Reint vatn er kanskje den viktigaste føresetnaden for god helse. Heile 1 av 4 personar i verda har ikkje tilgong til trygge kjelder for drikkevatn. Enda fleire manglar toalett og ordentlige sanitære forhold.
Klikk på eit delmål for å lese meir om det under
-
Delmål 6.1)
Innan 2030 sørgje for likeverdig tilgang til trygt drikkevatn til ein overkomeleg pris for alle
-
Delmål 6.2)
Innan 2030 sørgje for tilgang til tilstrekkelege og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særleg vekt på behova til jenter og kvinner og personar i utsette situasjonar
-
Delmål 6.3)
Innan 2030 sørgje for betre vasskvalitet ved å redusere forureining, avskaffe avfallsdumping og mest mogleg avgrense utslepp av farlege kjemikaliar og materiale, halvere prosenten ubehandla spillvatn og i vesentleg grad auke gjenvinning og trygg ombruk på verdsbasis
-
Delmål 6.4)
Innan 2030 vesentleg betre utnyttinga av vatn i alle sektorar og sikre berekraftig uttak av og tilgang til ferskvatn for å bøte på vassmangel og i vesentleg grad redusere talet på personar som blir ramma av vassmangel
-
Delmål 6.5)
Innan 2030 innføre integrert forvaltning av vassressursar på alle nivå, mellom anna gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt
-
Delmål 6.6)
Innan 2020 verne og byggje opp att vassrelaterte økosystem, inkludert fjell, skogar, våtmarker, elvar, vassførande bergartar og innsjøar
-
Delmål 6.a)
Innan 2030 utvide det internasjonale samarbeidet og støtta til å byggje opp kapasitet i utviklingsland innanfor verksemd og program som er knytte til vass- og sanitærforhold, mellom anna teknologi for vassoppsamling, avsalting, effektiv bruk av vassressursar, behandling av avløpsvatn, gjenvinning og ombruk
-
Delmål 6.b)
Støtte og styrkje medverknad frå lokalsamfunn for å betre forvaltninga av vass- og sanitærforhold
Tilgang til reint vatn og gode sanitærforhold er ein menneskerett. Ikkje berre er det nedverdigande og ubehageleg å ikkje ha moglegheit til å gå på do, men det er også stor sjanse for spreiing av farlege sjukdommar når ein ikkje har moglegheita til å vareta god hygiene.
Vatn er ikkje berre viktig for helsa, men også for fattigdomsbekjemping, matsikkerheit, fred og menneskerettar, økosystem og utdanning. Det finnes nok ferskvatn i verda om vi forvaltar det på riktig måte, men økonomi og manglande investeringar står i vegen for at alle får tilgang. I tillegg fører klimaendringar og befolkningsvekst til at vassmangelen aukar fleire stadar.
For å sikre alle trygt og rimeleg drikkevatn innan 2030, må vi blant anna redusere vassforbruket, beskytte og restaurere dei drikkevatnkjeldene vi har og investere i nye vass- og sanitæranlegg i regionane kor dette manglar.
Korleis ligg verda an?
Vatn er ein begrensa ressurs som stadig må delast på fleire menneske og bruksområde. Å sikre at alle har tilgang til vatn er heilt avgjerande for vår overleving og for berekraftig utvikling.
Arbeidet med vatn og sanitærforhold går framover, men utviklinga går for sakte. Med kursen i dag, vil to milliardar menneske framleis leve utan trygt administrert drikkevatn i 2030. Tre milliardar vil mangle gode sanitæranlegg, og 1,4 milliardar vil mangle grunnleggjande hygienefasilitetar.
Tilgang til vatn
Fleire har fått tilgang til trygge kjelder for drikkevatn dei siste åra. Mellom 2015 og 2022 auka andelen som har tilgang til trygt drikkevatn frå 69 til 73 prosent. Men det er framleis rundt 2,2 milliardar menneske (27 prosent av den globale befolkninga) som manglar trygt drikkevatn. I tillegg er framgangen hovudsakeleg avgrensa til urbane område, der tenestetilbudet (så vidt) har heldt tritt med befolkningsveksten.
- Fire av fem menneske som manglar tilgang til grunnleggjande fasilitetar for drikkevatn, bur på landsbygda.
- 1,8 milliardar menneske manglar tilgang til drikkevatn heime, kor det i to av tre husstandar er kvinner som har hovudansvaret for å hente vatn.
- 2 milliardar menneske manglar tilgang til grunnleggjande fasilitetar for handvask.
- Berre 58 prosent av avlaupsvatnet fra hushaldningar blir reinsa forsvarleg før det blir sloppe ut igjen i naturen og miljøet.
Konfliktar kan forstyrre vassforsyningsystema, og hindre tilgangen til trygt drikkevatn. Forureinsa vasskjelder og manglande sanitæranlegg aukar risikoen for vassborne sjukdommar. I tillegg er elver, innsjøar, våtmarker og grunnvatn rundt om i verda under aukande press fra klimaendringar. Det set vasskjeldene som støttar milliardar av menneske i fare.
Kjelder: FNs bærekraftsmålrapport 2024 / UNESCO / UN-Water

