Rekordtemperaturer i juli, nye topper forventes

Globale havoverflatetemperaturer nådde rekordhøyder i mai, juni og juli, og El Niño – et naturlig forekommende klimamønster som typisk fører til sterkt økte temperaturer i hele verden, samt tørke noen steder og kraftig nedbør andre steder – i er bare så vidt i gang, ifølge FNs meteorologiorganisasjon (WMO).

Alarmbjellene har ringt hos FN-organisasjonen, spesielt på grunn av en «enestående topp» i havoverflatetemperaturen i Nord-Atlanteren. Dette melder UN News.

Den varmeste uken noensinne

— Den første uken i juli ... kan betraktes som den varmeste perioden eller den varmeste uken noen gang registrert, med en global gjennomsnittstemperatur nær 17,24 grader på 7. juli, sa Omar Baddour, sjef for klimaovervåking ved WMO.

Enestående er den «nye normalen»

WMO-eksperten la til at daglige junitemperaturer i Nord-Atlanteren hadde vært «dramatisk høye» sammenlignet med vanlige målinger, mens havisen i Antarktis nådde sitt laveste omfang for juni siden satellittobservasjoner startet.

Med sjokkerende 17 prosent under gjennomsnittet, brøt årets målinger juni 2022-rekorden med en betydelig margin, og representerte «et virkelig dramatisk fall i havisutbredelsen i Antarktis» – på rundt 2,6 millioner kvadratkilometer tapt havis.

Michael Sparrow, sjef for WMOs klimaforskningsprogram («World Climate Research Programme»), fremhevet at «det virkelig er helt enestående» å se denne typen havistap rundt Antarktis.

— Den antarktiske regionen anses normalt å være relativt stabil; det er mye kaldere enn i Arktis. Vi er vant til å se disse store havistapene i Arktis, men ikke i Antarktis.

Hetebølge i havet

WMO advarte om at den «marine hetebølgen» utenfor Antarktis også ville påvirke fiskeriene og havets økosystemer, med ringvirkninger på klimaet.

Det er ikke bare vannoverflatetemperaturen, men hele havet, som blir varmere og absorberer energi som vil forbli der i hundrevis av år, forklarte WMO.

— Når du har en tropisk syklon, påvirkes alt ved kysten, inkludert fiskerier, men også innlandet, sa Baddour. Med kraftig nedbør som kan føre til, blant annet tap, og tvangsforflytning av befolkninger, la han til. Så hvis vi sier at det er en drastisk endring, betyr det også en stor sannsynlighet for ekstremvær og klimahendelser.

El Niño-effekt: De neste 5 årene blir varmest

Bare forrige uke kunngjorde WMO starten av El Niño, preget av en oppvarming av Stillehavet. Kombinert med den menneskeskapte drivhusgasseffekten, forventes El Niño-værmønsteret å bidra til at de neste fem årene blir de varmeste som er registrert.

WMO-eksperter forklarte at «vi er i ukjent territorium, og vi kan forvente flere rekorder etter hvert som El Niño utvikler seg videre», med virkninger som strekker seg inn i 2024.

— I løpet av et El Niño-år får du høyere temperaturer i atmosfæren, også fordi varmen beveger seg fra havene til atmosfæren, sa Sparrow. Vi er faktisk i begynnelsen av den prosessen, så El Niño har ikke hatt så stor effekt som den kommer til å ha senere på året. Så vi ser disse høye temperaturene i Nord-Atlanteren ... til tross for at El Niño ikke har kommet i gang ennå.

Ifølge WMOs forventes det varmeste året å være etter 2023, da eksperter regner med at El Niño tar seg opp. Et rekordår i 2024 er sannsynlig, hvis styrken til El Niño fortsetter å utvikle seg i tråd med prognosene.