Utdanning er ein grunnleggjande menneskerett. I Norge går nesten alle barn og unge på skulen, og i verda går mange fleire på skulen no enn for berre få tiår siden.
Likevel er det framleis 754 millionar vaksne i verda som ikkje kan lese eller skrive. To tredelar av dei er kvinner. Over 250 millionar barn manglar grunnleggjande lese- og skriveferdigheiter.
Klikk på eit delmål for å lese meir om det under
-
Delmål 4.1)
Innan 2030 sikre at alle jenter og gutar fullfører gratis og likeverdig grunnskule og vidaregåande opplæring av høg kvalitet som kan gje dei eit relevant og reelt læringsutbyte
-
Delmål 4.2)
Innan 2030 sikre alle jenter og gutar høve til god og tidleg utvikling og omsorg og tilgang til førskule, slik at dei er førebudde på å begynne i grunnskulen
-
Delmål 4.3)
Innan 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfagleg opplæring og høgare utdanning, inkludert universitetsutdanning, til ein overkomeleg pris
-
Delmål 4.4)
Innan 2030 oppnå ein vesentleg auke i talet på unge og vaksne som har kompetanse, mellom anna i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetjing, anstendig arbeid og entreprenørskap
-
Delmål 4.5)
Innan 2030 avskaffe kjønnsskilnader i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivå innanfor utdanning og yrkesfagleg opplæring for sårbare grupper, inkludert personar med nedsett funksjonsevne, urfolk og barn i utsette situasjonar
-
Delmål 4.6)
Innan 2030 sikre at all ungdom og ein vesentleg prosentdel av vaksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og rekne
-
Delmål 4.7)
Innan 2030 sikre at alle elevar og studentar tileignar seg den kompetansen som er nødvendig for å fremje berekraftig utvikling, mellom anna gjennom utdanning i berekraftig utvikling og livsstil, menneskerettar, likestilling, fremjing av freds- og ikkjevaldskultur, globalt borgarskap og verdsetjing av kulturelt mangfald og det bidraget kulturen gjev til berekraftig utvikling
-
Delmål 4.a)
Etablere og oppgradere utdanningstilbod som er barnevenlege, og som tek omsyn til kjønnsskilnader og til personar med nedsett funksjonsevne og sikrar trygge, ikkje-valdelege, inkluderande og effektive læringsmiljø for alle
-
Delmål 4.b)
Innan 2020 oppnå ein vesentleg auke globalt i talet på stipend som er tilgjengelege for studentar frå utviklingsland, særleg dei minst utvikla landa, små utviklingsøystatar og afrikanske land, for å gje dei tilgang til høgare utdanning, mellom anna yrkesfagleg opplæring og program for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknikk, ingeniørfag og vitskap, både i andre utviklingsland og i utvikla land
-
Delmål 4.c)
Innan 2030 oppnå ein vesentleg auke i talet på kvalifiserte lærarar, mellom anna gjennom internasjonalt samarbeid om lærarutdanning i utviklingsland, særleg i dei minst utvikla landa og i små utviklingsøystatar
Inkluderande opplæring av god kvalitet for alle, er ein av dei viktigaste byggjesteinane for velstand, helse og likeverd i alle samfunn. Mål 4 omhandlar ikkje berre retten til skulegang, men og at ein får gode lærarar og kvalitet i undervisninga – heile vegen frå barneskulen til universitetet.
Korleis ligg verda an?
Utdanning er nøkkelen til utvikling, og opnar ei verd av moglegheiter som gjer at kvar enkelt av oss kan bidra til eit berekraftig samfunn. Det er fleire barn og unge som får utdanning no enn tidlegare, men framgangen går for sakte. Utan nye tiltak vil ikkje alle unge og barn få god utdanning innan 2030, som er målet.
Frå 2015 til i dag har utviklinga vore som følger:
- 87 prosent av barn i verda fullfører grunnskulen. I 2015 var det 85 prosent som fullførte.
- 77 prosent av unge i verda fullfører ungdomsskulen. I 2015 var det 74 prosent som fullførte.
- 58 prosent av unge i verda fullfører vidaregåande skule. I 2015 var det 53 prosent som fullførte.
I dei tre tiåra før 2015, og spesielt før koronapandemien i 2020, var det ei enorm auking i andelen barn og unge i verda som gjekk på skule. Framgangen var særleg stor for jenter og unge kvinner.
Under pandemien blei minst 1,6 milliardar barn og unge – rundt 90 prosent av verdas skuleelevar og studentar – ramma av læringstap på grunn av heilt eller delvis stengde skular. Mange fekk ikkje tilbod om heimeundervisning, og fleire vende ikkje tilbake då skulane opna att.
Men allereie før pandemien braut ut, gjekk framgangen innan utdanning for sakte til at verda ville ha klart å oppnå mål 4 innan 2030. Utan ytterlegare tiltak, vil anslagsvis 84 millionar barn framleis mangle skulegang i 2030. Rundt 300 millionar barn og unge vil mangle grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Og berre 1 av 6 land vil nå målet om å sikre alle jenter og gutar gratis og likeverdig grunnskulegang av god kvalitet.