Tilgang til toalett
Fleire har fått tilgang til trygge toalett. I 2022 hadde 57 prosent av befolkninga i verda (4,6 milliardar menneske) tilgang til trygt administrerte sanitærforhold. Men sjølv om det går framover, er det framleis 3,5 milliardar menneske som manglar tilgang til trygge toalett og gode sanitærforhold. 1,7 milliardar menneske manglar tilgang til heilt grunnleggjande toalettfasilitetar, som for eksempel latriner, og 494 millionar av dei går på do ute.
Dårlege sanitærforhold reduserer mennesket si velvære og sosiale og økonomiske utvikling, på grunn av påverknadar som angst, risiko for seksuelle overgrep og tapte moglegheiter for utdanning og arbeid. Dårlege sanitærforhold er også knytta til overføring av diaresjukdommar som kolera og dysenteri, tyfus, innvollsorminfeksjonar og polio.
Kjelder: WHO og WHO/UNICEF
Kva må verda gjere?
Vassforbruket i verda har auka med 600 prosent dei siste hundre åra, og aukar med rett under ein prosent i året. Vi treng vatn i alle delar av samfunnet – til personleg forbruk, matproduksjon, energi, varer og tenester.
Vi er ikkje i rute til å nå berekraftsmål 6. Løysningane er i stor grad politiske og må inkludere alle delar av samfunnet.
- Vi må investere meir i teknologi som hjelper oss å spare og utnytte vatnet meir effektivt, reinseanlegg og gjenbruk av vatn.
- Vi må ta i bruk meir datadrivne avgjerder, inkludert KI, og samarbeide på tvers av sektorar. Ei meir berekraftig forvalting av vatn krev koordinert global handling.
- Landbruket og energiproduksjon treng mykje vatn. Nye løysningar kan gjere ein skilnad.
- Å stoppe klimaendringane er viktig for å beskytte vassressursane, og vi må verne om våtmarksområde, elver, innsjøar og vassbaserte økosystem.
- Finansiering av vass- og avlaupssystem i lavinntektsland er viktig for å sikre trygt drikkevatn og toalett til alle.
Kjelde: FNs bærekraftsmålrapport 2024

Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
I hovudsak har alle tilgang til reint vatn til drikke, personleg hygiene og gode toalettforhold i Norge. Vasskvaliteten er god, men Norge har utfordringar knytta til forureining og reinsing av avlaupsvatn.
Kva gjer Norge ikkje så bra?
Norge må reparere gamle vassleidningar og -nett slik at kvaliteten på drikkevatnet held seg god og røra ikkje lekk. I gjennomsnitt lekk 30 prosent av vatnet ut før det når forbrukaren. Det same gjeld gamle kloakkavlaup. Norge må og få betre kjelder for reservevatn.
Vi må gjere meir for å verne våtmarksområde, myrer og økosystem med ferskvatn. I Norge er cirka 25 prosent av innsjøar, elver og kystvatn forureinsa eller skada.
Kva gjer Norge internasjonalt?
I 2020 brukte Norge rundt 100 millionar kroner på vass- og avlaupsanlegg i lavinntektsland og land i det globale sør. Vi hjalp kriseramma menneske i tolv land med tilgang til vatn og toalett.
Kjelde: Norges statusrapport om berekraftsmåla (2021)
Les kva regjeringa seier Norge skal gjere for å oppnå berekraftsmål nummer 6

Kva kan du gjere?
Berre det som skal i do, i do
Søppel som sanitærprodukt, kontaktlinser eller farlege kjemikaliar og medisinar skal ikkje skyljast ned i toalettet. Reinseanlegga klarar ikkje samle opp alt, og det forureinar vatn, hav og strender.
Vel miljøvenleg sminke og såpe
Mange av hygieneprodukta og vaskemidla vi bruker inneheld stoff som er skadelege for miljøet. Vel heller produkt som er sertifisert miljøvenlege. Unngå sminke og hårpleieprodukt som inneheld mikroplast. Du kan finne ei oversikt her.
Miljøvenleg klesvask
Reduser utsleppa dine av mikroplast frå klesvask ved å velje klede av nedbrytelege, naturlege fibre. Du kan og putte syntetiske klede i vaskeposen guppyfriend, som sørgjer for at mikroplasten blir fanga opp og ikkje forsvinn ut i havet. Spar vatn ved å velje korte vaskeprogram, og vask kleda sjeldnare. Mange flekkar kan enkelt bli fjerna med ein fuktig klut.
Plukk plast
Bli med på ein ryddeaksjon i naturen, eller arranger ein sjølv. Det ligg mykje søppel i naturen, og mykje av det endar opp i elver eller i havet om det ikkje blir fjerna. Mykje av plasten som hamnar i naturen er mikroplast.
Spar på vatnet
Ta kortare dusjar, slå av vatnet mens du pussar tennene i staden for å la det renne, og reparer kraner som lekk. Ei kran som dryp kan lekke 11 000 liter vatn i året!
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vaner og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.
Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!