Infrastrukturen i eit samfunn er dei anlegga og systema som handlar om transport (vegar, jernbane, flyplassar, hamner), energi (straumnett, gassrøyrleidningar, oljeplattformer) og vatn (reinseanlegg, røyr, pumpestasjonar). I tillegg kjem også informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), som internett og digitale system, og organisatoriske system, som samfunnet sine prosedyrar, rutinar og planar.
For å styrkje ulike lands potensial for berekraftig utvikling, må utdanning og helsetilbod forbetrast, samstundes som det satsast meir på teknologi og vitskap.
Klikk på eit delmål for å lese meir om det under
-
Delmål 9.1)
Utvikle påliteleg, berekraftig og solid infrastruktur av høg kvalitet, inkludert regional og grensekryssande infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkomeleg pris og likeverdig tilgang for alle
-
Delmål 9.2)
Fremje inkluderande og berekraftig industrialisering og næringsutvikling, og innan 2030 auke industridelen av sysselsetjing og bruttonasjonalprodukt vesentleg, i tråd med forholda i dei respektive landa, og doble industridelen av sysselsetjing og bruttonasjonalprodukt i dei minst utvikla landa
-
Delmål 9.3)
Auke tilgangen til finansielle tenester, inkludert rimeleg kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særleg i utviklingsland, og styrkje posisjonen til desse bedriftene og integrere dei i verdikjeder og marknader
-
Delmål 9.4)
Innan 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli meir berekraftig, med meir effektiv bruk av ressursar og meir utstrekt bruk av reine og miljøvenlege teknologiformer og industriprosessar, der alle land gjer ein innsats etter eiga evne og eigen kapasitet
-
Delmål 9.5)
Styrkje vitskapleg forsking og oppgradere teknologien i næringslivssektorane i alle land, særleg i utviklingsland, mellom anna ved – innan 2030 – å stimulere til innovasjon, auke talet på tilsette (per million innbyggjarar) vesentleg innanfor forskings- og utviklingsverksemd og vesentleg auke løyvingane til offentleg og privat forsking og utvikling
-
Delmål 9.a)
Leggje til rette for berekraftig utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å auke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, dei minst utvikla landa, kystlause utviklingsland og små utviklingsøystatar
-
Delmål 9.b)
Støtte nasjonal utvikling av teknologi, forsking og innovasjon i utviklingsland, mellom anna ved å sikre politiske rammevilkår som fremjar mangfald i næringslivet og gjev handelsvarer ein meirverdi
-
Delmål 9.c)
Auke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi vesentleg og arbeide for at dei minst utvikla landa får allmenn og rimeleg tilgang til internett innan 2020
Korleis ligg verda an?
Sidan 2015 har verda gjort store framskritt i å byggje ut infrastruktur, utvikle industri og skape nye løysingar (innovasjon). Industriproduksjonen per person har auka, og fleire varer vert frakta med skip. Over halvparten av befolkninga i verda har no tilgang til 5G (det raskaste mobilnettet).
Likevel finst det framleis store skilnader mellom ulike delar av verda. Mange låginntektsland slit med å utvikle ein inkluderande og berekraftig industri.
For å nå berekraftsmål 9 må land investere meir i solid infrastruktur og forsking og utvikling. Små produsentar treng betre tilgang til finansiering, og fleire menneske må få rimeleg tilgang til internett og moderne teknologi.
- I 2023 vart 11,6 milliardar tonn varer transportert med skip, opp frå 6,2 milliardar tonn i 2000. Dette syner at sjøtransporten framleis spelar ei viktig rolle i verdshandelen.
- Låginntektsland har gått frå å eksportere mest råvarer til å bli viktige importørar og eksportørar av ferdige og halvferdige produkt. Deira andel av global sjøtransport auka frå 38 prosent i 2000 til 54 prosent i 2023.
- Kvar person bidreg meir til industriproduksjon enn før, med ein auke på 17,3 prosent frå 2015 til 2024. Industrien utgjer likevel framleis om lag same del av verdsøkonomien (16,5 prosent).
- Mellom 2015 og 2022 har talet på forskarar globalt auka med 4,3 prosent per år, med størst vekst i Aust- og Sør-Aust-Asia. Europa og Nord-Amerika har framleis flest forskarar per tusen innbyggjarar, medan Afrika sør for Sahara ligg langt etter.
Kjelde: FNs bærekraftsmålsrapport (2025)
Globale CO₂-utslepp frå forbrenning av fossilt brensel og industriprosessar nådde eit rekordnivå på 37,6 gigatonn i 2024. Samstundes har utbreiinga av rein energiteknologi avgrensa utsleppsveksten betydeleg; mellom 2019 og 2024 har solkraft, vindkraft, kjernekraft, elbilar og varmepumper hindra 2,6 gigatonn CO₂-utslepp kvart år.
