Av Iselin Danbolt
Publisert: 22. september 2022
Denne uken har verdens ledere tatt turen til New York og den 77. sesjonen av FNs generalforsamling (UNGA).
Hoveddebatten – eller FNs bankende hjerte – er det eneste øyeblikket i året hvor hvert medlemsland har hovedplass på scenen for å utrykke sine prioriteringer og bekymringer i ferden mot å møte FNs bærekraftsmål.
#UNGA77 så langt
Så langt har effekten av krigen i Ukraina, pandemien, klimaendringer, utdanningskrisen og mer og mer ulikhet i samfunnet vært på menyen for de fleste. Norges innlegg, holdt av statsminister Jonas Gahr Støre, kommer torsdag 22. september.
FNs toppsjef António Guterres har vært klinkende klar i sin tale under UNGA så langt – det som trenges nå er en dugnadsinnsats. Dette er ikke tiden for å trappe ned.
— Vi trenger handling! La oss ikke ha noen illusjoner. Vi er i grov sjø. En vinter med global misnøye kommer. FN-pakten og idealene den representerer er i fare, understreket han i sin åpningstale til hoveddebatten 20. september.
— Vi har en plikt til å handle. Og likevel er vi fastlåst i kolossal global dysfunksjon. Det internasjonale samfunnet er ikke klar eller villig til å takle vår tids store dramatiske utfordringer, advarte Guterres.
UNDP-topp: — Flere vi dø
Det kan få store konsekvenser hvis det kuttes i FN-støtten og bistanden, mener Achim Steiner, administrator av FNs utviklingsfond.
— Folk kommer til å dømme oss med et kritisk blikk når verdens ledere samles her nå, sier han.
Norge: Husk hva vi får igjen
Han kom også med en viktig oppfordring for Norge. Steiner ber Norge huske på hva landet får igjen av innflytelse, anseelse og stabilitet ved å være en stor støttespiller.
Han uttalte seg sterkt da regjeringen foreslo å kutte hele kjernestøtten til UNDP og også kutte støtten til andre FN-programmer tidligere i år. Steiner ber Norge huske på hva landet får igjen av innflytelse, anseelse og stabilitet ved å være en stor støttespiller. Han er også enig i uttalelsen til Guterres: Rike landene må bidra mer for å løse de mange krisene.
— Norge er i en særlig merkelig situasjon i år. De tjener enormt på økningen i energiprisene rundt om i verden. BNP vokser utenfor hva som normalt ville ha vært mytologisk, sier han.
Norge, mener han, har mer enn nok penger. – Det blir ikke lett å forstå for andre land, som sliter med å betale lærerne sine, som stenger sykehus eller ikke kan importere medisiner eller har penger til mat, sier Steiner. Selv om føringen kommer fra er innenrikspolitiske og komplekse spørsmål, vil bli dårlig mottatt i verden hvis Norge kommer med nye kutt.
Han frykter at andre land vil bruke Norge som eksempel. Hvis landet kutter eller ikke øker pengebruken, vil de gjøre det samme.
UNDPs levekårsrapport, Human Development Report, lansert tidligere i september, viser at de fleste land går i feil retning mot utvikling.
— Hvis stjernen begynner å gå baklengs eller vende oppmerksomheten vekk, kommer det til å ha en effekt, understreket Steiner.
UNDP-sjefen mener at det er i alle lands interesse å finne løsninger. Flere år med fremskritt er hvisket bort. For å ta igjen det, trengs et krafttak de rike landene må finansiere.
FN-sambandet er bekymret
Catharina Bu, FN-sambandets nye generalsekretær er bekymret for hva som kommer i statsbudsjettet 6. oktober.
— Norge har, som land, et enormt ansvar. Vi vet at norsk støtte til FN og mange land rundt i verden er kritisk. Vår støtte kan, som Achim Steiner sier, også bety forskjellen på liv og død, sier Bu.
— Det kan faktisk bety forskjellen på hvorvidt en gutt eller jente har tilgang på god utdanning. Det kan bety forskjellen på om disse unge menneskene, som voksne, er sikret tilgang til anstendig arbeid og lønn, som er kritisk for alle lands samfunn, understreker Bu.