Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden. For eksempel er matsvinnet globalt beregnet til over 1 milliarder tonn årlig.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 12.1)
Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon ved at alle land deltar, men slik at de utviklede landene går foran, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter
-
Delmål 12.2)
Innen 2030 oppnå bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser
-
Delmål 12.3)
Innen 2030 halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting
-
Delmål 12.4)
Innen 2020 oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele livssyklusen, i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for folkehelsen og for miljøet
-
Delmål 12.5)
Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk
-
Delmål 12.6)
Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å ta i bruk bærekraftige metoder og integrere informasjon om egen bærekraft i sine rapporteringsrutiner
-
Delmål 12.7)
Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer
-
Delmål 12.8)
Innen 2030 sikre at alle mennesker i hele verden har relevant informasjon om og forståelse av bærekraftig utvikling og et levesett som er i harmoni med naturen
-
Delmål 12.a)
Støtte utviklingslandene i å styrke deres vitenskapelige og tekniske kapasitet til å innføre mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
-
Delmål 12.b)
Utvikle og innføre metoder for å måle effekten av bærekraftig reiseliv som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter
-
Delmål 12.c)
Redusere ineffektive subsidier til fossilt brensel ved å fjerne markedsvridninger som oppmuntrer til overforbruk, i samsvar med nasjonale forhold, blant annet ved å legge om skatter og avgifter og avvikle skadelige subsidier der de finnes, slik at konsekvensene for miljøet avdekkes, og samtidig fullt ut ta hensyn til utviklingslandenes særlige behov og situasjon og begrense eventuelle negative konsekvenser for deres utvikling mest mulig og på en måte som beskytter de fattige og de berørte lokalsamfunnene
For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner, må hver enkelt forbruker endre livsstil. Vi må minske ressursbruken, miljøødeleggelsen og klimautslippene, både som samfunn og som enkeltperson. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringene og øke livskvaliteten til mennesker på jorda.
Hvordan ligger verden an?
Kloden vår har begrensede ressurser, samtidig som verdens befolkning fortsetter å vokse. Dersom befolkningen når 9,8 milliarder innen 2050, vil vi trenge ressurser tilsvarende nesten tre jordkloder for å opprettholde dagens levesett.
Eksempler på utfordringer:
- Matsvinnet i detaljhandel, serveringsbransjen og husholdninger er beregnet til over 1 milliarder tonn i året. Det utgjør en femtedel av all mat som er tilgjengelig for forbrukere.
- Husholdninger kaster nok mat til å kunne gi over én milliard måltider hver dag, samtidig som én av 11 mennesker i verden sulter, og én av tre ikke har råd til et sunt kosthold.
- Rundt 13 prosent av maten som blir produsert i verden går tapt i produksjonskjeden, allerede før den går ut på dato.
- Elektronisk avfall er på rekordhøye nivåer. Innen 2030 er det ventet at mengden vil øke til 82 milliarder kilo. Dette legger stadig større press på miljøet.
Samtidig ser vi tegn til fremgang på systemnivå. Flere land har innført støttende tiltak, bærekraftsrapportering blir stadig vanligere i næringslivet og deltakelsen i internasjonale miljøavtaler øker. Dette tyder på en økende vilje til omstilling.
Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport 2025
Hva må verden gjøre?
For å møte disse utfordringene trengs det politikk som sørger for at forbruk og produksjon ikke skader naturen. Det innebærer tiltak som reduserer avfall, fremmer en sirkulær økonomi og styrker bærekraftige innkjøpsordninger.
En sirkulær økonomi handler om å bruke ressursene mer effektivt. Produkter bør designes for lengre levetid, og være enkle å reparere og gjenvinne. Samtidig må gjenbruk, reparasjon og resirkulering bli en større del av økonomien, slik at mindre ressurser går til spille.
Forbruket er høyest i de rikeste landene, som dermed også har et særlig ansvar for å bidra til nødvendige globale endringer. Det materielle fotavtrykket per innbygger er ti ganger høyere i høyinntektsland enn i lavinntektsland.