Kjelde: FN
To av tre av dei som ikkje kan lese er kvinner. Sjølv om det i dag er langt fleire jenter som tar utdanning enn tidlegare, står mange utanfor skulen på grunn av plassering, fattigdom og kultur.
I Afghanistan er nesten 2,5 millionar jenter fråteke si rett til utdanning. Det representerer 80 prosent av afghanske jenter i skulealder. I Afrika sør for Sahara er det langt vanskelegare å få tilgang til skulegang for jenter enn for gutar.
Det er store forskjellar mellom ulike delar av verda. Mange av barna som startar på skulen, må avslutte løpet tidlig. I lavinntektsland kan kostnadar for bøker, skuleuniformar eller anna utstyr, stanse moglegheita til å fullføre utdanningen.
Barn som er ramma av klimakriser eller konfliktar, har også lågast tilgang til skulegang. Over halvparten av verdas kriseramma barn bur i Afrika sør for Sahara. Her står utdanningssystemet ovenfor store utfordringar, kor halvparten av barne- og ungdomsskulane manglar drikkevann, elektrisitet, datamaskiner og internett.
Kjelde: FN
Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
Norge har eit relativt godt utdanningssystem, som gjer alle barn lik rett på tilgang til gratis skulegang. Vi har også gode stipend- og finansieringsordningar gjennom Lånekassen, som gjer høgare utdanning enklare tilgjengelig for alle.
Ca. fire av fem barn som avslutta grunnskulen i 2018 oppnådde grunnleggjande kompetanse i lesing og rekning.
Delmål 4.2 handlar om at jenter og gutar skal ha moglegheit for god og tidleg utvikling og omsorg, og tilgang til førskule, slik at dei er førebudde på å begynne i grunnskulen. Dei siste tala viser at 97 prosent av barna som skal starte grunnskulen året etter, er i organisert utdanning.
Kjelde: Statistisk sentralbyrås side for bærekraftsmål 4
Kva gjer Norge ikkje så bra?
Sjølv om berekraftig utvikling (delmål 4.7) har blitt ein viktig del av fagfornyinga og den nye læreplanen i skulen, manglar framleis lærarutdanninga ei tilpassa opplæring i korleis ein underviser i berekraftig utvikling.
Det er store kjønnsforskjellar på høgare og yrkesfagleg utdanning i Norge. 45,1 prosent av kvinner i alderen 19-24 år deltek i høgare utdanning, men berre 28,8 prosent av menn gjer det same. 21,4 prosent av menn i alderen 15-24 år tar teknisk eller yrkesfagleg utdanning, men berre 13,2 prosent av kvinner gjer det same (tal fra 2023).
Kjelde: Statistisk sentralbyrås side for bærekraftsmål 4
Elever i Norge har for dårlege prestasjonar i realfag, ifølgje den internasjonale rapporten om berekraftsmåla. Frå 2018 til 2022 har andelen lågtpresterande elevar (under meistringsnivå 2 av 6) auka frå 19 til 31 prosent i matematikk, frå 21 til 28 prosent i naturfag og frå 19 til 27 prosent i lesing, ifølge PISA-undersøkelsen 2022.
Det har blitt meir kunstig intelligens (KI) i samfunnet. Fleire meiner at Norge er på etterskott, og ynskjer klarare retningsliner i skulen.
Kva gjer Norge internasjonalt?
Norge gjer mindre bistand til utdanning enn tidlegare, men gjer meir i bistand enn mange andre land gjer. Norske myndigheiter har også støtta program som betrar desse landa sine skattesystem, slik at dei enklare kan finansiere sine egine skular.
Norge jobbar for å beskytte barn og unge si rett til å få utdanning, også i konfliktsoner. Då Norge hadde plass i Sikkerhetsrådet, blei det einstemmig vedteke å styrke beskyttelsen av utdanning. Resolusjonen som blei vedteke i oktober 2011 fordømer angrep på skular, barn og lærarar, i tillegg til å oppfordre FNs medlemsland til å ta aktive grep for å sikre retten til utdanning og beskytte utdanningsinstitusjonar.
Kjelde: Utdanning er en menneskerett uansett
Norske universitet deltek i ei rekke utvekslingsprogram for studentar, saman med universitet verda over. Det var tidlegare gratis å studere i Norge for alle, men frå haustsemesteret 2023 må studentar frå land utanfor EØS og Sveits betale. Det er unntak for flyktningar, og for studentar på utveksling som har avtalar om gratis studieplass, og det har blitt oppretta ei stipendordning for utenlandsstudentar.
Kva kan du gjere?
Sprei kunnskap
I mange land blir unge jenter tvungne til å forlate skulen for å gifte seg. Framhev problemet – start ein diskusjon om barneekteskap med mål om å finne løysningar på problemet.
Ver leksehjelp
Det finnes fleire organisasjonar som tilbyr leksehjelp for barn som treng det. Mange unge flyktningar treng og hjelp med norsk språk og nokon å snakke med. Røde Kors og Norsk Folkehjelp er nokre av organisasjonane som legg til rette for slike aktivitetar. Søk opp kva som finst i ditt nærområde av språk-kafeer og ordningar for leksehjelp.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vaner og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.
Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!