Vedtatt: | 16.09.1987 |
Trådt i kraft: | 01.01.1989 |
Ratifisert av Norge: | 24.06.1988 |
Last ned fulltekst: | |
Les mer på engelsk: | The Montreal Protocol on Substances that deplete the Ozone Layer (pdf) |
Per 8. november 2024 har 197 land, i tillegg til EU, forpliktet seg til protokollen.
Utslipp av gasser skadet jordens ozonlag
Ozonlaget er et skjørt lag av gass som beskytter jorden mot ultrafiolett stråling fra sola. På slutten av 1980-tallet var ozonlaget i ferd med å bli ødelagt som følge av store utslipp av gasser som skadet ozonlaget. Det var erkjennelsen av dette som førte til at medlemsland gikk sammen og ble enige om Montrealprotokollen.
Utslippene av gasser som er skadelige for ozonlaget har blitt redusert dramatisk siden Montrealprotokollen trådde i kraft. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har omtalt protokollen som "den kanskje mest vellykkede internasjonale avtalen noensinne". Hullene i ozonlaget har ikke vokst på mange år.
FNs miljøprogram (UN Environment) har opprettet et eget ozon-sekretariat som arrangerer årlige møter og forhandlinger mellom partene. Vilkårene i protokollen revideres og justeres fortløpende.
Tre grunner til at Montrealprotokollen har vært vellykket
1) Det hersker ingen tvil om at gassene er skadelige, og ingen har stilt spørsmål ved behovet for å sette i gang reduksjoner i utslippene. Dette har ført til at nesten alle verdens land har sluttet seg til avtalen.
2) Protokollen stiller håndfaste krav til reduksjoner, noe som gjør det lett å holde oversikt over gjennomføringen.
3) Reduksjonene er strengest for de rikeste landene, som har stått for størsteparten av utslippene.