Av Ellen Sporstøl og Iselin L. Danbolt
Publisert: 05. mars 2025
Siden FN gjorde 8. mars til Den internasjonale kvinnedagen i 1977, har det skjedd utrolige fremskritt i kampen for likestilling. Likevel finnes dype og vedvarende ulikheter fortsatt, både i Norge og i alle verdens land.
Å markere kvinnedagen i 2025 er derfor ikke bare en feiring av hvor langt vi har kommet, men også en anerkjennelse av at mye arbeid gjenstår for å sikre like rettigheter for alle.
I år er det 30 år siden Beijing-erklæringen og handlingsplanen ble vedtatt – en dristig internasjonal avtale om kvinners rettigheter som ble vedtatt av regjeringer fra FNs medlemsland i 1995. Denne avtalen og handlingsplanen er fortsatt enestående i sitt ambisjonsnivå. Men, i en gjennomgang sier 24 prosent av verdens land at tilbakeskritt mot likestilling har hindret gjennomføringen av forpliktelsene som kan sikre at kvinner og menn, gutter og jenter får nyte likestilling, rettigheter og beskyttelse, ifølge UN Women (2025). Dette betyr at selv om verden i dag er mer likestilt for kvinner og jenter enn noen gang før – går fremgangen for sakte, den er for skjør og den er for ujevn.
Her har du 10 gode grunner til at vi fortsatt bør markere kvinnedagen – her i landet, men også over hele verden.
1. Mangel på likestilling er en menneskerettighetsutfordring
Usikkerhet, kriser og svekkelse av demokratier har skapt «en perfekt storm» av tilbakeslag mot kvinners rettigheter. Kvinner utgjør omtrent halvparten av verdens befolkning, men opplever økende ulikhet i dag. FNs generalsekretær, António Guterres, har sagt at å oppnå likestilling mellom kjønnene og styrke kvinners rettigheter er den store uforløste saken i vår tid, og den største menneskerettighetsutfordringen i vårt samfunn. Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Å leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet og er avgjørende for utvikling av menneskene og for samfunnet.
2. Langt flere kvinner enn menn er fattige og vil oppleve sult
Kvinner og jenter er overrepresentert blant de fattige i alle livsfaser, og forskjellene er størst i barneårene. Ifølge FN, lever én av ti av alle verdens kvinner i ekstrem fattigdom. Kriser generelt rammer kvinner uforholdsmessig hardt i tillegg. I konfliktområder er det 7,7 ganger større sannsynlighet for at kvinner lever i ekstrem fattigdom. Klimaendringene vil føre til at 236 millioner flere kvinner og jenter – dobbelt så mange som menn, eller 131 millioner – vil sulte innen 2030. Hele to milliarder kvinner og jenter har ikke tilgang til noen form for velferdsordning. Det vil ta tid og målrettet innsats for å rette opp i disse skjevhetene.
3. Kvinner har færre muligheter på arbeidsmarkedet
På verdensbasis er bare 61 prosent av kvinner i den mest «yrkesaktive» alderen i jobb, mens 90 prosent av menn i denne alderen er i jobb. I mange land jobber kvinner også oftere i uformell sektor. Uformell sektor er arbeid som ikke er regulert av myndighetene. Det betyr at lønnen er lavere, mer usikker og at det ikke finnes sosiale rettigheter som overtid, sykepenger, pensjon eller arbeidsledighetstrygd. På verdensbasis anslås det at 73,5 prosent av alle kvinner i lønnet arbeid ikke har tilgang til denne typen beskyttelse. I alle land i verden får kvinner mindre lønn enn menn. I Norge, tjener kvinner i snitt bare 88,3 prosent av det menn gjør.
4. Færre kvinner enn menn har Internett-tilgang
Visste du at selv om kvinner utgjør omtrent halvparten av verdens befolkning, så mangler 259 millioner færre kvinner enn menn tilgang til Internett? På verdensbasis er det slik at 37 prosent av kvinner ikke bruker Internett. Livene våre er stadig mer digitale, og i dag bruker vi Internett for å booke en legetime, ringe venner og familie, bruke banken, studere eller levere skattemeldingen vår. Det gjør at kvinner faller bakpå når det kommer til yrker som krever digital kompetanse. Om 25 år, tror forskere at 75 prosent av alle yrker vil være innen vitenskap, teknologi, ingeniøryrker og matematikk. Da er det et stort problem om kvinner mangler riktig kunnskap og digital kompetanse.
5. Fredsavtaler blir bedre når kvinner deltar i forhandlingene
Ifølge UN Women bor mer enn 612 millioner kvinner og jenter i konfliktrammede områder, og dette antallet har doblet seg siden 2017. Når det er menn som forhandler frem fredsavtaler, blir avtalene mindre varige enn når kvinner også deltar i forhandlingene. Likevel er det ikke alltid vilje til å la kvinnene delta. FNs sikkerhetsrådsresolusjon (SR) 1325 slår fast at kvinner og menn rammes av konflikt på ulikt vis, og at kvinner må ha en større rolle i fredsbevarende arbeid. Kvinner har også et større beskyttelsesbehov i krig enn menn og blir oftere utsatt for seksualisert vold. Seksualiserte overgrep og voldtekt blir brukt bevisst for å ødelegge familier, utrydde folkegrupper og drive mennesker på flukt.
