Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 29. april 2024
Vi kan vel alle være enige i at verden i dag ser svært annerledes ut i dag enn da FN ble opprettet i kjølvannet av andre verdenskrig. Selv om FNs medlemsmasse nesten har firedoblet seg fra 51 til 193 stater, har maktstrukturene – først og fremst det viktigste organet som i henhold til FN-pakten skal opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, Sikkerhetsrådet – forblitt uforandret.
Med andre ord, selv om endring av dette spesielle Rådet har vært på menyen i flere tiår, har det vist seg å være et «langtidsprosjekt». I alle forslagene står to spørsmål i sentrum for diskusjonene om reform: En rettferdig geografisk representasjon og bruk av vetorett, som fortsatt i dag lever i beste velgående.
Vetoretten er en spesiell stemmerett som bare noen (veldig) få har: De faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd. Dette betyr at hvis (bare) én av disse fem landene – Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA – stemmer mot en resolusjon eller vedtak, blir den automatisk nedstemt.
Siden FN ble opprettet, har vetoretten blitt brukt 321 ganger (mer om dette senere), den siste gangen bare for noen dager siden, da Russland «takket nei» til en resolusjonstekst om å holde våpen unna verdensrommet.
Sakte, men sikkert har land blitt enige om at her er det mye å ta tak i. I april 2022, kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina, vedtok Generalforsamlingen resolusjon 76/262, som var et viktig skritt mot større ansvarlighet fra Rådets permanente medlemmer som legger ned veto. Resolusjonen, kjent som «vetoinitiativet», krever at alle faste medlemmer som legger ned veto, må møte i Generalforsamlingen innen ti virkedager, for å redegjøre for sin handling. Dette melder PassBlue.
— Sikkerhetsrådet utfører sitt arbeid på vegne av alle FNs medlemmer, slik det er nedfelt i FN-paktens artikkel 24, sa Danmarks FN-ambassadør Erik Laursen i sitt innlegg på vegne av de nordiske landene i Generalforsamlingen forrige uke. Sikkerhetsrådets beslutninger påvirker oss alle. Og det er ansvarlig overfor oss alle, la han til.
Men er det virkelig slik i dag, har innsyn i vetobruk funket, eller er den like hyppig anvendt som før? FN-sambandet forklarer.
Flere vetoer
I motsetning til intensjonene til de bak «vetoinitiativet» (som for eksempel Liechtenstein) kan man vel helt ærlig si at resolusjonen imidlertid ikke har klart å dempe bruken av vetoretten. Mellom april 2022 og mars 2024, to år etter at resolusjonen ble vedtatt, har 15 vetoer blitt nedlagt av tre faste medlemmer. Til sammenligning ble denne retten brukt 16 ganger mellom 2017 og 2019, da Syria-krisen var på sitt verste.
Dette betyr at vetoretten brukes like ofte som før resolusjonen, og at initiativet ikke har hatt noen merkbar innvirkning på de permanente medlemmenes vilje til å benytte seg av vetoretten i FN-pakten, selv om det må sies at Frankrike og Storbritannia har ikke brukt vetoretten siden 1991. Krigen i Ukraina drev opp Russlands vetotall i 2022 og 2023, mens Israels krig i Gaza ført til en tilsvarende økning i USAs vetotall siden oktober 2023.
Forrige tirsdag diskuterte Generalforsamlingen (UNGA) bruk av vetoretten i Sikkerhetsrådet på toårsdagen for «vetoinitiativet», i kjølvannet av at USA la ned veto mot Palestinas søknad om fullt medlemskap i FN. Dette melder UN News.
Forsamlingens president Dennis Francis understreket at Sikkerhetsrådet fortsatt ikke er i stand til å håndtere kritiske freds- og sikkerhetssituasjoner på Gazastripen, i Mali, Syria og Ukraina, samt i Nord-Korea.
— I denne prekære tiden med økte geopolitiske spenninger, og når pågående og nye kriser krever at vi handler raskt og besluttsomt, ville det være et unntak fra vår plikt som generalforsamling hvis vi sto uvirksomme og tillot uhemmet bruk av vetoretten til å lamme ikke bare selve rådet, men også FNs evne til å reagere effektivt på spørsmål om fred og sikkerhet, sa han.
