Å sikre internasjonal fred og tryggleik har alltid vore FNs hovudoppgåve.

Fred er ein føresetnad for å skape berekraftig utvikling. Dessverre har utviklinga innanfor dette berekraftsmålet gått i feil retning. Ved inngangen til 2024 var over 117 millioner menneske på flukt – det høgaste talet som nokosinne er registrert.

Klikk på eit delmål for å lese meir om det under

  • Delmål 16.1)

     Vesentleg redusere vald i alle former og dødstal som skriv seg frå vald, i heile verda

  • Delmål 16.2)

    Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vald og tortur mot barn

  • Delmål 16.3)

    Fremje rettsstaten nasjonalt og internasjonalt, og sikre likskap for lova, rettstryggleik og rettsvern for alle

  • Delmål 16.4)

    Innan 2030 oppnå ein vesentleg reduksjon av ulovlege finans- og våpenstraumar, gjere det enklare å spore opp og returnere stolne eigedelar og motarbeide alle former for organisert kriminalitet

  • Delmål 16.5)

    Vesentleg redusere korrupsjon og bestikkingar i alle former

  • Delmål 16.6)

    Utvikle effektive, ansvarlege og opne institusjonar på alle nivå

  • Delmål 16.7)

    Sikre lydhøyre, inkluderande, deltakingsbaserte og representative avgjerdsprosessar på alle nivå

  • Delmål 16.8)

    Utvide og styrkje deltakinga frå utviklingslanda i institusjonar for global styring

  • Delmål 16.9)

    Innan 2030 sikre juridisk identitet for alle, mellom anna gjennom fødselsregistrering

  • Delmål 16.10)

    Sikre allmenn tilgang til informasjon og verne grunnleggjande fridommar, i samsvar med nasjonal lovgjeving og internasjonale avtalar

  • Delmål 16.a)

    Styrke relevante nasjonale institusjoner, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid, med sikte på å bygge kapasitet på alle nivåer, særlig i utviklingsland, for å forebygge vold og bekjempe terrorisme og kriminalitet

  • Delmål 16.b)

    Fremme og håndheve ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling

Under konfliktar mistar mange tilgang til offentlege tenester. I tillegg er det vanskeleg å drive sterke statlege institusjonar under ein konflikt. Når for eksempel rettsvesenet i eit land fungerer dårlig, får det følgjer for menneska si rettstryggleik.

Korleis ligg verda an?

Verda er framleis langt unna å oppnå målet om fredfulle, rettferdige og inkluderande samfunn. Antalet menneske på flukt nådde eit rekordhøgt nivå på 117 millionar i 2024, blant anna på grunn av krigene i Ukraina, Sudan og Palestina og andre dødelege konfliktar.

  • Sivile tap i væpna konfliktar auka med svimlande 72 prosent i 2023. I tillegg auka antalet kvinner drept i konfliktar.
  • Krigen i Gaza, som braut ut i oktober 2023, har ført til minst 50 000 drepne og mange fleire skadde palestinarar.
  • I Midtausten og Asia er over 44 millionar menneske på flukt. 1,2 millionar palestinarar i Gaza er registrert som både flyktning og internt fordrive.
  • Heile 9 millionar menneske er på flukt frå heimane sine inne i Sudan, medan ytterlegare 1,75 millionar har søkt tilflukt i nabolanda. Per 2025 er flyktningkrisen i Sudan ein av verdas største.
  • Korrupsjon held fram med å trekke ressursar vekk frå berekraftig utvikling. Ein av fem personar har rapport at dei har blitt bedd om eller har betalt bestikkingar til offentlege tenestepersonar i løpet av dei siste 12 månadane (basert på data frå 138 land frå 2015-2022).
  • I 2023 blei 320 menneskerettsforkjemparar, journalistar og fagforeiningsfolk i 40 land drepne. Sjølv om dette er færre enn i 2022, har drap på journalistar auka kraftig i konfliktsoner.

Tilgang til rettferdig rettsbehandling er ein grunnleggande menneskerett. Likevel sat nesten ein tredel (3,5 millonar) av verdas innsette i varetekt i 2022 – utan å ha fått si sak behandla i retten. Denne andelen har vore stabil mellom 2015 og 2022.

I 2023 var 4 av 10 sivile drepne i konfliktar kvinner. 3 av 10 var barn. I 2022 var 2 av 10 kvinner, og 1 av 10 barn. Desse tala viser at vi har ein lang veg å gå for å oppnå global fred og sikkerheit. Trenden må snus, konfliktar må ta slutt, og partar i konfliktar må overhalde internasjonale humanitære og menneskerettslige forpliktingar for å beskytte sivile liv.

