8 jun
Dagen markeres for å øke bevisstheten om hvilke utfordringer som truer livet i havet og øke innsatsen for en bærekraftig forvaltning av havområdene.
Les mer om dagen på FNs egne siderHavet dekker 70 % av jordens overflate. Det gir oss halvparten av planetens oksygen, mye av ferskvannet vi drikker og maten vi spiser, er hjemmet til det meste av jordens biologiske mangfold, demper virkningene av global oppvarming og styrker verdensøkonomien.
Men menneskelige aktiviteter truer havet.
Klimaendringer, forurensing og overfiske truer livet i havet – og dermed også vårt liv. 90% av bestanden av store fisker er på vei til å bli utarmet og 50% av korallrevene er ødelagt. Menneskeheten tar mer fra havet enn vi klarer å bygge opp igjen.
Den internasjonale dagen for verdens hav markeres for å øke bevisstheten om hvilke utfordringer som truer livet i havet og øke innsatsen for en bærekraftig forvaltning av havområdene.
.jpg)
FNs tiår for havforskning
I 2021 startet FN og UNESCO tiåret for havforskning 2021-2030 – en tiårsplan for å styrke internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon for å bedre situasjonen i havet.
Tiåret for havforskning har følgende målsetninger:
- Et rent hav der forurensningskilder identifiseres og reduseres eller fjernes.
- Et sunt og motstandsdyktig hav hvor marine økosystemer blir forstått, beskyttet, restaurert og riktig forvaltet.
- Et produktivt hav som støtter bærekraftig matforsyning og en bærekraftig havøkonomi.
- Et forutsigbart hav hvor samfunnet har god kunnskap om havet og dets behov, og kan reagere på endringer med riktige tiltak.
- Et trygt hav hvor liv og livsgrunnlag er beskyttet mot havrelaterte farer.
- Et tilgjengelig hav med åpen og rettferdig tilgang til data, informasjon, teknologi og innovasjon.
- Et inspirerende og engasjerende hav hvor samfunnet forstår og anerkjenner havets rolle i menneskers velferd og bærekraftig utvikling.
Havretten: Hvem eier havet?
Verden har ulike konvensjoner og regelverk som skal regulere bruk og ferdsel på hav, og den viktigste er Havrettskonvensjonen.
Havrettskonvensjonen kalles ofte ”havets grunnlov”. Konvensjonen regulerer det meste som har med havet å gjøre, fra fiske og oljeutvinning til miljøspørsmål, ferdsel og landegrenser.
I konvensjonen står det hvem som har krav på ressursene i havet, hvem som har lov til å bestemme (jurisdiksjon) over hvilke deler av havet, og hvilke regler som gjelder på det åpne havet (den delen av havet som ikke er tilknyttet noe land).
For Norge har fiskeri og oljenæringen vært svært viktig for å kunne bygge en sterk økonomi. Det er på grunn av reglene i havrettskonvensjonen at det er internasjonal enighet om at fisken i havet utenfor Norge, og olja på kontinentalsokkelen, tilhører Norge. Det samme gjelder for mange andre små land, og havrettskonvensjonen er derfor en svært viktig internasjonal avtale.
Historie og bakgrunn
Ideen om opprettelse av en egen dag ble for første gang lansert på verdenskonferansen i Rio i 1992, men det var først i 2008 at FNs generalforsamling vedtok resolusjon A/RES/63/111 som fastslår at 8. juni skal være FNs internasjonale dag for verdens hav.
Resolusjonen oppfordrer land og organisasjoner til å fortsette samarbeidet om navigering og sikkerhet på sjøen, samt å forebygge, redusere og kontrollere forurensning fra skip.
Medlemslandene oppfordres til å øke satsing på forskning og å dele informasjon om verdens hav, for å styrke felles kunnskap om havene og navigasjonen der, spesielt i internasjonalt farvann, i havner og i verneverdige områder.
FNs første Havkonferanse ble holdt i juni 2017. Havkonferansen hjalp til med å implementere FNs bærekraftsmål nummer 14 som handler om liv under vann, og hvordan man skal sikre bærekraftig bruk av hav, sjøer og marine ressurser.