Den internasjonale dagen mot rasediskriminering markeres 21. mars hvert år for å sette fokus på rasisme.

Gjennom tidene har rasistiske ideer og forestillinger blitt brukt til å rettferdiggjøre diskriminering, utestenging og vold mot visse grupper – grupper som ble betegnet som «ikke-hvite». Rasisme setter grupper opp imot hverandre, og skaper et hierarki gjennom å tillegge noen grupper positive egenskaper, og andre grupper negative egenskaper.

I dag opplever millioner av mennesker verden over diskriminering på bakgrunn av rase, hudfarge, avstamning, nasjonal opprinnelse eller etnisk opprinnelse. Dette skjer også i Norge.

I mars 2024 ble Norge kritisert av FN for utbredt og omfattende diskriminasjon mot mennesker av afrikansk avstamning.

— 𝐌𝐞𝐧𝐧𝐞𝐬𝐤𝐞𝐫 𝐚𝐯 𝐚𝐟𝐫𝐢𝐤𝐚𝐧𝐬𝐤 𝐚𝐯𝐬𝐭𝐚𝐦𝐧𝐢𝐧𝐠 𝐨𝐩𝐩𝐥𝐞𝐯𝐞𝐫 𝐝𝐢𝐬𝐤𝐫𝐢𝐦𝐢𝐧𝐞𝐫𝐢𝐧𝐠 𝐢 𝐍𝐨𝐫𝐠𝐞 𝐝𝐚𝐠𝐥𝐢𝐠 𝐩å 𝐠𝐫𝐮𝐧𝐧 𝐚𝐯 𝐧𝐚𝐯𝐧𝐞𝐭 𝐝𝐞 𝐡𝐚𝐫, 𝐨𝐠 𝐝𝐞𝐫𝐞𝐬 𝐫𝐚𝐬𝐞 𝐞𝐥𝐥𝐞𝐫 𝐞𝐭𝐧𝐢𝐬𝐤 𝐛𝐚𝐤𝐠𝐫𝐮𝐧𝐧, understreket FN-ekspertene. De nevnte særlig 𝐫𝐚𝐬𝐞𝐩𝐫𝐨𝐟𝐢𝐥𝐞𝐫𝐢𝐧𝐠, 𝐡𝐚𝐭𝐲𝐭𝐫𝐢𝐧𝐠𝐞𝐫, 𝐫𝐚𝐬𝐢𝐬𝐭𝐢𝐬𝐤 𝐦𝐨𝐛𝐛𝐢𝐧𝐠 𝐩å 𝐬𝐤𝐨𝐥𝐞𝐧, 𝐛𝐚𝐫𝐫𝐢𝐞𝐫𝐞𝐫 𝐢 𝐭𝐢𝐥𝐠𝐚𝐧𝐠 𝐭𝐢𝐥 𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝 𝐨𝐠 𝐭𝐯𝐚𝐧𝐠𝐬𝐟𝐣𝐞𝐫𝐧𝐢𝐧𝐠 𝐚𝐯 𝐛𝐚𝐫𝐧 𝐚𝐯 𝐛𝐚𝐫𝐧𝐞𝐯𝐞𝐫𝐧𝐞𝐭 som konkrete eksempler på rasismens «ansikt» i Norge i dag.

Selv om rasediskriminering kan opptre i mange former, har rasisme en felles og svært ødeleggende effekt både på enkeltmennesker og på samfunnet som helhet.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter 

Menneskerettigheter er rettigheter alle mennesker i verden har, og gjennom disse rettighetene en rett til å ikke bli diskriminert. Denne retten er uttrykt i første artikkel av verdenserklæringen om menneskerettigheter:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 1

Menneskelighet, ikke rasisme

2024-temaet for den internasjonale dagen er «Et tiår med anerkjennelse, rettferdighet og utvikling: gjennomføring av det internasjonale tiåret for mennesker av afrikansk avstamning».



Rasediskriminering og arven fra slaveri og kolonialisme fortsetter å ødelegge liv og begrense muligheter, og hindre milliarder av mennesker fra å nyte sine fulle menneskerettigheter og friheter.

Årets tema er knyttet til det internasjonale tiåret for mennesker av afrikansk avstamning, som spenner over tidsrammen fra 2015 til 2024. Ved å sette på plass dette tiåret, erkjenner det internasjonale samfunnet at mennesker av afrikansk avstamning representerer en distinkt gruppe, hvis menneskerettigheter må fremmes og beskyttet.



Rundt 200 millioner mennesker som identifiserer seg som av afrikansk avstamning bor i Amerika. Mange millioner flere bor i andre deler av verden, utenfor det afrikanske kontinentet.


FNs arbeid mot rasisme

FN har vært opptatt av dette spørsmålet siden FN ble grunnlagt, og forbudet mot rasediskriminering er nedfelt i alle sentrale internasjonale menneskerettighetsinstrumenter gir medlemsland forpliktelser, og pålegger alle land til å ta en aktiv rolle i å utrydde diskriminering i det offentlige og i privatliv. Likhetsprinsippet krever også at land tar spesielle grep for å ta tak i forhold som forårsaker eller bidrar til å opprettholde rasediskriminering.

I 1965 ble FNs rasediskrimineringskonvensjon vedtatt. Konvensjonen mot rasediskriminering var den første menneskerettighetskonvensjonen som ble vedtatt av FN, og var et viktig første skritt mot å realisere løftene i menneskerettighetserklæringen. Konvensjonens formål er å sørge for at grupper som forskjellsbehandles på grunn av rase, hudfarge og/eller etnisk opprinnelse har de samme rettighetene som alle andre. Likevel er diskriminerende praksiser enda utbredt mange steder i verden.

FNs generalforsamling har alltid vært opptatt av at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De understreker at alle har potensial til å bidra konstruktivt til samfunnsutvikling og velvære. I den siste resolusjonen om saken fra 2020 understreket Generalforsamlingen også at enhver idé eller forestilling om rasemessig overlegenhet er vitenskapelig falsk, moralsk fordømmelig, sosialt urettferdig og farlig. Disse ideene må forkastes. Dette gjelder også teorier som forsøker å fastslå at separate menneskeraser finnes.

Historie

FNs generalforsamling bestemte allerede i 1966 at 21. mars skal markeres for å støtte kampen mot rasediskriminering. FN valgte denne dagen til minne om protestene mot passlovene i Sør-Afrika den 21. mars 1960, under landets voldelige og rasistiske apartheid-regime. Passlovene skulle hindre at kvinner, menn og barn av afrikansk avstamming fikk oppholde seg i «hvite områder» uten særskilt tillatelse. Protestene endte med Sharpeville-massakren, der 69 mennesker som demonstrerte mot innføringen av disse passlovene ble drept av politiet.

Les mer