Alle berekraftsmåla er avhengige av å etablere varig fred og førebyggje valdelege konfliktar. Det er behov for umiddelbare tiltak for å kjempe mot korrupsjon og organisert kriminalitet, styrke rettsstaten og tilgangen til rettferd, bygge effektive og inkluderande styringsinstitusjonar og beskytte rettar og grunnleggande fridommar.

Kjelde: FNs berekraftsmålsrapport 2024 / Flyktninghjelpen

Ny krig braut ut mellom Israel og palestinarane 7. oktober 2023. Minst 50 000 palestinarar er drepne, mange av dem kvinner og barn. Foto: UNRWA

Kva gjer Norge?

Kva gjer Norge bra?

Norge har lenge hatt eit levedyktig demokrati med relativt små forskjellar. Det norske samfunnet er kjenneteikna av høg grad av tillit, gode velferdsordningar og eit velorganisert arbeidsliv.

Sivilsamfunnet består av et mangfald av organisasjonar. Det er generelt god dialog og godt samarbeid mellom myndigheitene og sivilsamfunnet.  

Det er få drap i Norge samanlikna med andre land. I 2024 blei det registrert 30 drapssaker med 37 ofre.

Kjelde: SSB

Kva gjer Norge ikkje så bra?

Norge har utfordringar med å førebyggje diskriminering og redusere hatefulle ytringar og rasisme. Ein av fem nordmenn har opplevd diskriminering, ifølge data fra SSB.

Vi har verken ein klar definisjon på statslause personar i lovverket, eller ein prosedyre som gjer statslause permanent opphald i Norge. Dette er eit brot på FNs konvensjon om begrensning av statsløshet.

Norske banker er ofte mål for kvitvasking og ulovlege pengetransaksjonar, og politiet har peika ut unndrag av skatt som ein av dei største trugslane mot velferdsstaten.

Norges rykte som fredsnasjon er under press på grunn av landets våpenproduksjon. Inntekter frå norsk våpenindustri var rekordhøg med 4,6 milliardar kroner i 2022, der 1,8 milliarder kom frå eksport av bomber, granater m.m. På grunn av våpeneksporten, meiner The Sustainable Development Report at Norge ikkje har nådd mål 16.

Kjelde: SSB

Kva gjer Norge internasjonalt?

Norge er opptatt av å bidra til demokrati og menneskerettar i andre land, spesielt kvinners rettar og deltaking i samfunnet.

Norge er og opptatt av å få på plass internasjonale mekanismar for å førebygge og kjempe mot skatteunndraging, korrupsjon og ulovlege pengetransaksjonar.

Norge er ein pådrivar for å styrkje kvinner si rolle innan fred og konfliktløysning internasjonalt. Då Norge hadde plass i FNs sikkerhetsråd i perioden 2021-2022 var dette eit prioritert område.

Kjelde: Dette prioriterte Norge i Sikkerhetsrådet

Journalistar kan spele ei viktig rolle for å sikre allmenn tilgang til informasjon, og for å beskytte grunnleggjande fridom. Dette er særleg viktig i land som er prega av konflikt, undertrykking eller korrupte institusjonar. Foto: UNESCO

Kva kan du gjere?

Hev stemma di

Sei frå dersom du ser nokon som helst form for diskriminering. Å endre haldningar i samfunnet er viktig for å bli kvitt rasisme, dårleg behandling av kvinner og diskriminering generelt. Alle er like mykje verdt uansett kjønn, etnistitet, hudfarge, legning, kulturell og sosial bakgrunn eller fysiske evner.

Sørg for at skulen din er inkluderande 

Korleis ser det ut på skulen din? Er det eit miljø som inkluderer og behandlar alle rettferdig? Ver i så fall oppmerksam på kvifor det er så viktig å halde fram å jobbe med inkludering. Viss ikkje, snakk om utfordringane og kva de kan gjere for å betre det.

Sørg for at arbeidsplassen din tar samfunnsansvar 

Oppmuntre arbeidsplassen din til å ta samfunnsansvar og jobbe med sivilsamfunnet og lokale initiativer for å oppnå globale mål. 

Bruk røysteretten din og engasjer deg 

Sett deg inn i politikk og finn ut kva saker som er viktigast for deg. Demokratiet gjer det mogleg for oss å påverke kva leiarar vi vil at skal styre landet og lokalsamfunnet vårt. Røyst ved skule- og stortingsval. Du kan og engasjere deg ved å melde deg inn i eit politisk parti eller ein organisasjon.

Ressursar