Kritikken «hagler»
UNGA-presidenten understreket den store kontrasten mellom hastebehovet for besluttsom handling og den rådende passiviteten, som undergraver FNs arbeid og troverdighet, og sa at selv om det er uakseptabelt at Rådet står i stampe, er det kanskje nettopp på grunn av denne handlingslammelsen at «vi må trykke på gassen».
— Hvis vi ikke gjør noe, vil spørsmålene om FNs fortsatte relevans eskalere, og publikums tillit til denne institusjonen vil svekkes i stadig større grad, ettersom hvert veto vil bli oppfattet som vår kollektive unnlatelse av å handle, la han til.
Under tirsdagens debatt påpekte mange ambassadører at vetoretten har blitt brukt seks ganger på like mange måneder i forbindelse med Palestina og den pågående krigen i Gaza, og noen tok til orde for en snarlig reform av Rådet for å ytterligere begrense eller til og med fjerne vetoretten.
— Den hyppige bruken – og misbruket – av vetoretten hindrer Rådet i effektivt å oppfylle sitt viktige mandat om å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, sa Danmarks FN-ambassadør. I takt med at antallet vetoer øker, øker også antallet ganger vi møtes her i Generalforsamlingen for å diskutere vetoene som legges ned, og for å uttrykke våre forventninger til at Rådet skal ivareta sitt ansvar, understreket han.
Han understreket at, det kanskje er på tide at Generalforsamlingen gjør mer enn bare å beklage at Rådet ikke har oppfylt sitt ansvar. FN-pakten gir Generalforsamlingen myndighet til å vurdere og komme med anbefalinger i alle saker som faller inn under paktens virkeområde, inkludert å komme med anbefalinger i spørsmål om internasjonal fred og sikkerhet. I tillegg til disse charterbaserte fullmaktene er Generalforsamlingen også gitt myndighet i henhold til resolusjonen «Uniting for Peace».
— De nordiske landene mener at Generalforsamlingen kan opptre mer besluttsomt når Sikkerhetsrådet ikke er i stand til det. Vi inviterer alle interesserte medlemsstater til å vurdere kollektive tiltak for å oppnå dette, sa ambassadør Laursen.
Hva mener de faste medlemmene selv?
Det kan være vanskelig å gi fra seg makten. Og man kan kanskje skjønne hvorfor land ikke er helt enige i å fase ut den makten de har i Sikkerhetsrådet.
— Vetoretten er «hjørnesteinen» i hele FN-arkitekturen, og uten den ville Rådet bli et organ som «blåstempler» tvilsomme beslutninger som pålegges av et tilfeldig flertall, og som ville være praktisk talt umulige å gjennomføre, sa Russlands stedfortredende faste representant Dmitry Polyanskiy. Han la til at vetoretten er «det mest ekstreme tiltaket» når andre alternativer er uttømt, og en umistelig rettighet, og at bruken av den ikke bryter med noe som helst.
USAs stedfortredende faste representant Robert Wood sa at «vetoinitiativet» er en viktig nyskapning, der de fem permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet har et spesielt ansvar.
Siden initiativet ble vedtatt, har USA benyttet anledningen til å forklare sine standpunkter når det innkalles til møter eller under den 10. ekstraordinære nødssesjonen.
— Vi erkjenner at vetoretten til tider er kontroversiell, sa han. Det er derfor vetoinitiativet er så viktig for å øke åpenheten og ansvarligheten rundt et av de mest omstridte aspektene ved Sikkerhetsrådets virksomhet, la han til, og sa at USA ser frem til å fortsette å engasjere seg åpent og ærlig i dette utfordrende spørsmålet.
Det fører ingen steder hen?
Selv om den nå to år gamle resolusjonen om «vetoinitiativet» har ytterligere ført til en omkalibrering av forholdet mellom Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen, noe som sikrer et mer ansvarlig og transparent forhold, får vi se hvor veien går videre.
De nordiske landene har vært tilhengere av initiativet helt fra begynnelsen, og landene ser fortsatt verdien av det som et banebrytende instrument for ansvarliggjøring mellom Sikkerhetsrådet og det bredere FN-medlemskapet.
Men, kommer det en dag der Generalforsamlingen i all sin makt sier «ellers takk» til det enda mektigere Sikkerhetsrådet, med faktiske konsekvenser på bakken? Der får vi nesten bare følge med, og kanskje til og med krysse fingrene.