Mellom 2006 og 2024 hadde berre litt under ein tredjedel av små industribedrifter tilgang til lån eller kreditt, noko som hemmar vekst. Små bedrifter i låginntektsland er særleg sårbare for økonomiske sjokk, og i Afrika sør for Sahara har berre 18 prosent tilgang til finansiering. Betre tilgang til lån og målretta politisk støtte kan hjelpe små bedrifter å vekse, sjølv i usikre tider.
Kjelde: FNs bærekraftsmålsrapport (2025)
Tilgang til internett og mobiltelefon
Internett er viktig for informasjon, utdanning, arbeid og kommunikasjon. Mange har framleis ikkje tilgang, og det står framleis mykje arbeid att for å redusere digitale skilnader globalt.
- I 2025 brukte om lag 6 milliardar menneske – omtrent tre fjerdedelar av verdas befolkning – internett. Om lag 2,2 milliardar menneske manglar framleis tilgang.
- Over halvparten av befolkninga i verda har tilgang til 5G-nettverk, men dekninga er framleis ujamn; 84 prosent har tilgang i høginntektsland mot berre 4 prosent i låginntektsland.
- 77 prosent av menn er på nettet, samanlikna med 71 prosent av kvinner. Kjønnsforskjellane minkar, bortsett frå i låginntektsland.
- Om lag 85 prosent av bybefolkninga bruker internett, mot 58 prosent i rurale område.
- Sjølv om prisnivået på mobilt bredband har gått ned, er det framleis utilgjengeleg for om lag 60 prosent av befolkninga i låg- og mellominntektsland.
Kjelde: ITU, Den internasjonale telekommunikasjonsunion (2025)
Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
Norge har ein godt utbygd infrastruktur innan vegar, energi og digital teknologi, og over 99 prosent av norske hushald har tilgang til 5G-nett. Samstundes er det ei betydeleg utfordring å sikre infrastrukturen mot naturhendingar som skred og flaum.
Næringslivet og industrien i Norge har over fleire år tilpassa seg i ei meir berekraftig retning.
I 2025 utgjorde elbilar 32 prosent av alle personbilar i landet, mot under fire prosent i 2016. Dette syner at straum gradvis tar over for bensin og diesel blant bilar i Norge.
Kjelder: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no) / SSB
Kva gjer Norge ikkje så bra?
Ei utfordring for Norge er å gjere industrien meir berekraftig og klimavenleg. Norge arbeider for å bli eit lågutsleppssamfunn innan 2050. For å få til dette, og for å lukkast med det såkalla grønne skiftet, må Norge investere meir i forsking og teknologi.
Sivilsamfunnsorganisasjonar peikar på at transport av varer i Norge må bli meir berekraftig, og at vi må bli flinkare til å utdanne spesialisert helsepersonell og forskarar i Norge.
Kjelde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Kva gjer Norge internasjonalt?
Noreg arbeider for å fremje berekraftsmål 9 gjennom å gi pengestøtte til FN og internasjonale utviklingsbankar, og gjennom å gi støtte og midlar til utbygging av infrastruktur, næringsutvikling og forsking i land i det globale sør.
Noreg støttar også Global Digital Compact, vedteke under FNs framtidstoppmøte i 2024. Dette er eit viktig rammeverk for internasjonalt samarbeid om digitale spørsmål, som internettforvaltning, regulering av teknologi og arbeidet for menneskerettar og likestilling.
Kjelde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Det er Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.
Les kva regjeringa seier Norge må gjere for å oppnå berekraftsmål nummer 9
Kva kan du gjere?
Ver ein bevisst forbrukar
Støtt butikkar, gründerar og industri som tar omsyn til sosiale forhold, klima og miljø, og ein berekraftig økonomi.
Doner gamle ting
Det er vanleg for oss å oppgradere dei tekniske dingsane våre, men ofte fungerer dei gamle framleis. Gje bort ting du ikkje bruker, sørg for at dei blir gjenbrukt, eller best av alt – bruk opp tinga før du kjøper nytt.
Ver open og nysgjerrig
Ver open for nye løysningar som gjer verda til ein betre stad. Ta i bruk teknologi som gjer kvardagen vår meir berekraftig, og hald deg oppdatert om ny teknologi og innovasjon. Ver nysgjerrig og lær deg noko nytt.
Start ei bedrift
Viss du har moglegheit, kan du starte ei bedrift, eller eit prosjekt som produserer varer eller tenester som støtter opp om berekraftsmåla. Verda treng kreativitet, ideer og innovasjon.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vaner og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.
Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!