WHO: Dårligere helse for flyktninger og migranter enn lokalbefolkning

Verdensrapporten om helsen til flyktninger og migranter beskriver mangfoldet av helseutfordringer som flyktninger og migranter står overfor på reisene deres, samt hvorfor og hvordan helsen påvirkes i mottakerlandet.

Rapporten er den første av sitt slag og funnene er basert på data innhentet fra over 82 000 dokumenter.

Stadig flere migranter i verden

Antall internasjonale migranter og fordrevne personer nådde rekordnivåer i løpet av det siste tiåret, og tallene fortsetter å stige.

Folk krysser grenser av mange grunner; fra å flykte fra naturkatastrofer, konflikt og et endret klima – til å søke bedre økonomiske utsikter, kulturelle opplevelser og utdanning.

– I dag er det rundt én milliard migranter i verden, omtrent én av åtte mennesker. Opplevelsen av migrasjon er en nøkkeldeterminant for helse og velferd, og flyktninger og migranter er fortsatt blant de mest sårbare og forsømte medlemmene i mange samfunn, sa WHO-sjef Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Får dårligere helsehjelp

Mens mange flyktninger og migranter har relativt god helse og dermed ikke presserende behov for helsetjenester, så er det også barn og eldre mennesker, funksjonshemmede og personer som har fått helsen kompromittert av reisen eller forholdene i hjemlandet som er migranter. Andre kan og bli syke i vertslandet, få barn eller bli skadet på jobb.

Disse helsebehovene går på tvers av landegrensene, men mange land begrenser helsedekning etter migrasjonsstatus, så helseforsikring og helsetjenester kan være begrenset, og utgiftene kan være uoverkommelige.

– Helse begynner eller slutter ikke ved et lands grense. Migrasjonsstatus bør derfor ikke være en diskriminerende faktor, men en politisk pådriver for å bygge og styrke helsetjenester og sosial og økonomisk beskyttelse, sa Dr Santino Severoni, direktør for WHOs helse- og migrasjonsprogram.

Flere faktorer spiller inn

Rapporten viser at flyktninger og migranter ikke er naturlig mindre friske enn vertsbefolkningen.

Det er derimot virkningen av andre faktorer som spiller inn – slik som lav utdanning, lav inntekt, dårlige boforhold, manglende tilgang til tjenester, sammen med språklige, kulturelle og juridiske barrierer – som ligger bak de dårlige helseresultatene.

Diskriminering, kulturelle barrierer, administrative barrierer og språklige barrierer kan føre til mangel på informasjon om helserettigheter og lav helsekunnskap.

Frykt for internering og utvisning spiller også en rolle i hvorvidt migranter og flyktninger benytter helsetjenester.

Retten til god helse

God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet. FNs bærekraftsmål 3 forplikter verdens land til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle.

Å skape inkluderende helsesystemer, som samsvarer med prinsippet om rett til helse for alle og universell helsedekning, vil tillate individer som trenger helsetjenester å bli identifisert og støttet tidlig – før mange problemer blir akutte.

Helsesystemer er bare så sterke som deres svakeste ledd. Inkludering av flyktninger og migranter er en verdifull investering for utvikling og velferd i alle samfunn.