21 mars

Dagen markeres til minne om Sharpeville-massakren i Sør-Afrika i 1960 og skal styrke kampen mot rasisme og diskriminering verden over.

Les mer om dagen på FNs egne sider

Hva er rasisme og rasediskriminering?

Rasisme handler om holdninger, forestillinger eller handlinger som bygger på at mennesker tillegges ulik verdi eller bestemte egenskaper på grunn av hudfarge, avstamning eller etnisk bakgrunn.

Rasediskriminering innebærer at mennesker forskjellsbehandles på slike grunnlag, slik at de får dårligere muligheter eller ikke kan utøve rettighetene sine på lik linje med andre.

Rasisme kan komme til uttrykk gjennom hatefulle ytringer, trakassering og vold. Den kan også være en del av samfunnets strukturer, for eksempel når bestemte grupper systematisk møter hindringer i arbeidslivet, utdanningssystemet eller andre deler av samfunnet.

Rasisme og rasediskriminering rammer mennesker over hele verden, også i Norge.

Hvorfor markerer vi dagen?

Den internasjonale dagen mot rasediskriminering skal øke bevisstheten om rasisme og mobilisere til handling mot diskriminering.

Dagen minner oss også om konsekvensene av rasistisk undertrykkelse, og om menneskene som har kjempet for frihet og like rettigheter.

Et viktig utgangspunkt er FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948.

Den slår fast at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Ingen skal diskrimineres på grunn av blant annet hudfarge, språk, religion eller opprinnelse.

Hva gjør FN for å bekjempe rasediskriminering?

Kampen mot rasisme og diskriminering har vært en sentral del av FNs arbeid siden organisasjonen ble opprettet.

I 1965 vedtok FN rasediskrimineringskonvensjonen. Den forplikter landene som har sluttet seg til den, til å bekjempe rasediskriminering gjennom blant annet lovgivning og andre tiltak.

Konvensjonen forbyr diskriminering på grunnlag av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.

FNs rasediskrimineringskomité (CERD) følger med på hvordan landene gjennomfører konvensjonen, og gir anbefalinger om hvordan de kan styrke arbeidet mot diskriminering.

FN arbeider også mot rasisme gjennom menneskerettighetsovervåking, internasjonalt samarbeid og tiltak for å fremme likestilling og inkludering.

Rasisme finnes også i Norge

Selv om Norge har lover som forbyr diskriminering, opplever mennesker fortsatt rasisme og forskjellsbehandling på grunn av hudfarge, avstamning eller etnisk bakgrunn.

I 2024 uttrykte en gruppe uavhengige FN-eksperter bekymring for diskrimineringen som mennesker av afrikansk avstamning møter i Norge.

Ekspertene pekte blant annet på utfordringer knyttet til arbeidslivet, skolen, hatefulle ytringer og diskriminerende praksis.

Dette viser at arbeidet mot rasisme ikke bare handler om historiske overgrep eller forhold i andre land, men også om hvordan vi behandler hverandre i vårt eget samfunn.

Bakgrunn for dagen: Sharpeville-massakren

Den 21. mars 1960 samlet tusenvis av mennesker seg i Sharpeville i Sør-Afrika for å demonstrere fredelig mot apartheidregimets passlover.

Under apartheid ble mennesker systematisk forskjellsbehandlet og fratatt rettigheter på grunnlag av hudfarge. Passlovene begrenset blant annet svarte sørafrikaneres bevegelsesfrihet.

Politiet åpnet ild mot demonstrantene og drepte 69 mennesker. Hendelsen ble kjent som Sharpeville-massakren og vakte sterke reaksjoner internasjonalt.

Den 26. oktober 1966 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 2142 (XXI), som utropte 21. mars til den internasjonale dagen mot rasediskriminering.

Datoen ble valgt til minne om ofrene i Sharpeville og som en oppfordring til verdenssamfunnet om å styrke kampen mot alle former for rasediskriminering.

Les mer