6. Jenter og kvinner får dårligere utdanning
Siden 1995 har flere jenter fått muligheten til å gå på skolen. Utdanning bidrar til å styrke kvinners rettigheter og redusere fattigdom, men verdens land har fortsatt en jobb å gjøre for å få jenter inn i klasserommene og på universitetene. 75 prosent av alle barn i barneskolealder som aldri setter sine bein på en skole er jenter. I 2024 gikk anslagsvis 119 millioner jenter og unge jenter i skolealder ikke på skolen, og mer enn én fjerdedel av disse jentene bodde i konflikt- eller kriserammede land. I krig, voldelige konflikter og under kriser, som koronapandemien, er det flere jenter enn gutter som dropper ut av skolen. To tredjedeler av de som verken kan lese eller skrive er kvinner.
7. Millioner av kvinner får ikke bestemme over egen kropp
De nyeste tallene viser at verden går i feil retning med å sikre at kvinner og jenter får bestemme over egen kropp. Halvparten av alle graviditeter i verden er utilsiktet. Hovedårsaken til at prevensjon ikke brukes, er ikke mangel på tilgang og kunnskap, men kvinners frykt for bivirkninger og stigma, og at menn nekter å bruke kondom. 19 av 32 land har opplevd fremgang den siste tiden, mens 13 land har opplevd tilbakegang. Å ikke ha tilgang til reproduktive helsetjenester er en trussel mot kvinner verden over. Det er derfor gledelig at mødredødeligheten i verden har sunket mye de siste årene. Det er likevel langt igjen til vi når delmålet under FNs bærekraftsmål nummer tre, som sier at vi skal ha maksimum 70 dødsfall per 100 000 fødsler. I 2025 har USA kuttet 377 millioner dollar i støtten til FNs befolkningsfond, UNFPA, som er organisasjonen som jobber for å sikre seksuell og reproduktive rettigheter og helse. Dette betyr at FN-organisasjonen ikke vil være i stand til å tilby viktige helsetjenester til mødre, beskyttelse mot vold, behandling av voldtekt og annen livreddende behandling i humanitære situasjoner.
8. Vold mot kvinner
Hvert tiende minutt blir en kvinne drept av noen i sin egen familie. Hele én av tre kvinner i verden har vært utsatt for fysisk eller seksuell vold minst en gang etter fylte 15 år. Ifølge en undersøkelse sier 23 prosent av norske kvinner at de har opplevd å bli voldtatt minst én gang i livet. Vold mot kvinner øker under kriser, og dette var også tilfelle under koronapandemien. Én av fire kvinner følte seg mindre trygge i hjemmene sine når konflikter ble mer intense. Kvinnene som er utsatt for kjønnsbasert vold og barna deres rammes ofte av en rekke sykdommer og helseplager som bl.a. spontanaborter, undervektige babyer, depresjon, kjønnssykdommer og alkoholisme. FNs kvinnekomité sin behandling av Norges tiende periodiske rapport om kvinners rettigheter og likestilling fra 2023 viste til svakheter i også norske myndigheters innsats for å ta tak vold i hjemmet, med en saksbehandlingstid som er for lang. Ekspertene satte søkelyset også på at samiske kvinner ofte er utsatt for vold. De uttrykte også bekymring for at definisjonen av voldtekt i Norges straffelov fortsatt er basert på voldsbruk eller trussel fra gjerningspersonen, og anbefalte at Norge tilpasser definisjonen av voldtekt til internasjonale standarder – basert på manglende samtykke.
9. Skjev maktfordeling
Likestilling i politikken og fora der beslutninger tas, er viktig, men her har verden mye å jobbe med. Med dagens tempo vil likestilling mellom kjønnene i de øverste maktposisjonene ikke være oppnådd før om 130 år. I 2023 var kvinner representert i alle verdens parlamenter for første gang. Bare 23 land i verden har minst 40 prosent kvinner i parlamentene. På verdensbasis er kun 27 prosent av representantene i verdens lovgivende forsamlinger kvinner. Heller ikke i Norge er vi helt i mål med kjønnsfordelingen. Ved stortingsvalget i 2021 ble 76 kvinner valgt inn på Stortinget. Dette gir en kvinneandel på oppunder 45 prosent. FNs kvinnekomité mener også at Norge bør forsøke å øke kvinnerepresentasjonen i private selskaper, og at antallet kvinner i styrene i private selskaper i Norge fortsatt var lavt.
10. Ulike lover for kvinner og menn
Mange land har ulike lover for menn og kvinner, som bestemmer om kvinner har til adgang til å jobbe, starte egen bedrift, eie jord eller å motta arv. En studie fra 2024 viser at kvinner kun har to tredjedeler av de rettighetene som menn har, selv i dag. Menn eier stort sett alltid mer enn kvinner. På verdensbasis eies under 15 prosent av jorda av kvinner. 178 land har diskriminerende lover som hindrer kvinner i å delta på arbeidsmarkedet og i økonomien på lik linje med menn. I 2024 endret 18 land lovene sine for å styrke likestilling, særlig for å fremme likelønn, foreldrerettigheter og beskyttelse mot kjønnsdiskriminasjon på arbeidsplassen.
Lær mer
Om bærekraftsmål 5, som handler om likestilling mellom kjønnene