10 gode grunner til at vi fortsatt bør markere kvinnedagen i 2024

Siden FN gjorde 8. mars til den Internasjonale kvinnedagen i 1977, har det skjedd utrolige fremskritt i kampen for likestilling. Likevel finnes dype og vedvarende ulikheter fortsatt, både i Norge og internasjonalt. Å markere kvinnedagen i 2024 er derfor ikke bare en feiring av hvor langt vi har kommet, men også en anerkjennelse av at mye arbeid gjenstår for å sikre like rettigheter for alle.

Her er 10 gode grunner til at vi fortsatt bør markere kvinnedagen i Norge og over hele verden.

1. Mangel på likestilling er en menneskerettighetsutfordring:

Kvinner utgjør omtrent halvparten av verdens befolkning, men opplever økende ulikhet. FNs generalsekretær, António Guterres, har sagt at å oppnå likestilling mellom kjønnene og styrke kvinners rettigheter er den store uforløste saken i vår tid, og den største menneskerettighetsutfordringen i vårt samfunn. Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Å leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet og er avgjørende for utvikling av menneskene og for samfunnet.

2. Langt flere kvinner enn menn er fattige:

Ifølge FN, er rundt 70 prosent av verdens fattige kvinner. 80 prosent av klimaflyktninger er kvinner og jenter. Pandemien rammet kvinner uforholdsmessig hardt i tillegg. På verdensbasis vokser 1 av 5 jenter under 15 år opp i ekstrem fattigdom, ifølge UN Women (2022). Det vil ta tid og målrettet innsats for å rette opp i disse skjevhetene.

3. Kvinner har færre muligheter på arbeidsmarkedet:

På verdensbasis er mindre enn 50 prosent av kvinner i arbeidsdyktig alder aktive i arbeidslivet. I fattige land jobber kvinner også oftere i uformell sektor. Uformell sektor er arbeid som ikke er regulert av myndighetene. Det betyr at lønnen er mer usikker og at det ikke finnes sosiale rettigheter som overtid, sykepenger, pensjon eller arbeidsledighetstrygd.

4. En kvart milliard færre kvinner enn menn har internett-tilgang:

Visste du at selv om kvinner utgjør omtrent halvparten av verdens befolkning, så mangler 259 millioner kvinner tilgang til Internett? Dette er også FNs tema for årets kvinnedag. Livene våre er stadig mer digitale, og i dag bruker vi Internett for å booke en legetime, ringe venner og familie, bruke banken, studere eller levere skattemeldingen vår. På verdensbasis er det slik at 37 prosent av kvinner ikke bruker Internett. Det gjør at kvinner faller bakpå når det kommer til yrker som krever digital kompetanse. Om 25 år, tror forskere at 75 prosent prosent av alle yrker vil være innen vitenskap, teknologi, ingeniøryrker og matematikk. Da er det et stort problem om kvinner mangler riktig kunnskap og digital kompetanse.

5. Fredsavtaler blir bedre når kvinner deltar i forhandlingene:

Når det er menn som forhandler frem fredsavtaler, blir avtalene mindre varige enn når kvinner også deltar i forhandlingene. Likevel er det ikke alltid vilje til å la kvinnene delta. FNs sikkerhetsrådsresolusjon (SR) 1325 slår fast at kvinner og menn rammes av konflikt på ulikt vis, og at kvinner må ha en større rolle i fredsbevarende arbeid. Kvinner har også et større beskyttelsesbehov i krig enn menn og blir oftere utsatt for seksualisert vold. Seksualiserte overgrep og voldtekt blir brukt bevisst for å ødelegge familier, utrydde folkegrupper og drive mennesker på flukt.

6. Jenter og kvinner får dårligere utdanning:

Siden 1995 har flere jenter fått muligheten til å gå på skolen. Utdanning bidrar til å styrke kvinners rettigheter og redusere fattigdom, men verdens land har fortsatt en jobb å gjøre for å få jenter inn i klasserommene og på universitetene. 75 prosent av alle barn i barneskolealder som aldri setter sine bein på en skole er jenter. Rundt 130 millioner jenter mellom 6 og 17 år går ikke på skole. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner. i krig, voldelige konflikter og under kriser, som koronapandemien, er det flere jenter enn gutter som dropper ut av skolen.

7. Millioner av kvinner får ikke bestemme over egen kropp:

Halvparten av alle graviditeter i verden er utilsiktet. Hovedårsaken til at prevensjon ikke brukes, er ikke mangel på tilgang og kunnskap, men kvinners frykt for bivirkninger og stigma, og at menn nekter å bruke kondom. Å ikke ha tilgang til reproduktive helsetjenester er en trussel mot kvinner verden over. Det er derfor gledelig at mødredødeligheten i verden har sunket mye de siste årene. Det er likevel langt igjen til vi når delmålet under FNs bærekraftsmål nummer tre, som sier at vi skal ha maksimum 70 dødsfall per 100 000 fødsler.

8. Vold mot kvinner:

En av tre kvinner i verden har vært utsatt for fysisk eller seksuell vold minst en gang etter fylte 15 år. Ifølge en undersøkelse sier 23 prosent av norske kvinner at de har opplevd å bli voldtatt minst én gang i livet. Vold mot kvinner økte under koronapandemien. En av fire kvinner følte seg mindre trygge i hjemmene sine når konflikter ble mer intense. Kvinnene som er utsatt for kjønnsbasert vold og barna deres rammes ofte av en rekke sykdommer og helseplager som bl.a. spontanaborter, undervektige babyer, depresjon, kjønnssykdommer og alkoholisme. FNs kvinnekomité avsluttet nylig sin behandling av Norges tiende periodiske rapport om kvinners rettigheter og likestilling. Komiteen viste til svakheter i også norske myndigheters innsats for å ta tak vold i hjemmet, med en saksbehandlingstid som er for lang. Ekspertene satte søkelyset også på at samiske kvinner ofte er utsatt for vold. De uttrykte også bekymring for at definisjonen av voldtekt i Norges straffelov fortsatt er basert på voldsbruk eller trussel fra gjerningspersonen, og anbefalte at Norge tilpasser definisjonen av voldtekt til internasjonale standarder – basert på manglende samtykke.

9. Skjev maktfordeling:

Likestilling i politikken og fora der beslutninger tas, er viktig, men her har verden mye å jobbe med. Med dagens tempo vil det ta 40 år før vi oppnår full likestilling i politikken. I 2023 var kvinner representert i alle verdens parlamenter for første gang. Bare 23 land i verden har minst 40 prosent kvinner i parlamentene. På verdensbasis er kun 25 prosent av representantene i verdens lovgivende forsamlinger kvinner. Heller ikke i Norge er vi helt i mål med kjønnsfordelingen. Ved stortingsvalget i 2021 ble 76 kvinner valgt inn på Stortinget. Dette gir en kvinneandel på oppunder 45 prosent. FNs kvinnekomité mener også at Norge bør forsøke å øke kvinnerepresentasjonen i private selskaper, og at antallet kvinner i styrene i private selskaper i Norge fortsatt var lavt.

10. Ulike lover for kvinner og menn:

Mange land har ulike lover for menn og kvinner, som bestemmer om kvinner har til adgang til å jobbe, starte egen bedrift, eie jord eller å motta arv. Menn eier stort sett alltid mer enn kvinner. På verdensbasis eies under 15 prosent av jorda av kvinner. 178 land har diskriminerende lover som hindrer kvinner i å delta på arbeidsmarkedet og i økonomien på lik linje med menn. I 2021 endret 23 land lovene sine for å styrke likestilling på det økonomiske området.