2 nov
Dagen markeres hvert år 2. november og setter søkelys på behovet for å beskytte journalister og stille dem som begår forbrytelser mot dem, til ansvar.
Les mer om dagen på FNs egne siderJournalister spiller en viktig rolle i å informere samfunnet, avdekke kritikkverdige forhold og holde makthavere ansvarlige. Likevel utsettes journalister verden over for trusler, vold og drap – og mange av forbrytelsene blir aldri oppklart.
Dagen markeres hvert år 2. november og setter søkelys på behovet for å beskytte journalister og stille dem som begår forbrytelser mot dem, til ansvar.
Trusler og forbrytelser mot journalister
Journalister kan bli utsatt for en rekke trusler og angrep som følge av arbeidet sitt. Det kan blant annet dreie seg om trakassering, trusler, fysisk vold, kidnapping, vilkårlig fengsling og tortur. Drap er den mest alvorlige formen for vold mot journalister.
Ifølge UNESCO ble 1 429 journalister drept i perioden 2006–2023. I 2024 var 85 prosent av journalistdrapene UNESCO hadde registrert siden 2006, fortsatt ikke rettslig oppklart.
Når forbrytelser mot journalister ikke blir etterforsket og gjerningspersoner ikke stilles til ansvar, kan det føre til mer vold og gjøre det vanskeligere for journalister å utføre arbeidet sitt. Trusler og vold kan også føre til selvsensur og begrense befolkningens tilgang til informasjon.
Kvinner i journalistyrket møter særlige utfordringer, blant annet kjønnsbasert trakassering og vold på nett. I en global undersøkelse fra 2025 svarte 75 prosent av de kvinnelige journalistene som deltok, at de hadde opplevd vold eller trakassering på nett i forbindelse med arbeidet sitt. 42 prosent oppga at digitale angrep hadde vært knyttet til trakassering, overgrep eller angrep utenfor nettet.
Pressefrihet og menneskerettigheter
Journalisters sikkerhet er tett knyttet til ytrings- og pressefriheten.
Artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene slår fast at alle har rett til menings- og ytringsfrihet. Det innebærer blant annet retten til å søke, motta og dele informasjon og ideer.
Når journalister blir truet, angrepet eller drept på grunn av arbeidet sitt, rammer det derfor ikke bare den enkelte journalisten. Det kan også begrense samfunnets tilgang til informasjon og gjøre det vanskeligere å avdekke maktmisbruk, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd.
Hva gjør FN?
FN arbeider for å styrke journalisters sikkerhet og bekjempe straffrihet for forbrytelser mot journalister.
I 2012 ble FNs handlingsplan for journalisters sikkerhet og kampen mot straffrihet (UN Plan of Action on the Safety of Journalists and the Issue of Impunity) lansert. UNESCO koordinerer arbeidet med planen i FN-systemet.
FNs sikkerhetsråd har også vedtatt resolusjoner om beskyttelse av journalister i væpnede konflikter, blant annet resolusjon 1738 fra 2006.
Bakgrunn
I 2013 vedtok FNs generalforsamling å opprette 2. november som den internasjonale dagen mot straffrihet for forbrytelser mot journalister, gjennom resolusjon A/RES/68/163.
Datoen ble valgt til minne om de franske journalistene Ghislaine Dupont og Claude Verlon, som ble drept i Mali 2. november 2013.
Gjennom dagen oppfordrer FN land til å forebygge vold mot journalister, etterforske forbrytelser og stille gjerningspersonene til ansvar. Målet er å skape et trygt miljø der journalister kan utføre arbeidet sitt uavhengig og uten frykt.