Kilder: FNs bærekraftsmålsrapport 2025
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
I Norge er vi relativt gode på å levere metall, glass og papir til gjenvinning. Vi har også gode panteordninger for resirkulering av flasker og bokser.
Norge har etablert lover og virkemidler som skal sikre en bærekraftig forvaltning av naturressurser, både på land og i havet, samtidig som de skal bidra til mer effektiv ressursbruk.
Siden 1970-tallet har utslipp og forurensning fra farlige kjemikalier og avfall blitt kraftig redusert. I 2025 lanserte regjeringen en handlingsplan for et giftfritt miljø.
Utdanning for bærekraftig utvikling er et sentralt læringsmål i Norge.
Kilder: Regjeringen / Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva gjør Norge ikke så bra?
Norges største utfordring er at vi er ett av landene med høyest materielt forbruk per innbygger. Selv om det er gjort store fremskritt, gjenstår det fortsatt utfordringer på området.
Matsvinnet er fremdeles høyt, naturressursene utnyttes ikke godt nok, og avfallsmengdene er fortsatt for store.
Hovedårsaken til vårt høye og økende forbruk er at vi bytter ut produkter lenge før det er nødvendig. Norge henger generelt etter i omstillingen til en såkalt sirkulær økonomi, der ressurser og produkter repareres, gjenbrukes og resirkuleres.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva gjør Norge internasjonalt?
Internasjonalt støtter Norge flere tiltak som skal beskytte miljøet og fremme bærekraftig produksjon og forbruk. Norge arbeider blant annet for en avtale om å redusere plastforurensning, og leder sammen med Rwanda en koalisjon av 66 land som jobber for høyere ambisjoner i forhandlingene.
I tillegg er Norge en viktig pådriver for å fase ut miljøgifter og styrke internasjonale regler for kontroll av helse- og miljøskadelige kjemikalier.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva kan du gjøre?
Menneskerettigheter i næringslivet
Næringslivet har et enormt etisk ansvar, og du som forbruker har påvirkningskraft. Investerer selskapet du ønsker å kjøpe noe fra i land som driver grove menneskerettighetsbrudd? Engasjer deg i kampen om å få på plass etiske retningslinjer i næringslivet. Lær mer om bærekraftig handel av Etisk Handel Norge.
Kjøp produkter som er bærekraftige
Finn ut om de nye tingene eller klærne du skal kjøpe oppfyller kravene om bærekraftig produksjon. Er de som lager produktet opptatt av klima og miljø, og hva gjør de for det? Har det blitt benyttet resirkulerte materialer? Avgir klærne mikroplast? Får arbeiderne anstendig lønn? Og husk, det mest bærekraftige er som regel å ikke kjøpe nye ting i det hele tatt. Lær mer om klær og bærekraft hos Framtiden i våre hender.
Kjøp brukt og ta vare på tingene dine
Kan du heller kjøpe det du ønsker deg på Finn.no eller Tise? Ved å kjøpe noe som allerede er produsert og gjenbruke det, reduserer du fotavtrykket ditt på planeten. Reparer klær og ting som har gått i stykker. Selg eller gi bort det som fortsatt er brukbart, og resirkuler det som er verdt å kaste.
Spis bærekraftig
Spis mindre kjøtt, fjærkre og fisk. Det går med mye mer ressurser på å produsere animalske matvarer enn grønnsaker. Belgvekster som korn, bønner og linser krever mye mindre ressurser å produsere, og er gode proteinkilder. Spis kortreiste matvarer i sesong når du kan.
Vær en bærekraftig turist
Reis på en måte som støtter lokalsamfunn og miljø. Velg bærekraftige turoperatører som tar hensyn til naturen, dyrene og menneskene som bor der. Støtt lokale kafeer, butikker og reiseliv fremfor å velge de store, internasjonale kjedene. Utforsk steder du kan reise til med tog heller enn med fly.
Se tips for hvordan å bli en bærekraftig turist her
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!