Rent vann er kanskje den viktigste forutsetningen for god helse. Hele 1 av 4 personer i verden har ikke tilgang til trygge drikkevannskilder. Enda flere mangler toalett og ordentlige sanitære forhold.

Klikk på et delmål for å lese mer om det under

  • Delmål 6.1)

    Innen 2030 sørge for likeverdig tilgang til trygt drikkevann til en overkommelig pris for alle

  • Delmål 6.2)

    Innen 2030 sørge for tilgang til tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særlig vekt på behovene til jenter og kvinner og personer i utsatte situasjoner

  • Delmål 6.3)

    Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis

  • Delmål 6.4)

    Innen 2030 betydelig bedre utnyttelsen av vann i alle sektorer og sikre bærekraftig uttak av og tilgang til ferskvann for å avhjelpe vannmangel og i vesentlig grad redusere antall personer som rammes av vannmangel

  • Delmål 6.5)

    Innen 2030 innføre en integrert forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt

  • Delmål 6.6)

    Innen 2020 verne og gjenopprette vannrelaterte økosystemer, inkludert fjell, skoger, våtmarker, elver, vannførende bergarter og innsjøer.

  • Delmål 6.a)

    Innen 2030 utvide det internasjonale samarbeidet og støtten til å bygge opp kapasitet i utviklingsland innenfor virksomhet og programmer knyttet til vann- og sanitærforhold, blant annet teknologi for vannoppsamling, avsalting, effektiv bruk av vannressurser, behandling av avløpsvann, gjenvinning og ombruk

  • Delmål 6.b)

    Støtte og styrke lokalsamfunnenes medvirkning for å bedre forvaltningen av vann- og sanitærforhold

Tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er en grunnleggende menneskerett. Manglende tilgang til toalett og hygienefasiliteter er ikke bare krenkende for menneskers verdighet, men bidrar også til økt smittefare og spredning av alvorlige sykdommer.

Vann er avgjørende ikke bare for helse, men også for fattigdomsbekjempelse, matsikkerhet, fred, menneskerettigheter, økosystemer og utdanning. Det finnes tilstrekkelig med ferskvann i verden dersom vi forvalter ressursene på en bærekraftig måte. Likevel hindrer økonomiske utfordringer og manglende investeringer mange i å få tilgang. Klimaendringer og befolkningsvekst forsterker dessuten vannmangelen i flere regioner.

For å sikre alle tilgang til trygt og rimelig drikkevann innen 2030 må vi redusere vannforbruket, beskytte og restaurere eksisterende drikkevannskilder og investere i nye vann- og sanitæranlegg der behovet er størst.

Hvordan ligger verden an?

Vann er en begrenset ressurs som må deles mellom stadig flere mennesker og bruksområder. Å sikre alle tilgang til rent vann er avgjørende – både for menneskers overlevelse og for en bærekraftig utvikling.

Arbeidet med vann og sanitærforhold går fremover, men ikke raskt nok. Vannsystemer verden over er under press fra forurensning, vannmangel og svak forvaltning. I dag behandles bare 56 prosent av avløpsvannet fra husholdninger på en trygg måte, og flere regioner opplever kritisk vannmangel. Med dagens utvikling vil verden tidligst nå målet om bærekraftig vannforvaltning i 2049.

En kvinne bærer vann på et fat på hodet
I husstander som ikke har tilgang til drikkevann, er det ofte kvinner som får jobben med å hente vann. Foto: UN Photo/Ray Witlin

Tilgang til vann

Flere har fått tilgang til trygt drikkevann de siste årene. Mellom 2015 og 2024 økte andelen fra 68 til 74 prosent. Fremgangen er hovedsakelig begrenset til urbane områder, der tjenestetilbudet i større grad har holdt tritt med befolkningsveksten.

  • 2,2 milliarder mennesker manglet trygt drikkevann i 2024
  • 3,4 milliarder mennesker har ikke tilgang til gode sanitærløsninger
  • 1,7 milliarder mennesker mangler grunnleggende fasiliteter for håndvask hjemme
  • 646 millioner barn mangler grunnleggende hygienefasiliteter på skolen. Fremgangen må firedobles for å nå 2030-målene.

Konflikter kan ødelegge eller forstyrre vannforsyningssystemer og begrense tilgangen til trygt drikkevann. Forurensede vannkilder og manglende sanitæranlegg øker risikoen for vannbårne sykdommer. Samtidig er elver, innsjøer, våtmarker og grunnvann under økende press fra klimaendringer. Det setter vannressursene som milliarder av mennesker er avhengige av i fare.

Kilder: FNs bærekraftsmålrapport 2025 / UNESCO / UN-Water / UNICEF

Tall fra FN. Illustrasjon: FN-sambandet

Tilgang til toaletter

Flere mennesker har fått tilgang til trygge toaletter. I 2022 hadde 57 prosent av verdens befolkning – 4,6 milliarder mennesker – tilgang til trygt administrerte sanitærforhold. Men mange tvinges fortsatt til å gjøre fra seg utendørs. Dette øker risikoen for sykdom og utrygghet, særlig for kvinner og jenter.

