benjamin Netanyahu i Israel. ICC står for International Criminal Court (Den internasjonale straffedomstolen).
ICJ dømmer først og fremst stater, ikke enkeltpersoner. ICJ har for eksempel ikke saker rettet mot Netanyahu som Israels statsminister, men mot Israel som stat. ICJ har en pågående rettsprosess som vurderer om hvorvidt Israel bryter FNs folkemordkonvensjon. ICJ står for International Court of Justice (Den internasjonale domstolen).
ICC er juridisk sett uavhengig av FN, selv om den er støttet av FNs generalforsamling. ICJ derimot er ett av FNs hovedorganer og kan med rette kalles FNs domstol.
Kilde: UNRIC