I mai 2022 utropte FNs generalforsamling 1. mars til Verdens sjøgressdag, gjennom resolusjon A/RES/76/265. Resolusjonen fremhever det presserende behovet for å fremme – og legge til rette for – tiltak for bevaring og gjenoppretting av sjøgress. Å bevare sjøgress, og slik beskytte tilhørende økosystemer, er en viktig del av FNs bærekraftsmål.

Hvorfor sjøgress er viktig

Sjøgress er marine blomsterplanter som finnes på grunt vann i mange deler av verden, fra tropene til polarsirkelen. De danner omfattende undersjøiske enger, og skaper komplekse og biologisk rike habitater. Disse engene dekker bare 0,1 prosent av havbunnen, men gir mat og ly til tusenvis av fiskearter, sjøhester, skilpadder og mer, og opprettholder noen av verdens største fiskerier. 

Sjøgress forbedrer vannkvaliteten ved å filtrere, sirkulere og lagre næringsstoffer og forurensninger, og reduserer forurensning i sjømat. Sjøgress kan også lagre opptil 18 prosent av verdens havkarbon, og er derfor en kraftig naturbasert løsning for å takle klimaendringer.

Sjøgress har evnen til å redusere virkningen av havforsuring, og bidrar dermed til å gjøre de mest sårbare økosystemene og artene, som korallrev, mer motstandsdyktige. For kystbefolkningen fungerer sjøgress som den første forsvarslinjen langs kysten, ved å redusere bølgeenergien og beskytte folk mot den økende risikoen for flom og stormer.

Visste du at?

  • Sjøgressenger finnes i 159 land på seks kontinenter, som dekker over 300 000 km2, noe som gjør dem til en av de mest utbredte kysthabitatene på jorden. 

  • Nesten 30 prosent av det globale sjøgressarealet har gått tapt siden slutten av det nittende århundre, og minst 22 av verdens 72 sjøgressarter er i tilbakegang. 

  • Sjøgress, som en del av det marine økosystemet, lagrer opptil 18 prosent av verdens havkarbon. 

  • Bevaring og restaurering av sjøgressenger kan hjelpe land med å nå 26 mål og indikatorer knyttet til FNs bærekraftsmål.

En truet ressurs

Til tross for sitt viktige bidrag til bærekraftig utvikling og demping av klimaendringer, er sjøgresset i fare. Omtrent en fjerdedel av alle sjøgressenger faller innenfor marine verneområder. 

Sjøgress har vært i nedgang over hele verden siden 1930-tallet, og det anslås at sju prosent av sjøgresset går tapt per år. Nylig ble det bemerket at 21 prosent av sjøgressartene er kategorisert som nær truede, under Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sin rødliste over truede arter.

Det kombinerte presset fra kystutvikling, forurensning, klimaendringer, mudring og uregulert fiske- og båtvirksomhet, er nøkkelårsaker til nedbrytningen av sjøgress og tilhørende økosystemer.

Verning fungerer

Til tross for den globale nedgangen, har enkelte områder vist avtagende nedgang eller en betydelig gjenoppretting av sjøgress. Slike gjenopprettelser kan ofte tilskrives menneskelige inngrep som har redusert effekten av menneskeskapte faktorer for nedbryting.

Beskyttelse og restaurering av sjøgressenger, vil hjelpe land med å oppnå flere økonomiske, samfunnsmessige og ernæringsmessige mål. For eksempel:

  • Å forvalte og bevare sjøgressenger kan hjelpe land med å nå 26 mål og indikatorer knyttet til FNs bærekraftsmål.
  • Gitt sjøgressets funksjoner for lagring og binding av karbon, kan bevaring av sjøgress hjelpe land med å nå sine mål under Parisavtalen og FNs klimakonvensjon.
  • Å beskytte sjøgress er avgjørende for å beskytte marine økosystemer og biologisk mangfold, i tråd med Konvensjonen om biologisk mangfold.
  • Restaurering av sjøgress gir også land muligheter til å oppnå forpliktelser i forbindelse med FNs tiår for restaurering av økosystemer.

Kilde: FN

Lær mer

FNs egne sider om dagen (Engelsk)

FNs bærekraftsmål

Temaside om klimaendringer

Temaside om naturmangfold

FN-konvensjoner om miljø og klima