Manglende eller dårlige sanitærforhold påvirker menneskers helse og livskvalitet, og hemmer både sosial og økonomisk utvikling. Konsekvensene kan være økt angst, risiko for seksuelle overgrep, og tapte muligheter for utdanning og arbeid. Dårlige sanitærforhold er også knyttet til spredning av sykdommer som kolera, dysenteri, tyfus, innvollsorminfeksjoner og polio.

Kilder: WHO og WHO/UNICEF

Hva må verden gjøre?

Vi trenger vann i alle deler av samfunnet – til personlig forbruk, matproduksjon, energi, varer og tjenester. Men vi er ikke i rute til å nå bærekraftsmål 6. Løsningene er i stor grad politiske, og må inkludere alle deler av samfunnet.

  • Mobilisere finansiering: Vi må sikre at det finnes nok midler til å bygge og vedlikeholde vann- og sanitæranlegg.
  • Ta i bruk innovative teknologier: Bruke nye løsninger og verktøy for å gjøre vannforvaltning mer effektiv og bærekraftig.
  • Styrke institusjoner: Gi myndigheter og organisasjoner bedre kapasitet til å planlegge, implementere og overvåke vann- og sanitærtjenester.
  • Fremme partnerskap: Skape samarbeid mellom offentlige aktører, private selskaper og lokalsamfunn for å finne felles løsninger.
  • Integrere vannforvaltning: Sørge for at vannforvaltning tas med i planlegging og beslutninger på tvers av sektorer og nivåer i samfunnet.

Kilde: FNs bærekraftsmålrapport 2025

En vannstasjon i Malakal, Sør-Sudan, gir rent vann til en økende lokalbefolkning. Tilfeller av diarésykdom har blitt redusert i byen Malakal på grunn av de nye rene vannforsyningene. Foto: UN Photo/Isaac Billy

Hva gjør Norge?

Hva gjør Norge bra?

I hovedsak har alle tilgang til rent vann, drikkevann, fasiliteter for personlig hygiene og gode toalettforhold i Norge. Vannkvaliteten er generelt god, men Norge har utfordringer knyttet til forurensing og rensing av avløpsvann.

Hva gjør Norge ikke så bra?

Norge må reparere gamle vannledninger og -nett slik at kvaliteten på drikkevannet holder seg god og rørene ikke lekker. I gjennomsnitt lekker nesten en tredjedel av produsert og renset drikkevann ut før det når forbrukeren. 

Videre kan vannforsyningssystemene i Norge være sårbare for uforutsette hendelser som flom, ekstremvær, og uønskede handlinger. Det trengs derfor gode beredskapsplaner, slik at det også kan leveres trygt drikkevann i krisesituasjoner.

Vi må gjøre mer for å beskytte skog, våtmarksområder, myrer og elver. I Norge er cirka 27 prosent av innsjøer, elver og kystvann forurenset eller skadet. 

Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)

Hva gjør Norge internasjonalt?

De utviklingsmessige konsekvensene av vannmangel er omfattende, og derfor høyt prioritert i norsk bistand. Norge støtter blant annet arbeid med kartlegging av dypt grunnvann i Somalia.

Kirkens Nødhjelp er den viktigste samarbeidspartneren for norske myndigheter når det gjelder vann, sanitær og hygiene. Under det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling arbeides det for å redusere utslipp av plastavfall til vassdrag i land i det globale sør.

Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)

Les hva regjeringen sier Norge skal gjøre for å oppnå bærekraftsmål nummer 6

Ferskvann
Ferskvann er en dyrebar ressurs som vi må ta bedre vare på. Foto: Harald Arlander/Unsplash

Hva kan du gjøre?

Bare det som skal i do, i do

Søppel som sanitærprodukter, kontaktlinser eller farlige kjemikalier og medisiner skal ikke skylles ned i toalettet. Renseanleggene klarer ikke samle opp alt, og det forurenser vann, hav og strender.

Velg miljøvennlig sminke og såpe

Mange av hygieneproduktene og vaskemidlene vi bruker inneholder stoffer som er skadelige for miljøet. Velg heller produkter som er sertifisert miljøvennlige. Unngå sminke og hårpleieprodukter som inneholder mikroplast. Du kan finne en oversikt her.

Miljøvennlig klesvask

Reduser utslippene dine av mikroplast fra klesvask ved å velge klær av nedbrytbare, naturlige fibre. Du kan også putte syntetiske klær i vaskeposen guppyfriend, som sørger for at mikroplasten fanges opp og ikke forsvinner ut i havet. Spar vann ved å velge korte vaskeprogram, og vask klærne sjeldnere. Mange flekker kan enkelt fjernes med en fuktig klut.

Plukk plast

Bli med på en ryddeaksjon i naturen, eller arranger en selv. Det ligger mye søppel i naturen, og mye av det ender opp i elver eller i havet om det ikke fjernes. Mye av plasten som havner i naturen er mikroplast.

Spar på vannet

Ta kortere dusjer, slå av vannet mens du pusser tennene i stedet for å la det renne, og reparer kraner som lekker. En kran som drypper kan lekke 11 000 liter vann i året!

Organiser deg

Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.

De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!