Infrastrukturen i et samfunn er de anleggene og systemene som handler om transport (veier, jernbane, flyplasser, havner), energi (strømnett, gassrørledninger, oljeplattformer), og vann (renseanlegg, rør, pumpestasjoner). I tillegg kommer også informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), som internett og digitale systemer, og organisatoriske systemer, som samfunnets prosedyrer, rutiner og planer.
For å styrke ulike lands potensial for bærekraftig utvikling må utdanning og helsetilbud forbedres, samtidig som det satses mer på teknologi og vitenskap.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 9.1)
Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, inkludert regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle
-
Delmål 9.2)
Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og næringsutvikling, og innen 2030 øke industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt betydelig, i tråd med forholdene i de respektive landene, og doble industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt i de minst utviklede landene
-
Delmål 9.3)
Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes posisjon og integrere dem i verdikjeder og markeder
-
Delmål 9.4)
Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet
-
Delmål 9.5)
Styrke vitenskapelig forskning og oppgradere teknologien i næringslivssektorene i alle land, særlig i utviklingsland, blant annet ved –innen 2030 – å stimulere til innovasjon, betydelig øke antallet ansatte (per million innbyggere) innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet og betydelig øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling
-
Delmål 9.a)
Legge til rette for bærekraftig utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, de minst utviklede landene, kystløse utviklingsland og små utviklingsøystater
-
Delmål 9.b)
Støtte nasjonal utvikling av teknologi, forskning og innovasjon i utviklingsland, blant annet ved å sikre politiske rammevilkår som fremmer mangfold i næringslivet og gir handelsvarer en merverdi
-
Delmål 9.c)
Øke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi betydelig og arbeide for at de minst utviklede landene får allmenn og rimelig tilgang til internett innen 2020
Hvordan ligger verden an?
Siden 2015 har verden gjort store fremskritt i å bygge ut infrastruktur, utvikle industri og skape nye løsninger (innovasjon). Industriproduksjonen per person har økt, og mer varer fraktes med skip. Over halvparten av verdens befolkning har nå tilgang til 5G (det raskeste mobilnettet).
Likevel er det fortsatt store forskjeller mellom ulike deler av verden. Mange lavinntektsland sliter med å utvikle en inkluderende og bærekraftig industri.
For å nå bærekraftsmål 9 må land investere mer i solid infrastruktur og forskning og utvikling. Små produsenter trenger bedre tilgang til finansiering, og flere mennesker må få rimelig tilgang til internett og moderne teknologi.
- I 2023 ble 11,6 milliarder tonn varer transportert med skip, opp fra 6,2 milliarder tonn i 2000. Dette viser at sjøtransporten fortsatt spiller en viktig rolle i verdenshandelen.
- Lavinntektsland har gått fra å eksportere mest råvarer til å bli viktige importører og eksportører av ferdige og halvferdige produkter. Deres andel av global sjøtransport økte fra 38 prosent i 2000 til 54 prosent i 2023.
- Hver person bidrar mer til industriproduksjon enn før, med en økning på 17,3 prosent fra 2015 til 2024. Industrien utgjør likevel fortsatt omtrent samme del av verdensøkonomien (16,5 prosent)
- Mellom 2015 og 2022 har antallet forskere globalt økt med 4,3 prosent per år, med størst vekst i Øst- og Sørøst-Asia. Europa og Nord-Amerika har fortsatt flest forskere per tusen innbyggere, mens Afrika sør for Sahara ligger langt bak.
Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport (2025)
Globale CO₂-utslipp fra forbrenning av fossilt brensel og industriprosesser nådde et rekordnivå på 37,6 gigatonn i 2024. Samtidig har utbredelsen av ren energiteknologi begrenset utslippsveksten betydelig; mellom 2019 og 2024 har solkraft, vindkraft, kjernekraft, elbiler og varmepumper hindret 2,6 gigatonn CO₂-utslipp hvert år.
Mellom 2006 og 2024 hadde bare litt under en tredjedel av små industribedrifter tilgang til lån eller kreditt, noe som hemmer vekst. Små bedrifter i lavinntektsland er spesielt sårbare for økonomiske sjokk, og i Afrika sør for Sahara har bare 18 prosent tilgang til finansiering. Bedre tilgang til lån og målrettet politisk støtte kan hjelpe små bedrifter å vokse, selv i usikre tider.
Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport (2025)
Tilgang til internett
Internett er viktig for informasjon, utdanning, arbeid og kommunikasjon. Mange har fortsatt ikke tilgang, og det gjenstår mye arbeid for å redusere digitale forskjeller globalt.
- I 2025 brukte rundt 6 milliarder mennesker – omtrent tre fjerdedeler av verdens befolkning – internett. Rundt 2,2 milliarder mennesker mangler fortsatt tilgang.
- Over halvparten av verdens befolkning har tilgang til 5G-nettverk, men dekningen er fortsatt ujevn; 84 prosent har tilgang i høyinntektsland mot kun 4 prosent i lavinntektsland.
- 77 prosent av menn er på nettet, sammenlignet med 71 prosent av kvinner. Kjønnsforskjellene minker, bortsett fra i lavinntektsland.
- Omtrent 85 prosent av bybefolkningen bruker internett, mot 58 prosent i rurale områder.
- Selv om prisnivået på mobilt bredbånd har gått ned, er det fortsatt utilgjengelig for omtrent 60 prosent av befolkningen i lav- og mellominntektsland.
Kilde: ITU, Den internasjonale telekommunikasjonsunion (2025)
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har en godt utbygd infrastruktur innen vei, energi og digital teknologi, og over 99 prosent av norske husstander har tilgang til 5G-nett. Samtidig er det en betydelig utfordring å sikre infrastrukturen mot naturhendelser som skred og flom.
Næringslivet og industrien i Norge har over flere år tilpasset seg i en mer bærekraftig retning.
I 2025 utgjorde elbiler 32 prosent av alle personbiler i landet, mot under fire prosent i 2016. Dette viser at strøm gradvis tar over for bensin og diesel blant biler i Norge.
Kilder: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no) / SSB
Hva gjør Norge ikke så bra?
En utfordring for Norge er å gjøre industrien mer bærekraftig og klimavennlig. Norge jobber for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. For å få til det, og for å lykkes med det såkalte grønne skiftet, må Norge investere mer i forskning og teknologi.
Sivilsamfunnsorganisasjoner peker på at transport av varer i Norge må bli mer bærekraftig, og at vi må bli flinkere til å utdanne spesialisert helsepersonell og forskere i Norge.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva gjør Norge internasjonalt?
Norge jobber for å fremme bærekraftsmål 9 gjennom å gi pengestøtte til FN og internasjonale utviklingsbanker, og gi støtte og midler til utbygging av infrastruktur, næringsutvikling og forskning i land i det globale sør.
Norge støtter også Global Digital Compact, vedtatt under FNs fremtidstoppmøte i 2024. Dette er et viktig rammeverk for internasjonalt samarbeid om digitale spørsmål, som internettforvaltning, regulering av teknologi og arbeidet for menneskerettigheter og likestilling.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Det er Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.
Les hva regjeringen sier Norge må gjøre for å oppnå bærekraftsmål nummer 9
Hva kan du gjøre?
Vær en bevisst forbruker
Støtt butikker, gründere og industri som tar hensyn til sosiale forhold, klima og natur, og en bærekraftig økonomi.
Doner gamle ting
Det er vanlig for oss å oppgradere de tekniske dingsene våre, men ofte fungerer de gamle fortsatt. Gi bort tingene du ikke bruker, sørg for at de blir gjenbrukt, eller best av alt – bruk opp tingene før du kjøper nytt.
Vær åpen og nysgjerrig
Vær åpen for nye løsninger som gjør verden til et bedre sted. Ta i bruk teknologi som gjør hverdagen vår mer bærekraftig, og hold deg oppdatert om ny teknologi og innovasjon. Vær nysgjerrig og lær deg noe nytt.
Start en bedrift
Hvis du har mulighet, kan du starte en bedrift, eller et prosjekt som produserer varer eller tjenester som støtter opp om bærekraftsmålene. Verden trenger kreativitet, ideer og innovasjon.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!