Livet på jorden er avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet, er det som gjør det mulig for mennesker å puste og leve. Mer enn halvparten av oksygenet vi puster inn kommer fra havet.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 14.1)
Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter
-
Delmål 14.2)
Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive
-
Delmål 14.3)
Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer
-
Delmål 14.4)
Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk
-
Delmål 14.5)
Innen 2020 bevare minst 10 prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig
-
Delmål 14.6)
Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier* *Samtidig som det tas hensyn til de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon, Doha-runden og erklæringen fra ministermøtet i Hongkong.
-
Delmål 14.7)
Innen 2030 sikre at de økonomiske fordelene ved bærekraftig bruk av havets ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskeri, akvakultur og turistnæring, i større grad kommer små utviklingsøystater og de minst utviklede landene til gode
-
Delmål 14.a)
Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene
-
Delmål 14.b)
Gi fiskere som driver småskala fiske, tilgang til marine ressurser og markeder
-
Delmål 14.c)
Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»
Havet dekker tre fjerdedeler av jordens overflate, og inneholder 97 prosent av jordens vann. Det gir viktige naturressurser, som mat, medisiner og biodrivstoff, og hjelper med å nedbryte avfall og forurensing.
Havet har også en viktig rolle i det globale karbonkretsløpet, fordi det tar opp, frigir, transporterer og lagrer CO2. Omtrent en fjerdedel av menneskeskapte CO2-utslipp havner i havet.
Ettersom milliarder av mennesker og dyr er avhengige av havet, må det gjøres mye mer for å beskytte det. Vi må stanse overfiske, hindre forsøpling og forgiftning og beskytte sårbare dyr og korallrev.
Hvordan ligger verden an?
Havet står overfor betydelige utfordringer som skyldes menneskelig aktivitet, blant annet økt forsuring, synkende fiskebestander, stigende temperaturer og utbredt forsøpling. Alle disse faktorene kan ødelegge habitater, redusere det biologisk mangfoldet og true kystsamfunn og marine økosystemer.
- Mer enn tre milliarder mennesker er helt avhengige av havet som sitt levebrød.
- Mer enn en tredel av alle fiskebestander er overfisket.
- Havet varmes opp dobbelt så raskt nå som for tjue år siden. I 2023 ble det satt nye rekorder for havoppvarming.
- For tiden ligger havets gjennomsnittlige pH-verdi på rundt åtte prosent, som er omtrent 30 prosent surere enn i førindustriell tid.
Siden 1960-tallet har havet mistet to prosent av oksygenet sitt på grunn av temperaturøkning og forurensninger. Kystområder er spesielt berørt: Det er identifisert omtrent 500 kystnære «døde soner», der det nesten ikke er noe marint liv igjen på grunn av et synkende oksygeninnhold.
Havforurensningen er i ferd med nå ekstreme nivåer. I 2021 ble mer enn 17 millioner tonn plast sluppet ut i verdenshavet. Tallet forventes å dobles eller tredobles innen 2030. Plast er den mest skadelige typen havforurensning.
Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport (2024) / State of the Ocean Report 2024
Noe går i riktig retning. Arbeidet med å beskytte sårbare havområder har økt betydelig. Enkelte soner har blitt fredet mot fiske og annen belastende aktivitet.
Per mai 2024 var det 18 200 marine verneområder i verden. 199 andre områdebaserte bevaringstiltak dekket rundt åtte prosent av havet. Dette representerer en mer enn tidoblet økning av marin bevaring siden 2000.
Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport (2024)
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har utviklet en reguleringsplan for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Myndighetene har også identifisert viktige områder for biomangfold.
Flere av fiskeartene som blir fisket kommersielt i norske farvann blir regulert på en bærekraftig måte.
Den norske regjeringen fortsetter å utvikle tiltak for å forebygge og redusere marin forsøpling. I 2022 ble det etablert et senter mot marin forsøpling, som i dag er en del av Miljødirektoratet.
I 2025 lanserte også Norge en nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene.
Hva gjør Norge ikke så bra?
Fisketrålere i norske farvann får med seg en del tilleggsfangst de ikke er ute etter. Dette rammer også truede arter.
Det er begrenset kontroll over havbruksnæringen i landet. De negative virkningene på det marine miljøet er fortsatt betydelige, med stadig økende utslipp av næringsstoffer og bruk av kjemiske sprøytemidler for å takle lakselus. Fiskeri og akvakultur er fortsatt store kilder til plastforurensning.
Norge mangler et juridisk instrument for å beskytte marine områder i den økonomiske sonen, som ligger utenfor 12 nautiske mil fra land. Det finnes få soner der det er forbudt å fiske. Bare en liten andel av korallrevene har noen form for beskyttelse, og det er kun mot bunntråling.
Et annet problem er at den biologisk verdifulle iskantsonen har blitt åpnet opp for olje- og gassvirksomhet. Myndighetene har også tillatt dumping av gruveavfall i norske fjorder de siste årene, noe som ødelegger de lokale økosystemene.
Forurensning fra industri, transport og byområder, forblir en stor utfordring. Til tross for flere tiltak, er også avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruket fortsatt en stor utfordring.
Hva gjør Norge internasjonalt?
Norge spiller en viktig rolle i arbeidet med å opprette globale regler for marin forsøpling. Vi støtter også initiativer som jobber med å rydde havet og kystområder for søppel.
Norge har tatt initiativ til et havpanel for bærekraftig havøkonomi, med forpliktende samarbeid. Bistand til land i det globale sør er en del av strategien, i tillegg til å bekjempe fiskerikriminalitet.
Hav og fiskeri har alltid vært viktig for Norge. Regjeringen har sagt at bærekraftig hav er et av landets prioriterte områder, nasjonalt og internasjonalt.
Vi har også en egen havstrategi som skal hjelpe oss med bærekraftig utvikling av fiskeriene og havområdene.
Kilde: Norges statusrapport om bærekraftsmålene (2021)
Hva kan du gjøre?
Velg sjømat som er fanget bærekraftig
Du som forbruker kan bidra til et mer bærekraftig fiske og havbruk ved å ta et bevisst valg når du spiser fisk eller skalldyr. Enten du spiser på en restaurant eller i en butikk, ikke glem å spørre de som jobber der om sjømaten deres blir produsert og fanget på en bærekraftig måte.
Minimer plastbruk
Plast i havet er et stort problem. Det skader dyreliv, både i havet og langs kysten. Du kan bidra ved å redusere plastbruken din, og eventuelt ved å kjøpe gjenbrukbare produkter. Pass også på at plastavfall havner i søpla. Hvis ikke, ender det ofte i havet.
Hold vannet rent
Ren natur betyr rent vann. Ikke hell ut farlige kjemikaler, som maling og vaskemidler, i naturen eller vasken. Rusk og rask, som Q-tips, tamponger og tanntråd, skal kastes i søpla – ikke i do.
Rydd en strand
Hvert år havner flere millioner tonn søppel i havet. Plukk opp rusk og rask du finner ute, og delta på strandryddedager. Kanskje kan du organisere en ryddedag selv?
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!