16 sep

Dagen skal øke bevisstheten om hjerte- og karsykdommer, prosedyrer og relaterte komplikasjoner, samt forebygging og omsorg.

Les mer om dagen på FNs egne sider

Med teknologisk utvikling kan flere og flere hjertefeil i dag behandles intervensjonelt i stedet for kirurgisk. Med intervensjonell behandling menes at hjertefeilen behandles via tynne rør (katetre) som føres inn til hjertet via arterier og vener.

Den første intervensjonelle hjertebehandlingen, en koronar angioplastikk (kateterbehandling av forsnevringer i hjertets koronararterier), ble utført av Dr. Andreas Grüntzig den 16. september 1977. Siden den gang har koronar angioplastikk vært den prosedyren som har reddet flest mennesker med risiko for skader på hjertemuskulaturen. 

I september 2022 vedtok FNs generalforsamling å utrope 16. desember som den internasjonale dagen for intervensjonskardiologi, gjennom resolusjon A/RES/76/302. Dagen skal øke bevisstheten om hjerte- og karsykdommer, prosedyrer og relaterte komplikasjoner, samt forebygging og omsorg.

Visste du at?

  • Hjerte- og karsykdommer er den ledende dødsårsaken globalt. 
  • Over tre fjerdedeler av dødsfallene fra hjerte- og karsykdommer finner sted i lav- og mellominntektsland. 
  • De fleste hjerte- og karsykdommer kan forebygges ved å ta tak i atferdsmessige risikofaktorer som tobakksbruk, usunt kosthold og overvekt, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol.

Kilde: Verdens helseorganisasjon (WHO)

Om ikke-smittsomme sykdommer

Ikke-smittsomme sykdommer, inkludert hjertesykdom, hjerneslag, kreft, diabetes og kronisk lungesykdom, er samlet ansvarlig for nesten 70 prosent av alle dødsfall på verdensbasis. Den økende forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer utgjør en stor belastning for samfunnet, med alvorlige sosiale og økonomiske konsekvenser. 

Hjerte- og karsykdommer er en gruppe lidelser eller sykdommer i hjertet og blodårene. Anslagsvis 17,9 millioner mennesker døde av dette i 2019, noe som representerer 32 prosent av alle globale dødsfall. Av disse dødsfallene skyldtes 85 prosent hjerteinfarkt og hjerneslag. 

Nøkkelen til reduksjon av hjerte- og karsykdommer ligger blant annet i å inkludere intervensjonell behandling i helsedekningen globalt, selv om helsesystemene i mange land også trenger betydelige løft og investeringer for å effektivt håndtere hjerte- og karsykdommer.

Pasienter med hjerte- og karsykdommer bør ha tilgang til passende teknologier og medisiner. Noen ganger er kirurgiske operasjoner nødvendig, som blant annet bypassoperasjon, ballong-angioplastikk (hvor en liten ballonglignende enhet tres gjennom en arterie for å åpne blokkeringen), hjerteklaffkirurgi, hjertetransplantasjon og andre hjerteoperasjoner.

Lær mer

FNs egne sider om dagen (Engelsk)

Resolusjonen hvor dagen ble vedtatt, A/RES/76/302 (Engelsk)

Verdens hjertedag

Verdens helsedag

Verdens helseorganisasjon (WHO)